En innstendig oppfordring

[frosken]

Sokk skrev (4 minutter siden):

Jeg vil bare legge til en nyanse her og det er at det er forskjeller mellom kritiske kommentarer og edder og galle. En ting er å utfordre og å komme med konstruktiv (krass eller ikke krass - det kommer kanskje an på øyet som ser) kritikk eller tilbakemeldinger. Men jeg ser også kommentarer fra ulike AB som f.eks er veldig raske til å diagnostisere folk med eupf (jepp, jeg har fått noen eupf-diagnoser på DOL jeg også), og samtidig fyre av en masse fordommer mot denne pasientgruppen, være svært bitre for at andre får (mer?) hjelp i psykiatrien, og ikke tilpasse aggressiviteten i innleggene i det hele tatt selv om den de addresserer fremstår som trolig psykotisk.

Det finnes en mellomting mellom å være en strikkedame (har møtt dem og blitt svært provosert over deres eksistens) og å være direkte slem. Jeg opplever overhodet ikke at du rammes av kritikken mot sistnevnte gruppe, @frosken Jeg har jo selv snakket om at jeg har opplevd kritikk fra deg som for hard inne i dagbokforumet, men det har også med kontekst og personlig sårbarhet for kritikk å gjøre. Det betyr ikke at jeg mener at man på DOL bare skal stryke hunden med hårene hele tiden. Men enkelte kommentarer (ofte fra AB, men det finnes unntak) fremstår faktisk som direkte ondsinnede, og jeg klarer ikke å se at de er skrevet ut fra et ønske om å hjelpe den de angriper. Det er denne typen dårlig oppførsel jeg håper vi kan unngå.

Jeg tror alle er enige i at ondsinnede kommentarer er uønsket. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (6 minutter siden):

Jeg tror alle er enige i at ondsinnede kommentarer er uønsket. 

Men så er det noe med å seg selv.
Noen av de som kommer med sleivspark, krasse kommentarer, mener selv at de er tøffe og gir ærlige og konstruktive tilbakemeldinger.
Jeg synes @ISW kommer med mange kloke betrakninger. Dette er et forum som er åpent for alle, ikke et behandlingstilbud.

Anonymkode: a31ed...e76

[AnonymBruker]

Visste ikke at man måtte være psykolog eller psykiater for å svare på nettforum. Det blir for dumt. 

Anonymkode: a2dd6...71a

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men så er det noe med å seg selv.
Noen av de som kommer med sleivspark, krasse kommentarer, mener selv at de er tøffe og gir ærlige og konstruktive tilbakemeldinger.
Jeg synes @ISW kommer med mange kloke betrakninger. Dette er et forum som er åpent for alle, ikke et behandlingstilbud.

Anonymkode: a31ed...e76

Men slike eventuelle sleivspark blir nesten alltid kommentert av andre, det er sjelden ingen andre evt. korrigerer om noe er ugreit. Og nettopp fordi dette er et forum som er åpent for alle, så mener jeg at helt ulike typer kommentarer er ok, ikke bare de som er åpenbart kun støttende. 

Et annet moment som jeg ikke tror er nevnt hittil, er også at noen blir tryggere av å kun få støtte, mens andre blir tryggere av realistiske motforestillinger. Folk er ulike, både de som beskriver et problem og de som kommenterer - og det er dette jeg mener er bra med forumet. 

 

[Emoji]

For min del opplever jeg også at det ligger mye omsorg i motforestillinger. Litt støtte liker og trenger jeg også, men det har noe med balansegang å gjøre, som jeg for min del synes er så bra med frosken. Hun gir både støtte og motforestillinger - og da føler jeg meg trygg.

Jeg opplever det også som omsorg at hun står i det og gir meg motforestillinger, for jammen har jeg reagert med sinne mot hennes motforestillinger også - og hun kunne bare trukket seg tilbake, noe hun ikke gjør. Hun har et genuint ønske om å hjelpe på den måten, hun oppriktig bryr seg. 

For mye støtte eller stryking med hårene gjør at jeg føler meg svakere, og det gjør at jeg blir værende i en slags offerrolle og stående på stedet hvil uten endring 🙈

Men som sagt, en mellomting gjør meg trygg. Men det er meg. Folk er forskjelllge. Og det finnes mange sjeler her inne som har hjulpet meg. 

Endret 14. september av Emoji

[Trinity80]

Det er forskjell på å ønske å være likt og ønske å være verdsatt. Noen ganger er det helt innafor å komme med innspill som er dårlig likt, men som blir verdsatt.

Dette er ett åpent nettforum hvor alle innspill og alle brukere med alle nyansene bør være velkomment. Å etterstrebe ett ekkokammer har de færreste av oss behov for, vi er alle her av en grunn. 

