Jeg blir behandlet som om jeg er dum hver dag..

[AnonymBruker]

Av mannen min. Idag var kommentaren, fordi jeg ikke visste hva «flossing» var (det var et program på tv som inneholdt dette uttrykket og som jeg aldri har hørt om». 

Svaret var (og i en som vanlig nedlatende tone og ansiktsutrykk): «herregud, vet du ikke hva det er?». 

Vi spiste middag da det skjedde. Da vi var ferdige og jeg takket for maten sa jeg «jeg blir så lei meg når du behandler meg som om jeg er dum». Han svarte som vanllg ikke på det.

Selv er han meget kunnskapsrik og sitter og gjør narr av de som svarer på quizer eller andre ting når de svarer feil eller dummer seg ut eller gjør ting han blir flau av. 

Jeg har tatt det opp så mange ganger, men jeg blir ikke hørt. 

Jeg har vært så lei meg idag, pga andre ting. I tillegg er jeg ikke i form fra før. Jeg er ganske langt nede for tiden. Og så måtte jeg nok en gang finne meg i dette på toppen av det hele. 

Tålmodigheten min er i ferd med å ta slutt. Jeg er SÅ snill mot han og sier aldri stygge ting til han, mens jeg må finne meg i ett eller annet dritt fra hans munn hver dag. Jeg har ikke gjort han noe som helst. 

Jeg vet at jeg mangler masse kunnskap. Og jeg har så lyst til å slenge i trynet på han at jeg er kunnskapsløs fordi i stedet for å få med meg hva lærerne sa på skolen så var jeg fjern i min egen verden og bekymret for at mamma ble voldtatt, drept, skadet eller misbandlet når jeg ikke passet på henne. Men jeg gjør det ikke. Så hvordan skal jeg nå inn til han? Han får meg til å føle meg lite verdt på den måten, en han bare kan tråkke på.

Jeg er snill mot alle. Også han. Men jeg tror ikke det spiller noen rolle for de som har behandlet meg dårlig. Jeg er så lite verdt at jeg fortjener å ha det vondt, selv om jeg er snill. Det er sånn jeg føler det. Jeg har blitt dårlig behandlet av så mange gjennom hele livet at jeg sliter med å tro på at jeg ikke er lite verdt. Jeg vet det kan høres ut som at jeg overdriver eller overreagerer, men det er dessverre sant. 

Anonymkode: 4aabf...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Av mannen min. Idag var kommentaren, fordi jeg ikke visste hva «flossing» var (det var et program på tv som inneholdt dette uttrykket og som jeg aldri har hørt om». 

Svaret var (og i en som vanlig nedlatende tone og ansiktsutrykk): «herregud, vet du ikke hva det er?». 

Vi spiste middag da det skjedde. Da vi var ferdige og jeg takket for maten sa jeg «jeg blir så lei meg når du behandler meg som om jeg er dum». Han svarte som vanllg ikke på det.

Selv er han meget kunnskapsrik og sitter og gjør narr av de som svarer på quizer eller andre ting når de svarer feil eller dummer seg ut eller gjør ting han blir flau av. 

Jeg har tatt det opp så mange ganger, men jeg blir ikke hørt. 

Jeg har vært så lei meg idag, pga andre ting. I tillegg er jeg ikke i form fra før. Jeg er ganske langt nede for tiden. Og så måtte jeg nok en gang finne meg i dette på toppen av det hele. 

Tålmodigheten min er i ferd med å ta slutt. Jeg er SÅ snill mot han og sier aldri stygge ting til han, mens jeg må finne meg i ett eller annet dritt fra hans munn hver dag. Jeg har ikke gjort han noe som helst. 

Jeg vet at jeg mangler masse kunnskap. Og jeg har så lyst til å slenge i trynet på han at jeg er kunnskapsløs fordi i stedet for å få med meg hva lærerne sa på skolen så var jeg fjern i min egen verden og bekymret for at mamma ble voldtatt, drept, skadet eller misbandlet når jeg ikke passet på henne. Men jeg gjør det ikke. Så hvordan skal jeg nå inn til han? Han får meg til å føle meg lite verdt på den måten, en han bare kan tråkke på.

Jeg er snill mot alle. Også han. Men jeg tror ikke det spiller noen rolle for de som har behandlet meg dårlig. Jeg er så lite verdt at jeg fortjener å ha det vondt, selv om jeg er snill. Det er sånn jeg føler det. Jeg har blitt dårlig behandlet av så mange gjennom hele livet at jeg sliter med å tro på at jeg ikke er lite verdt. Jeg vet det kan høres ut som at jeg overdriver eller overreagerer, men det er dessverre sant. 

Anonymkode: 4aabf...a07

Jeg tror deg! Ville bare sende deg en klem. Jeg har det på samme måte. Det er dessverre slik at ganske mange får en maktfølelse av å tråkke på andre. Og sånne som deg og meg, som er snille og sliter med å sette grenser, er perfekte ofre. 

Anonymkode: 0ebce...dcb

[AnonymBruker]

Kanskje dere begynner å miste kjemien i forholdet?

