Det er så trist med alt som er forbi

[AnonymBruker]

Tiden går, og vi går med den. Gamle minner, som en gang var så klare, falmer sakte – som fotografier som mister fargene sine. Stemmer vi pleide å høre daglig, forsvinner i stillheten. Mennesker vi trodde alltid skulle være der, blir borte.

Noen ganger føles det som om vi står igjen på en perrong mens toget forlater stasjonen, med alle de vi en gang kjente om bord. Vi vinker farvel, men til slutt er vi alene igjen, med minnene som eneste selskap. Og selv de svinner hen, en etter en.

Det er så trist med alt som er forbi. Ikke bare fordi vi savner det som var, men fordi vi vet at ingenting varer evig. Snart er det ingenting igjen – annet enn et ekko av det som en gang var.

Anonymkode: 379f1...4df

[Adeie]

Der er ikke jeg.

Er spennende med det nye. Hver dag er en ny sjanse for lykkelige øyeblikk

Som yngre gruet jeg meg fælt til barna skulle flytte ut. Men det er godt at man har klart å få to barn opp til tross for. 

Nå er tiden min. Gubben, katten og meg, ett godt liv med fokus på oss.

[Vendi]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Tiden går, og vi går med den. Gamle minner, som en gang var så klare, falmer sakte – som fotografier som mister fargene sine. Stemmer vi pleide å høre daglig, forsvinner i stillheten. Mennesker vi trodde alltid skulle være der, blir borte.

Noen ganger føles det som om vi står igjen på en perrong mens toget forlater stasjonen, med alle de vi en gang kjente om bord. Vi vinker farvel, men til slutt er vi alene igjen, med minnene som eneste selskap. Og selv de svinner hen, en etter en.

Det er så trist med alt som er forbi. Ikke bare fordi vi savner det som var, men fordi vi vet at ingenting varer evig. Snart er det ingenting igjen – annet enn et ekko av det som en gang var.

Anonymkode: 379f1...4df

Så fint (og vemodig) skrevet 🥺

[Lillemus]

Adeie skrev (28 minutter siden):

Der er ikke jeg.

Er spennende med det nye. Hver dag er en ny sjanse for lykkelige øyeblikk

Som yngre gruet jeg meg fælt til barna skulle flytte ut. Men det er godt at man har klart å få to barn opp til tross for. 

Nå er tiden min. Gubben, katten og meg, ett godt liv med fokus på oss.

Jeg er mer på linje med deg.  Ungene ser ut til å klare seg fint, er selvstendige og flotte mennesker med gode verdier. Selv koser jeg meg med mannen, har masse fritidsinteresser og en jobb jeg stortrives i, men ser frem til å bli pensjonist og kunne styre tiden min selv.  

[AnonymBruker]

1 hour ago, Lillemus said:

Jeg er mer på linje med deg.  Ungene ser ut til å klare seg fint, er selvstendige og flotte mennesker med gode verdier. Selv koser jeg meg med mannen, har masse fritidsinteresser og en jobb jeg stortrives i, men ser frem til å bli pensjonist og kunne styre tiden min selv.  

 

1 hour ago, Adeie said:

Der er ikke jeg.

Er spennende med det nye. Hver dag er en ny sjanse for lykkelige øyeblikk

Som yngre gruet jeg meg fælt til barna skulle flytte ut. Men det er godt at man har klart å få to barn opp til tross for. 

Nå er tiden min. Gubben, katten og meg, ett godt liv med fokus på oss.

Bli for all del ikke ufør, familieløs og venneløs. Det er ikke mye til liv, og lønner seg ikke.

Anonymkode: 379f1...4df

[Adeie]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Bli for all del ikke ufør, familieløs og venneløs. Det er ikke mye til liv, og lønner seg ikke.

Anonymkode: 379f1...4df

Jeg er ufør og uten venner. Kan legge til seksuelt misbrukt som barn, BP1 diagnose som har gitt meg store glipp i hukommelsen og bla bla bla.

