Gå til innhold

Sorg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har aldri opplevd ordentlig sorg før. Derfor spør jeg om det jeg opplever er en sorgreaksjon eller om jeg må forvente å ha det slik når jeg brått har mistet noen som betydde «alt» for meg. 

- masse tanker som bla handler om ting jeg skulle gjort annerledes, og masse anger 

- vissen og nummen i hele kroppen som kommer og går, innimellom føler jeg at jeg vil besvime 

- kvalm 

- ingen matlyst, spiser lite (men drikker mye), gått ned en kg på to døgn (jeg er stor)

- urolig i magen, går på do hver halvtime 

- sover dårlig, våkner stadig, sliten

- bøyer av tårer som kommer og går 

- og selvsagt savn  

Anonymkode: 08a9f...ee2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Alt dette kan man kjenne på ved dyp sorg/tap. Også om vedkommende fortsatt lever, men at det feks er et samlivsbrudd. 

Sorgen vil nok alltid være der, og savnet etter den døde. Men det blir lettere å bære med tiden. Plutselig en dag oppdager du at du har hatt en normal dag uten å føle at du drukner. Du vil klare å vende blikket mer utover. Sorgen blir noe du lever med, men som ikke lenger dominerer hvert minutt av hver dag. 

❤️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har aldri opplevd ordentlig sorg før. Derfor spør jeg om det jeg opplever er en sorgreaksjon eller om jeg må forvente å ha det slik når jeg brått har mistet noen som betydde «alt» for meg. 

- masse tanker som bla handler om ting jeg skulle gjort annerledes, og masse anger 

- vissen og nummen i hele kroppen som kommer og går, innimellom føler jeg at jeg vil besvime 

- kvalm 

- ingen matlyst, spiser lite (men drikker mye), gått ned en kg på to døgn (jeg er stor)

- urolig i magen, går på do hver halvtime 

- sover dårlig, våkner stadig, sliten

- bøyer av tårer som kommer og går 

- og selvsagt savn  

Anonymkode: 08a9f...ee2

Alt du nevner er helt normalt. Gi det tid og fortsett med hverdagen. Gråt og latter omhverandre er god medisin

Anonymkode: b1fe3...65c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg erfarte mye av dette da min far døde. Den første uken tror jeg at jeg spiste noen få brødskiver, bare. Jeg kjente sult, men syntes det å spise var for trivielt i forhold til hva jeg gikk gjennom.

Bøyer av tårer og savn hele tiden. Og i perioder dissosiasjon hvor jeg følte at jeg så på en film, at det ikke skjedde med meg.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Tusen takk for svar. Jeg fikk høre at jeg bader i følelser, og det gjorde vondt å høre midt oppe i alt. Men det er kanskje det jeg gjør, kanskje vedkommede hadde rett. Og at jeg bare skal fortsette å ta meg sammen og slutte å overreagere. For det kan være jeg rett og slett overreagerer. Jeg prøver imidlertid å ta meg sammen hele tiden, måtte det på jobb i går også for å klare å gjennomføre jobben min og komme gjennom dagen.

Det er kanskje sånn man takler sorg, ta seg samnen og ikke bade i følelser,jeg vet ikke. Har aldri opplevd ekte sorg før. Men det gjør ikke noe om jeg fortsetter å rase ned i vekt, jeg slanket meg allerede fra før, så jeg prøver å se det positive i det midt oppi det hele. 

Anonymkode: 08a9f...ee2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...