Det er noen ganger det skjer. 

Når jeg leser her ser det ut til har du hatt det veldig vanskelig fra starten av. Det kan bidra til negative leveregler. Det er noen ting jeg har lært av psykologen min, hvordan man ser på seg selv og andre osv har mye med det å gjøre. 

Kanskje du burde begynne hos en psykolog?

Du behøver jo ikke si det til mannen din. 

Ønsker deg all lykke til. Jeg håper du tar kontakt med en psykolog ❤️❤️❤️

Anonymkode: 9b01b...f7b

[AnonymBruker]

Hva tenker du om det jeg skrev? 

Anonymkode: 9b01b...f7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva tenker du om det jeg skrev? 

Anonymkode: 9b01b...f7b

Jeg driver og tenker på det. 

Anonymkode: 4aabf...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Jeg driver og tenker på det. 

Anonymkode: 4aabf...a07

På dps er ventetiden tre måneder, virker jo som du har mye du trenger hjelp med. Best å oppsøke lege med engang. 

Anonymkode: 9b01b...f7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

På dps er ventetiden tre måneder, virker jo som du har mye du trenger hjelp med. Best å oppsøke lege med engang. 

Anonymkode: 9b01b...f7b

Jeg pleier å tenke gjennom svar jeg får før jeg responderer. Men takk for ditt og de andre sitt svar til meg. 

Anonymkode: 4aabf...a07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Av mannen min. Idag var kommentaren, fordi jeg ikke visste hva «flossing» var (det var et program på tv som inneholdt dette uttrykket og som jeg aldri har hørt om». 

Svaret var (og i en som vanlig nedlatende tone og ansiktsutrykk): «herregud, vet du ikke hva det er?». 

Vi spiste middag da det skjedde. Da vi var ferdige og jeg takket for maten sa jeg «jeg blir så lei meg når du behandler meg som om jeg er dum». Han svarte som vanllg ikke på det.

Selv er han meget kunnskapsrik og sitter og gjør narr av de som svarer på quizer eller andre ting når de svarer feil eller dummer seg ut eller gjør ting han blir flau av. 

Jeg har tatt det opp så mange ganger, men jeg blir ikke hørt. 

Jeg har vært så lei meg idag, pga andre ting. I tillegg er jeg ikke i form fra før. Jeg er ganske langt nede for tiden. Og så måtte jeg nok en gang finne meg i dette på toppen av det hele. 

Tålmodigheten min er i ferd med å ta slutt. Jeg er SÅ snill mot han og sier aldri stygge ting til han, mens jeg må finne meg i ett eller annet dritt fra hans munn hver dag. Jeg har ikke gjort han noe som helst. 

Jeg vet at jeg mangler masse kunnskap. Og jeg har så lyst til å slenge i trynet på han at jeg er kunnskapsløs fordi i stedet for å få med meg hva lærerne sa på skolen så var jeg fjern i min egen verden og bekymret for at mamma ble voldtatt, drept, skadet eller misbandlet når jeg ikke passet på henne. Men jeg gjør det ikke. Så hvordan skal jeg nå inn til han? Han får meg til å føle meg lite verdt på den måten, en han bare kan tråkke på.

Jeg er snill mot alle. Også han. Men jeg tror ikke det spiller noen rolle for de som har behandlet meg dårlig. Jeg er så lite verdt at jeg fortjener å ha det vondt, selv om jeg er snill. Det er sånn jeg føler det. Jeg har blitt dårlig behandlet av så mange gjennom hele livet at jeg sliter med å tro på at jeg ikke er lite verdt. Jeg vet det kan høres ut som at jeg overdriver eller overreagerer, men det er dessverre sant. 

Anonymkode: 4aabf...a07

hvorfor er du sammen med ham?

Anonymkode: 78657...a6c

[AnonymBruker]

Veldig leit at du blir behandlet sånn. Det å ha lite kunnskap om ting er ikke ensbetydende med å være dum. Det har ikke noe med den grunnleggende IQ å gjøre. 

Kan du prøve å ta et skritt tilbake og se det hele utenfra: Det er han som driter seg ut ved å oppføre seg sånn. Han er kanskje boksmart, men han er dum på dette området. 

Du er ikke lite verdt, men du har fått din følelse av liten verdi pga livets omstendigheter. Du vokste opp under forferdelige forhold, men du fortjener å ha det godt nå ❤️ Kanskje du kan prøve å bare la det han sier "gå inn det ene øret og ut det andre"? Prøve å ignorere det når han sier sånne ting? Det nytter jo tydeligvis ikke å snakke til han om det, så du får nok ikke forandret ham. Da kan du kanskje i stedet prøve å forandre hvordan du forholder deg til det? Vet det ikke er lett. Jeg har også en mann som oppfører seg dårlig mot meg til stadighet. Han ler hånlig av meg og snakker til meg som om jeg var dum. Ikke bestandig, men ofte nok. 

Klem 

 

Anonymkode: e9b2b...b9e