Å arbeide versus å ikke arbeide som deprimert

[AnonymBruker]

Jeg har vært gjennom alvorlig depresjon og var da ikke i stand til å arbeide (langvarig innlagt). Er nå moderat deprimert og jobber deltid. Det har til tider vært fryktelig utfordrende å skulle stå i jobb når jeg har vært svært langt nede, men jeg har stått i det. Jeg er allikevel veldig glad/takknemlig for at fagpersoner rundt meg har motivert/presset meg til å jobbe fordi det faktisk gir meg bedre helse, glede og mestring. Hvordan er det for andre som er syke med depresjon?

Anonymkode: ff3d6...f35

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet redusert i flere år på grunn av depresjon. De gangene jeg har gått ned i en alvorlig depresjon, har jeg ikke kunnet jobbe og også vært innlagt.

Er enig med deg i at det kan være fryktelig tøft å stå i, men jeg tror også at det "holder meg oppe". Alternativet hadde vært å gjemme meg under dyna hele dagen, det er jo det jeg egentlig vil. Det viktigste tror jeg er å finne en balansegang, jeg hadde nok for eksempel ikke klart å jobbe 100%. 

Anonymkode: efaa5...20e

[Gjest Emoji]

For meg ble jobb medisin da jeg var alvorlig deprimert, og det er det fortsatt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vært gjennom alvorlig depresjon og var da ikke i stand til å arbeide (langvarig innlagt). Er nå moderat deprimert og jobber deltid. Det har til tider vært fryktelig utfordrende å skulle stå i jobb når jeg har vært svært langt nede, men jeg har stått i det. Jeg er allikevel veldig glad/takknemlig for at fagpersoner rundt meg har motivert/presset meg til å jobbe fordi det faktisk gir meg bedre helse, glede og mestring. Hvordan er det for andre som er syke med depresjon?

Anonymkode: ff3d6...f35

Å jobbe er en del av behandlingen i seg selv. Å ha rutiner og få fokuset over på noe som gir mestring og gleder gjør at man normaliserer hverdagen. Jeg synes jobb er veldig godt når jeg har slitt og begynner å få det bedre. Da er jobben det som skal til for å få meg opp igjen 

Anonymkode: 66eb1...ac7

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Å jobbe er en del av behandlingen i seg selv. Å ha rutiner og få fokuset over på noe som gir mestring og gleder gjør at man normaliserer hverdagen. Jeg synes jobb er veldig godt når jeg har slitt og begynner å få det bedre. Da er jobben det som skal til for å få meg opp igjen 

Anonymkode: 66eb1...ac7

Hva om en har en jobb som krever på mye hjernekapasitet at du ikke klarer få gjort noe når du er deprimert?

Anonymkode: f1fde...8a8

[Gjest Adeie]

Jobbet ikke når jeg var deprimert. 

[Gjest Adeie]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hva om en har en jobb som krever på mye hjernekapasitet at du ikke klarer få gjort noe når du er deprimert?

Anonymkode: f1fde...8a8

Jeg jobbet med utviklingshemmede. Man kan ikke gå 50% inn i en slik jobb. Der må hode være med for å gi de en flott dag. De fortjener ikke å ha noen som ikke klarer å bedre hverdagen deres.

[krøll9]

Uten rutiner er jeg helt lost som deprimert. Men det kan komme et punkt der ingenting går. Det er ikke lett å vite akkurat når det punktet er kommet men når jeg føler det også går utover dem jeg jobber med og sammen med, da har jeg måttet gi opp en stund. Da har det vært ned i en verre dump innen det har gått oppover igjen. Å være 100% sykemeldt har vært dårlig for meg når jeg har vært det, men så finnes det grenser for hvilke form man kan stille opp på jobb mentalt i. Ikke lett det der.