Sorg

[AnonymBruker]

Jeg har aldri opplevd ordentlig sorg før. Derfor spør jeg om det jeg opplever er en sorgreaksjon eller om jeg må forvente å ha det slik når jeg brått har mistet noen som betydde «alt» for meg. 

- masse tanker som bla handler om ting jeg skulle gjort annerledes, og masse anger 

- vissen og nummen i hele kroppen som kommer og går, innimellom føler jeg at jeg vil besvime 

- kvalm 

- ingen matlyst, spiser lite (men drikker mye), gått ned en kg på to døgn (jeg er stor)

- urolig i magen, går på do hver halvtime 

- sover dårlig, våkner stadig, sliten

- bøyer av tårer som kommer og går 

- og selvsagt savn  

Anonymkode: 08a9f...ee2

[Glitter]

Alt dette kan man kjenne på ved dyp sorg/tap. Også om vedkommende fortsatt lever, men at det feks er et samlivsbrudd. 

Sorgen vil nok alltid være der, og savnet etter den døde. Men det blir lettere å bære med tiden. Plutselig en dag oppdager du at du har hatt en normal dag uten å føle at du drukner. Du vil klare å vende blikket mer utover. Sorgen blir noe du lever med, men som ikke lenger dominerer hvert minutt av hver dag. 

❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har aldri opplevd ordentlig sorg før. Derfor spør jeg om det jeg opplever er en sorgreaksjon eller om jeg må forvente å ha det slik når jeg brått har mistet noen som betydde «alt» for meg. 

- masse tanker som bla handler om ting jeg skulle gjort annerledes, og masse anger 

- vissen og nummen i hele kroppen som kommer og går, innimellom føler jeg at jeg vil besvime 

- kvalm 

- ingen matlyst, spiser lite (men drikker mye), gått ned en kg på to døgn (jeg er stor)

- urolig i magen, går på do hver halvtime 

- sover dårlig, våkner stadig, sliten

- bøyer av tårer som kommer og går 

- og selvsagt savn  

Anonymkode: 08a9f...ee2

Alt du nevner er helt normalt. Gi det tid og fortsett med hverdagen. Gråt og latter omhverandre er god medisin

Anonymkode: b1fe3...65c

[Vhanja]

Jeg erfarte mye av dette da min far døde. Den første uken tror jeg at jeg spiste noen få brødskiver, bare. Jeg kjente sult, men syntes det å spise var for trivielt i forhold til hva jeg gikk gjennom.

Bøyer av tårer og savn hele tiden. Og i perioder dissosiasjon hvor jeg følte at jeg så på en film, at det ikke skjedde med meg.

 

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Jeg fikk høre at jeg bader i følelser, og det gjorde vondt å høre midt oppe i alt. Men det er kanskje det jeg gjør, kanskje vedkommede hadde rett. Og at jeg bare skal fortsette å ta meg sammen og slutte å overreagere. For det kan være jeg rett og slett overreagerer. Jeg prøver imidlertid å ta meg sammen hele tiden, måtte det på jobb i går også for å klare å gjennomføre jobben min og komme gjennom dagen.

Det er kanskje sånn man takler sorg, ta seg samnen og ikke bade i følelser,jeg vet ikke. Har aldri opplevd ekte sorg før. Men det gjør ikke noe om jeg fortsetter å rase ned i vekt, jeg slanket meg allerede fra før, så jeg prøver å se det positive i det midt oppi det hele. 

Anonymkode: 08a9f...ee2