Gå til innhold

Hvordan kommer man seg ut av en hypomanisk periode?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Tror jeg er på godt vei inn den perioden for å si det sånn 😕  Og vil bremse opp, men det føles helt umulig. Så trenger noen råd og tips

Anonymkode: 10870...535

Få tilstrekkelig søvn, begrens aktivitet og ikke være mye sosial. Lite søvn, aktivitet og sosial samvær kan overstimulere og holde hypomani gående. 

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror jeg er på godt vei inn den perioden for å si det sånn 😕  Og vil bremse opp, men det føles helt umulig. Så trenger noen råd og tips

Anonymkode: 10870...535

Beroligende medisiner, sovemedisin og masse masse søvn. Ikke tv, ingenting som forstyrrer eller stresser hjernen din på noen som helst måte. Om du må avlyse planer med venner så gjør det. Ikke få dårlig samvittighet, fokuser på deg og din helse❤️

Anonymkode: 449b6...a8d

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Hva er forskjellen på hypomani og intens stress, uro og hyperaktivitet og overstimulert ?

Anonymkode: 5b1bf...a58

Det kan du google deg til. Ikke er det stress, ikkw føler man uro, ikke føler man seg overstimulert.

Blir tull å konstant gå inn i alvorlige lidelser og mene sin egen angst kan være det.

Anonymkode: 67170...750

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Hva er forskjellen på hypomani og intens stress, uro og hyperaktivitet og overstimulert ?

Anonymkode: 5b1bf...a58

Det er veldig stor forskjell. 

Hypomani er helt vanvittig. Enorm eufori og intens lykkelig, impulsiv med penger, snakker på inn- og utpust, setter i gang prosjekter, sover lite, men er ikke trøtt. Osv. 

AnonymBruker

Du kommer deg ut av det enten ved at det stopper av seg selv som mange mildere hypomanier gjør eller ved at du tar riktig medisin, som er gode doser antipsykotika. Om du er diagnostisert med bipolar sykdom så vet du dette fra før  

Anonymkode: 6261e...2ae

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det kan du google deg til. Ikke er det stress, ikkw føler man uro, ikke føler man seg overstimulert.

Blir tull å konstant gå inn i alvorlige lidelser og mene sin egen angst kan være det.

Anonymkode: 67170...750

Ok. Virket litt slik når jeg leste tipsene her om berolihende og hvile og lite stimuli

Anonymkode: 5b1bf...a58

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du kommer deg ut av det enten ved at det stopper av seg selv som mange mildere hypomanier gjør eller ved at du tar riktig medisin, som er gode doser antipsykotika. Om du er diagnostisert med bipolar sykdom så vet du dette fra før  

Anonymkode: 6261e...2ae

Jeg bruker sobril før det slår ut. Når man kjenner alle tegn, så kan man  slå dwt ned før det starter. Søvn er nummer 1, får man ikke sove på ett par netter, ja så begynner man forebyggende allerede der.

Anonymkode: 67170...750

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ok. Virket litt slik når jeg leste tipsene her om berolihende og hvile og lite stimuli

Anonymkode: 5b1bf...a58

Blir for dumt, du sammenligner angst med alvorlige psykiske lidelser folk må leve med, mange blir ufør og har ett redusert liv resten av sitt liv.  Angst kan man gjøre noe med. Og man må prøve medisiner for angst lengre enn 1 mnd.

Merker en liten irritasjon over at du fsktisk klarer å gjøre slikt. Vil si skjerp deg.

Anonymkode: 67170...750

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du kommer deg ut av det enten ved at det stopper av seg selv som mange mildere hypomanier gjør eller ved at du tar riktig medisin, som er gode doser antipsykotika. Om du er diagnostisert med bipolar sykdom så vet du dette fra før  

Anonymkode: 6261e...2ae

Vet ikke så mye enda, driver med uttredelse for tiden. Tror jeg nådde klimaks i går, det føltes helt utrolig, og følte meg veldig rusa, men samtidig sliten og lei. Så nå sitter jeg bare. Men samtidig har det pleid å bygge seg opp i løpet av dagen, men noe føles annerledes i dag, men vet ikke hva. Har faktisk sobril liggende jeg kan ta. Alt jeg gjorde i går er veldig unormalt meg, og følte jeg så og hørte ting etteerhvert. Dro ut på byen alene, utrolig nok så drakk jeg ikke. Dro på kontoret og spilte drit høy musikk og dansa noe jeg heller aldri gjør. Spurte ei venninne om vi skulle booke en suite på hotell, men hun kunne ikke, så da dro jeg heller ut på byen og testa ut en dyr luksuriøs plass. 

Ts

Anonymkode: 10870...535

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vet ikke så mye enda, driver med uttredelse for tiden. Tror jeg nådde klimaks i går, det føltes helt utrolig, og følte meg veldig rusa, men samtidig sliten og lei. Så nå sitter jeg bare. Men samtidig har det pleid å bygge seg opp i løpet av dagen, men noe føles annerledes i dag, men vet ikke hva. Har faktisk sobril liggende jeg kan ta. Alt jeg gjorde i går er veldig unormalt meg, og følte jeg så og hørte ting etteerhvert. Dro ut på byen alene, utrolig nok så drakk jeg ikke. Dro på kontoret og spilte drit høy musikk og dansa noe jeg heller aldri gjør. Spurte ei venninne om vi skulle booke en suite på hotell, men hun kunne ikke, så da dro jeg heller ut på byen og testa ut en dyr luksuriøs plass. 