Jeg velger meg livet. Jeg velger å fokusere på det gode.

Våkner hver dag å føler meg glad for å få enda en dag.

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Bli for all del ikke ufør, familieløs og venneløs. Det er ikke mye til liv, og lønner seg ikke.

Anonymkode: 379f1...4df

Det har man selvfølgelig ingen garanti for at ikke vil skje, men jeg tar ikke sorgene på forskudd - hva om de ikke kommer?

Selvfølgelig er det trist om det er som du beskriver, men jeg tror man kan finne glede i noe om man går inn for det. Noen interesser må man da ha? Det finnes jo interesseforeninger for alt mulig, turgrupper, treningsgrupper, håndarbeidskafeer og andre treffmuligheter. Det finnes fb-grupper som heter "Sosial sammen" og så fylket, sjekk ut det om du er på fb.

[AnonymBruker]

7 minutes ago, Lillemus said:

Det har man selvfølgelig ingen garanti for at ikke vil skje, men jeg tar ikke sorgene på forskudd - hva om de ikke kommer?

Selvfølgelig er det trist om det er som du beskriver, men jeg tror man kan finne glede i noe om man går inn for det. Noen interesser må man da ha? Det finnes jo interesseforeninger for alt mulig, turgrupper, treningsgrupper, håndarbeidskafeer og andre treffmuligheter. Det finnes fb-grupper som heter "Sosial sammen" og så fylket, sjekk ut det om du er på fb.

De fleste med autisme fungerer ikke sosialt, dessverre. Så det er ikke noe alternativ.

Anonymkode: 379f1...4df

[AnonymBruker]

Lillemus skrev (9 minutter siden):

Det har man selvfølgelig ingen garanti for at ikke vil skje, men jeg tar ikke sorgene på forskudd - hva om de ikke kommer?

Selvfølgelig er det trist om det er som du beskriver, men jeg tror man kan finne glede i noe om man går inn for det. Noen interesser må man da ha? Det finnes jo interesseforeninger for alt mulig, turgrupper, treningsgrupper, håndarbeidskafeer og andre treffmuligheter. Det finnes fb-grupper som heter "Sosial sammen" og så fylket, sjekk ut det om du er på fb.

Hvor tar du ridekurs? 

Jeg vil det ååå😃😃

Anonymkode: 0fae8...6e4

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

De fleste med autisme fungerer ikke sosialt, dessverre. Så det er ikke noe alternativ.

Anonymkode: 379f1...4df

Det skjønner jeg.

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor tar du ridekurs? 

Jeg vil det ååå😃😃

Anonymkode: 0fae8...6e4

Det blir i overkant lite anonymt å legge ut det ettersom jeg har fortalt når jeg rir.

[AnonymBruker]

28 minutes ago, Adeie said:

Jeg er ufør og uten venner. Kan legge til seksuelt misbrukt som barn, BP1 diagnose som har gitt meg store glipp i hukommelsen og bla bla bla.

Jeg velger meg livet. Jeg velger å fokusere på det gode.

Våkner hver dag å føler meg glad for å få enda en dag.

Hva gjør du på en vanlig dag?

Anonymkode: 379f1...4df

[UtakknemligDiva]

Dont cry because its over, smile because it happened.    Bare noe jeg husker.

Men ja, man kan få en frykt for å aldri mer kjenne den gode følelsen igjen ja. 

[Adeie]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hva gjør du på en vanlig dag?

Anonymkode: 379f1...4df

Lite. Trenger ikke fylle dagene med stort for å ha det godt. Jeg reiser mye da. 

I dag har jeg kun vært hjemme, sett litt på skiskyting, spilt litt bingo på norsk tipping, hørt lydbok. Litt nett i ny å ne. 2 timer med tv på kvelden før ny natt i seng enten sovende eller hvilende.  Gørr kjedelig liv for andre. Perfekt for meg.

[Everybody]

De som er i fengsel lever enda kjedeligere liv.

