Eksen mistet lappen - går utover meg

[AnonymBruker]

Min eksmann begikk en veldig dum feil da han valgte å ta bil fremfor buss hjem etter en kveld med venner. Det var kort vei, men vi vet alle det ikke er lov. Prøver å ikke være dømmende og skjønner at det et mulig å gjøre feil. Men hva nå? 

Lappen hans er borte for minst ett år. Vi har to barn 50/50 som skal fraktes hit og dit og har diverse avtaler hos tannleger, foreldremøter og diverse. Har stått for mye av dette fra før av, sikkert minst 70%, men nå blir alt som har med møter fritidsaktiviteter og transport til skole mitt problem. 

Selv om jeg forstår straffen veldig godt, så må jeg si at en del går utover meg som medforelder, og barna, om ikke jeg er tilgjengelig 100% av tiden. Jobber turnus. 

Finnes det noe han kan gjøre for å få redusert straff? Det er kjipt for ham uten lappen, men det er jeg som sitter igjen med jobben. Kan legge til at jeg også sliter med psyken og har vært en del sykemeldt. Barnløse uker går ofte til å hente seg inn igjen, så har ikke all verdens av kapasitet. Det må jo bare gå. Men kanskje det er noe han les: Jeg, kan gjøre? 

Anonymkode: 67aae...18e

[Sokk]

Det er kjipt når eksen fortsetter å skape problemer etter samlivsbrudd.

Jeg forstår at dette til slutt blir ditt problem, men i første omgang er det hans problem. Vil han være forelder 50/50 og valgte å fyllekjøre og miste lappen? Da får han ta konsekvensene av det. Han får følge barna på skole/fritidsaktiviteter med kollektivtransport eller taxi, eller avtale samkjøring med andre foreldre. Han får ta skammen med å fortelle dem hvorfor han har mistet lappen. Om barna er små kan han kjøpe seg elsykkel med barnesete/sykkelvogn. Og regntøy. Du er ikke hans gratis taxisjåfør i ukene han skal ha barna.

Det er ikke rettferdig at DU skal ta straffen for noe han har gjort (selv om jeg forstår at du har et behov for å sikre at dette ikke går ut over barna, så tenker jeg du ikke skal gi deg så lett, men la ham løse problemet).

Du kan evt også foreslå at han betaler deg for å kjøre litt i hans uker, sånn at du får råd til å ta deg fri/ordne andre goder/hente deg inn som nødvendig.

Edit: jeg synes absolutt man skal være dømmende i spørsmål om fyllekjøring. Det er ikke greit å gjøre. 

Endret i går, 14:45 av Sokk

[AnonymBruker]

Hans tid med ungene=hans problem å få hentet/levert.

 

Anonymkode: 23450...065

[Ekstra]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Min eksmann begikk en veldig dum feil da han valgte å ta bil fremfor buss hjem etter en kveld med venner. Det var kort vei, men vi vet alle det ikke er lov. Prøver å ikke være dømmende og skjønner at det et mulig å gjøre feil. Men hva nå? 

Lappen hans er borte for minst ett år. Vi har to barn 50/50 som skal fraktes hit og dit og har diverse avtaler hos tannleger, foreldremøter og diverse. Har stått for mye av dette fra før av, sikkert minst 70%, men nå blir alt som har med møter fritidsaktiviteter og transport til skole mitt problem. 

Selv om jeg forstår straffen veldig godt, så må jeg si at en del går utover meg som medforelder, og barna, om ikke jeg er tilgjengelig 100% av tiden. Jobber turnus. 

Finnes det noe han kan gjøre for å få redusert straff? Det er kjipt for ham uten lappen, men det er jeg som sitter igjen med jobben. Kan legge til at jeg også sliter med psyken og har vært en del sykemeldt. Barnløse uker går ofte til å hente seg inn igjen, så har ikke all verdens av kapasitet. Det må jo bare gå. Men kanskje det er noe han les: Jeg, kan gjøre? 