Ts

Anonymkode: 10870...535

Når du reflekterer så sammenhengende og skriver feilfritt midt i klimaks, så er det ikke virksomt alvorlig det du er rammet av. Og heldig er det for deg. Ta litt beroligende eller ap ved symptom neste gang så er du good 

Anonymkode: 6261e...2ae

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når du reflekterer så sammenhengende og skriver feilfritt midt i klimaks, så er det ikke virksomt alvorlig det du er rammet av. Og heldig er det for deg. Ta litt beroligende eller ap ved symptom neste gang så er du good 

Anonymkode: 6261e...2ae

Klimakset var i går, ikke i dag. Jeg gjorde så mye greier i går. Prøvde å få med venner på ditten og datten blant annet å bestille en suite på Britannia. Men dro heller å brukte penger på en helt luksuriøs sted. Dro på campus og overvåket stedet fordi jeg trodde jeg så ting, men så var det ingenting jeg så. Vurderte å klatre på kanten av en bro for å se om jeg kunne balansere. Det har jeg gjort før, og falt på ryggen ned. Hadde vondt i flere måneder etterpå. Ser fortsatt litt ting som ikke er der, men jeg er mest utmatta i dag. 

I dag har jeg hatt enormt angst og følt meg helt tomt og grått en del. ts

Anonymkode: 10870...535

Så kommer jeg med mine destruktive råd igjen da. Beklager det. Men hadde jeg opplevd hypomani nå så ville jeg i ditt sted, da din refleksjonsevne helt tydelig fortsatt er intakt, gå inn for å bruke den ekstra energien på noe positivt! Gjør noe produktivt imens du venter på at dette brenner ut. Mange av verdens kreative sjeler i nåtid og i fortid brukte sine episoder til å skape gode ting! 

Jeg vet at de fleste av oss ikke ender opp som bestselgerforfattere, filmregissører og kjente malere, men jeg tror det ligger en del kraft i innsikten om sin egen situasjon. Det gjelder å smi imens jernet er varmt. For noen av oss munner det kanskje ut i en dyprengjøring av leiligheten,  og ikke noe kreativt mesterverk, men går det ikke an å gjøre et eller annet positivt? Mener ikke dette som et krav eller en selvsagt forventing, men så lenge du er klar over det selv, så kan du ta valg om å unngå situasjoner som kan utvikle seg til noe negativt, og heller drive aktiv skadebegrensing eller til og med gjøre noe fornuftig. 

Det som bremser en følt opptur for meg er mer søvn. Overdriver jeg kan det til og med føre til at depresjonssymptomer som kommer ganske umiddelbart etter for mye søvn. Så god døgnrytme, ikke for mye søvn og ikke for lite, er nok et ganske solid råd for å gå retning mer stabilitet. 

Endret av krøll9
AnonymBruker
krøll9 skrev (8 minutter siden):

Så kommer jeg med mine destruktive råd igjen da. Beklager det. Men hadde jeg opplevd hypomani nå så ville jeg i ditt sted, da din refleksjonsevne helt tydelig fortsatt er intakt, gå inn for å bruke den ekstra energien på noe positivt! Gjør noe produktivt imens du venter på at dette brenner ut. Mange av verdens kreative sjeler i nåtid og i fortid brukte sine episoder til å skape gode ting! 

Jeg vet at de fleste av oss ikke ender opp som bestselgerforfattere, filmregissører og kjente malere, men jeg tror det ligger en del kraft i innsikten om sin egen situasjon. Det gjelder å smi imens jernet er varmt. For noen av oss munner det kanskje ut i en dyprengjøring av leiligheten,  og ikke noe kreativt mesterverk, men går det ikke an å gjøre et eller annet positivt? Mener ikke dette som et krav eller en selvsagt forventing, men så lenge du er klar over det selv, så kan du ta valg om å unngå situasjoner som kan utvikle seg til noe negativt, og heller drive aktiv skadebegrensing eller til og med gjøre noe fornuftig. 

Det som bremser en følt opptur for meg er mer søvn. Overdriver jeg kan det til og med føre til at depresjonssymptomer som kommer ganske umiddelbart etter for mye søvn. Så god døgnrytme, ikke for mye søvn og ikke for lite, er nok et ganske solid råd for å gå retning mer stabilitet. 

Prøvde på det! Prøvde å bruke energien på noe godt! Jeg skulle prøve å skrive materen på noen timer, men endte med at jeg var over alt i tankene. Jeg var så over all the place. Alt gikk så jævlig fort, venner beskriver meg som om jeg var full og litt fremmed. Jeg var helt besatt av at jeg skulle flytte inn i en leilighet som psykologen leier ut fordi jeg tenkte at det var fint, men så ble jeg stoppet av noen venner for da var jeg med de. Og jeg skjønte ikke hvorfor det var så rart. Så da spurte jeg de om vi skulle ta et opphold på en suite, men de skjønte at jeg ikke var i mitt fulle fem. Så da stakk jeg heller ut på byen og brukte penger der. Jeg kjenner meg ikke selv igjen på det. Fordi jeg hater å gå ut, jeg hater å bruke penger. Og dette var noe jeg bare våknet opp til etter å ha vært deprimert lenge og hatt telefon på flymodus over flere uker. 

Trodde også jeg hadde kontakt med gud her en dag. Jeg ba han å gi noen et kall om å kontakte meg. Så skjedde ikke det, så da stakk jeg heller å oppsøkte personen i deres boligfelt. Og dette er en tidligere behandler av meg. 

Jeg prøver å være produktiv i disse periodene, men jeg har for mye energi til at jeg klarer å fokusere på noe. Det er som om jeg ikke henger med. Og er JÆVLIG glad i alle, alt og livet med andre ord høy på livet. Finnes ikke en bekymring. Det er så ulikt meg. Jeg har slitt med mye uro, depresjon og tvangshandlinger hele livet. Prøvd behandlinger, men har ikke opplevd at det har funket noe særlig. ts

Anonymkode: 10870...535

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...