[cilie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tiden går, og vi går med den. Gamle minner, som en gang var så klare, falmer sakte – som fotografier som mister fargene sine. Stemmer vi pleide å høre daglig, forsvinner i stillheten. Mennesker vi trodde alltid skulle være der, blir borte.

Noen ganger føles det som om vi står igjen på en perrong mens toget forlater stasjonen, med alle de vi en gang kjente om bord. Vi vinker farvel, men til slutt er vi alene igjen, med minnene som eneste selskap. Og selv de svinner hen, en etter en.

Det er så trist med alt som er forbi. Ikke bare fordi vi savner det som var, men fordi vi vet at ingenting varer evig. Snart er det ingenting igjen – annet enn et ekko av det som en gang var.

Anonymkode: 379f1...4df

Fint skrevet! Og veldig enig. Livets brutalitet. 

Jeg satt i barndomshjemmet her om dagen og tenkte på fragmenter av ting som har skjedd med mennesker involvert. 

[AnonymBruker]

45 minutes ago, Adeie said:

Lite. Trenger ikke fylle dagene med stort for å ha det godt. Jeg reiser mye da. 

Reiser du mye helt alene?

Anonymkode: 379f1...4df

[AnonymBruker]

Det er kanskje lettere å tenke positivt i et slikt scenario når man har oppdratt barn? Da har man jo virkelig gjort noe stort og har den tryggheten i at en del av en selv vil leve videre selv etter at en er borte. I tillegg ti lat man har yngre ledd utover som er der hos en når de generasjonene over og ved side nav begynner å falle fra.

Selv har jeg ikke barn og ser mer på ting som ts. Jeg stresser over at tiden går og at de beste dagene er forbi, og alderdommen kommer nærmere med brutaliteten om at man en dag bare blir borte.

Anonymkode: 0cb0d...548

[krøll9]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er kanskje lettere å tenke positivt i et slikt scenario når man har oppdratt barn? Da har man jo virkelig gjort noe stort og har den tryggheten i at en del av en selv vil leve videre selv etter at en er borte. I tillegg ti lat man har yngre ledd utover som er der hos en når de generasjonene over og ved side nav begynner å falle fra.

Selv har jeg ikke barn og ser mer på ting som ts. Jeg stresser over at tiden går og at de beste dagene er forbi, og alderdommen kommer nærmere med brutaliteten om at man en dag bare blir borte.

Anonymkode: 0cb0d...548

Det er ikke noen garanti for at man får et supert forhold med barna, eller at man har dem i livet sitt når de har vokst opp og forlatt redet. Det finnes ensomme mennesker som har familie men er ensomme likevel, så trenger ikke være alt det kommer an på om man har fått barn eller ei, men skjønner at det er lett å tenke i de baner om man faktisk er ufrivillig barnløs. Man kan også utrette noe i livet uten å ha oppdratt barn, men det blir sikkert vanskelig å tenke, om det er det ene uoppfylte ønsket man har, helt klart. 

Du er i alle fall fri. Livet er relativt kort og det finnes ingen predestinert mal på hvordan man har å leve det ene livet man har. Det kan hende livet ditt ender med en fortsatt følelse av uoppfylte drømmer, men du kan også prøve å finne noe annet som gir mening for deg. Uten familie er du helt fri til å gjøre hva du vil, uten en tyngende følelsen av ansvar for andre. Du kan liksom pakke og dra på dagen, reise på eventyr og se hvor det bærer hen, uten å ta hensyn til noen, om du vil. Foretrekker du å bli hjemme og ser at kapasiteten din ikke strekker til mer enn det livet du har nå, så er det også okay, hvis du synes det er okay. Noen blir 100, andre bare 40. Noen lever i et par dager eller år. Til tross for at vi ser rundt oss at folks liv ender etter svært kort tid stadig vekk, gjennom sykdom, ulykker, krig og annet, så tror vi liksom allikevel alle at vi har noe endeløst foran oss - men det har vi jo ikke. 

[cathlin]

Demens?