[AnonymBruker]

motiva2 skrev (14 timer siden):

Jeg tviler ikke på at noens smerte er reell. Har vært alvorlig deprimert og suicidal selv. Lurer mer på om det aldri er lov å si " jeg skjønner at du har det fryktelig,  men måten du oppfører deg på nå går ut over barna dine ". Dette er bare et eksempel! 

 

ISW skrev (14 timer siden):

Den er vanskelig. Jeg tror det må vurderes fra tilfelle til tilfelle.

Aktuelle momenter er jo om dette vil bidra til bedring, eller legge mer stein på skuldrene til vedkommende? Det må man nesten tenke litt på ut fra situasjonen?

 

nachnoo skrev (14 timer siden):

Ja, men likevel bør det påpekes. 

 

motiva2 skrev (14 timer siden):

Kanskje,  men man blir veldig selvsentrert når man har det så vondt. Jeg tenker at ingen kan klandres for hvordan de har det, men atferden kan man i visse tilfeller forbedre . Igjen, dette er bare et eksempel!

 

ISW skrev (13 timer siden):

Uansett er det verdt å merke seg at de fleste her har et brevsprekkperspektiv. Vi vet ikke hvor (eventuelt) selvmordstruet en annen er, og vi kjenner ikke hele historien. Er det da riktig å gi strenge tilbakemeldinger basert på at vi kjenner vedkommende såpass dårlig? Et retorisk spørsmål, men jeg tar sjelden den sjansen lengre, for min egen del. 

Vet ikke hva som er riktig, men vil ikke en slik påpeking til feil person til feil tidspunkt raskt  føre til at personen tenker at siden han/hun er så dårlig forelder, er det best for barna at han/hun dør (og derfor utfører selvmord)? At påpekingen ikke motiverer, men bidrar til feil beslutning hos en person som har mistet troen på seg selv og håp om endring? Jeg som ukyndig, ville i hvert fall vært redd for det, hvis jeg visste at jeg snakket med en selvmordstruet person. 

Anonymkode: c02d3...7d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

 

 

 

Vet ikke hva som er riktig, men vil ikke en slik påpeking til feil person til feil tidspunkt raskt  føre til at personen tenker at siden han/hun er så dårlig forelder, er det best for barna at han/hun dør (og derfor utfører selvmord)? At påpekingen ikke motiverer, men bidrar til feil beslutning hos en person som har mistet troen på seg selv og håp om endring? Jeg som ukyndig, ville i hvert fall vært redd for det, hvis jeg visste at jeg snakket med en selvmordstruet person. 

Anonymkode: c02d3...7d4

Det tenker jeg kommer helt ann på personen og situasjonen. Dersom dette er langvarig gjennom flere år med dårlige valg så er det helt innafor å påpeke og komme med ansvarliggjøring. Og ihvertfall når det kommer til barn så tenker jeg man skal jo alltid tenke på barnas beste. Å ruse seg f. Eks er ens eget valg og syns ikke at andre forumbrukere skal støtte oppunder rusbruk og det er ikke sånn barn skal vokse opp med. 

Anonymkode: 3bf6f...cdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det tenker jeg kommer helt ann på personen og situasjonen. Dersom dette er langvarig gjennom flere år med dårlige valg så er det helt innafor å påpeke og komme med ansvarliggjøring. Og ihvertfall når det kommer til barn så tenker jeg man skal jo alltid tenke på barnas beste. Å ruse seg f. Eks er ens eget valg og syns ikke at andre forumbrukere skal støtte oppunder rusbruk og det er ikke sånn barn skal vokse opp med. 

Anonymkode: 3bf6f...cdd

Jeg tenkte ikke rusbruk her, eller andre alvorlige problemstillinger, der jeg i større grad hadde turt å si "tenk på barna dine", men ansvarliggjøring av suicidal person, altså relatert til topic/trådstart. Jeg ville vært redd for at det skulle tippe feil vei for personen om jeg skulle ha sagt dette i en slik situasjon. 

Anonymkode: c02d3...7d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Det tenker jeg kommer helt ann på personen og situasjonen. Dersom dette er langvarig gjennom flere år med dårlige valg så er det helt innafor å påpeke og komme med ansvarliggjøring. Og ihvertfall når det kommer til barn så tenker jeg man skal jo alltid tenke på barnas beste. Å ruse seg f. Eks er ens eget valg og syns ikke at andre forumbrukere skal støtte oppunder rusbruk og det er ikke sånn barn skal vokse opp med. 

Anonymkode: 3bf6f...cdd

Det er vel ingen forumbrukere som støtter oppunder rusbruk. De fleste tar avstand fra det.
Når det gjelder ansvarliggjøring er jeg enig. Man kan få hjelp men den største jobben må man gjøre selv.

Anonymkode: a31ed...e76