Vennskap med psykisk syk kvinne.

[AnonymBruker]

Vel jeg har fått kontakt med ei kvinne på rundt 50 år. Jeg er få år yngre enn henne og er selv kvinne. Men jeg merker på henne at hun sliter noe psykisk. Jeg har prøvd å spørre henne om hun har diagnoser. Hun svarer at hun ikke vil snakke om det, fordi det ligger bak henne. Jeg respekterer jo det såklart. Men siden jeg merker det er noe med henne, så blir jeg usikker på hva jeg kan vente meg. Jeg vet kun at hun har angst, og hun kan heller ikke kjøre bil, da det er fratatt henne, men uten at hun har nevnt grunnen til det. Jeg forstår det enten er psykisk eller medikamenter, som gjør at hun ikke har lov å kjøre bil. 

Selv har jeg noen utfordringer psykisk, og har fortalt henne dette. Jeg opplever også hennes evne til å trøste og oppmuntre som lavere enn normalt. Jeg har selv fått tanker om å holde for meg selv det jeg har å slite med, og hun får holde for seg selv, det hun sliter med. Hun har andre å prate med om sine utfordringer vet jeg. Men så kommer jo tankene mine, om at hun skal vise en oppførsel som er truende eller skadelig for meg. Så jeg blir usikker på hvor mye kontakt jeg bør ha med henne. Det er en gnagende usikkerhet hos meg om henne. Som at jeg ikke føler meg helt trygg når vi er sammen. Så da er jo spørsmålet mitt til dere? Hva ville du gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: 64481...e26

[AnonymBruker]

Hun høres jo ikke farlig ut da. Liker du henne holder du kontakten. Du har selv psykiske plager sier du. Det er ikke alle som liker å snakke om psykiske sykdommer de har.

Anonymkode: 713e2...24b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hun høres jo ikke farlig ut da. Liker du henne holder du kontakten. Du har selv psykiske plager sier du. Det er ikke alle som liker å snakke om psykiske sykdommer de har.

Anonymkode: 713e2...24b

Joda er enig i det du skriver her. Jeg har litt utfordringer selv psykisk ja. Jo jeg liker henne sånn passe. Men føler ikke at hun kan bli en veldig god og nær venninne for meg. Så jeg har en følelse av å ha en litt avstand til henne pga det. Hun har vist tegn på manglende evne til å vise empati og trøst, i situasjoner det er normalt å gi det. Så er mulig hun har lav forståelse av det. Og da forstår jeg at jeg må passe på der. Da får jeg tanke om å ha ei å snakke om alt mulig men ikke noe alvorlig og personlig. Jeg liker helst folk jeg kan være mer åpen med, og det samme tilbake. Men er klar over alle er ikke slik. Så jeg får vel bare ta det som det kommer, og holde det på det nivået jeg tenker er best for meg. 

Anonymkode: 64481...e26

[Stormwind]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har selv fått tanker om å holde for meg selv det jeg har å slite med, og hun får holde for seg selv, det hun sliter med. Hun

Det kan jo være greit å fokusere på noe annet en sykdom når man har en relasjon til et annet menneske også?

Det er jo den friske delen av deg og henne som ønsker å ha relasjonen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vel jeg har fått kontakt med ei kvinne på rundt 50 år. Jeg er få år yngre enn henne og er selv kvinne. Men jeg merker på henne at hun sliter noe psykisk. Jeg har prøvd å spørre henne om hun har diagnoser. Hun svarer at hun ikke vil snakke om det, fordi det ligger bak henne. Jeg respekterer jo det såklart. Men siden jeg merker det er noe med henne, så blir jeg usikker på hva jeg kan vente meg. Jeg vet kun at hun har angst, og hun kan heller ikke kjøre bil, da det er fratatt henne, men uten at hun har nevnt grunnen til det. Jeg forstår det enten er psykisk eller medikamenter, som gjør at hun ikke har lov å kjøre bil. 

Selv har jeg noen utfordringer psykisk, og har fortalt henne dette. Jeg opplever også hennes evne til å trøste og oppmuntre som lavere enn normalt. Jeg har selv fått tanker om å holde for meg selv det jeg har å slite med, og hun får holde for seg selv, det hun sliter med. Hun har andre å prate med om sine utfordringer vet jeg. Men så kommer jo tankene mine, om at hun skal vise en oppførsel som er truende eller skadelig for meg. Så jeg blir usikker på hvor mye kontakt jeg bør ha med henne. Det er en gnagende usikkerhet hos meg om henne. Som at jeg ikke føler meg helt trygg når vi er sammen. Så da er jo spørsmålet mitt til dere? Hva ville du gjort i denne situasjonen? 

Anonymkode: 64481...e26

Du føler deg ikke trygg når du er med henne, fordi hun ikke er behandlet for angsten 😆

Anonymkode: 09edd...a79

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du føler deg ikke trygg når du er med henne, fordi hun ikke er behandlet for angsten 😆

Anonymkode: 09edd...a79

Jeg føler meg ikke trygg av måten hun er på, og hvordan hun hånterer naturlige reaksjoner på. Noe som er litt skremmende for meg. Opplevde å bli ganske lei meg, av en naturlig årsak, og hun viste ikke evnen til å trøste og forstå. Og da blir en jo betenkt i forhold til hva hun forstår ut i fra det som er normalt. 

Anonymkode: 64481...e26