Anonymkode: 67aae...18e

Dette er hans problem og ikke ditt. Han må finne løsninger de dagene han har ansvaret, enten det blir å få andre til å kjøre, ta kollektivtransport eller taxi. Tviler på at dette ansvaret er nok til å få redusert straff.

[E7H7]

Det korte svaret på ditt spørsmål er «nei». Det er  ikke noe han kan gjøre for å få redusert tapstid. 
 

Alle typer straff går generelt utover de nærmeste.

[AnonymBruker]

Fryktet at dette ble tilbakemeldingene ja.

Er grunnleggende enig i at det egentlig er hans problem og at han må ta ansvar men i praksis så blir det mitt allikevel. Han kan i teorien la barna gå frem og tilbake til skolen og de har ikke skolebuss fordi det akkurat er utenfor grensa til det, men trafikken i området er en risiko jeg ikke tør ta lett på og bare be han om å løse problemet selv. De er også vant med å bli kjørt og vil nok oppleve det som en slags straff å måtte gå også. Også må jeg slite med usikkerheten om det skjer barna noe på skoleveien bare fordi jeg ikke "gidder" kjøre i hans uker eller tilrettelegger vakter deretter. Fikk vite dette i går og går og grubler hele tiden på hvordan det kan løses. Tør ikke legge noe press på han nå eller kreve noe som helst da han selv også strever med å akseptere situasjonen, er veldig lei seg og fortvilet. Kjøring i påvirket tilstand er ikke noe jeg vet om at han har gjort før, så kan ikke si at jeg er særlig fordømmende nå heller. Det var nok en ikke grei engangsforseelse der han var uheldig å møte konsekvensene ved første gangs tilfelle. Er mest innstillt på å bare finne ut av hvordan dette skal gå opp og kjenner at det er for tidlig å komme med masse forslag og lignende. Han er ikke klar til å faktisk håndtere situasjonen men skyver det bare foran seg virker det som. Fordi jeg stiller opp har han ikke møtt på noen hindringer heller såvidt jeg vet. Jeg har kjørt for ham noen uker allerede, men jeg trodde det var pga en skade i benet som han faktisk har og pådro seg akkurat på den tiden... Blir bare oppgitt og urolig av dette her. 

Anonymkode: 67aae...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Fryktet at dette ble tilbakemeldingene ja.

Er grunnleggende enig i at det egentlig er hans problem og at han må ta ansvar men i praksis så blir det mitt allikevel. Han kan i teorien la barna gå frem og tilbake til skolen og de har ikke skolebuss fordi det akkurat er utenfor grensa til det, men trafikken i området er en risiko jeg ikke tør ta lett på og bare be han om å løse problemet selv. De er også vant med å bli kjørt og vil nok oppleve det som en slags straff å måtte gå også. Også må jeg slite med usikkerheten om det skjer barna noe på skoleveien bare fordi jeg ikke "gidder" kjøre i hans uker eller tilrettelegger vakter deretter. Fikk vite dette i går og går og grubler hele tiden på hvordan det kan løses. Tør ikke legge noe press på han nå eller kreve noe som helst da han selv også strever med å akseptere situasjonen, er veldig lei seg og fortvilet. Kjøring i påvirket tilstand er ikke noe jeg vet om at han har gjort før, så kan ikke si at jeg er særlig fordømmende nå heller. Det var nok en ikke grei engangsforseelse der han var uheldig å møte konsekvensene ved første gangs tilfelle. Er mest innstillt på å bare finne ut av hvordan dette skal gå opp og kjenner at det er for tidlig å komme med masse forslag og lignende. Han er ikke klar til å faktisk håndtere situasjonen men skyver det bare foran seg virker det som. Fordi jeg stiller opp har han ikke møtt på noen hindringer heller såvidt jeg vet. Jeg har kjørt for ham noen uker allerede, men jeg trodde det var pga en skade i benet som han faktisk har og pådro seg akkurat på den tiden... Blir bare oppgitt og urolig av dette her. 

Anonymkode: 67aae...18e

Han kjøpet busskort til barna.

Anonymkode: 23450...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Han kjøpet busskort til barna.

Anonymkode: 23450...065

Jeg tror han har fått økonomiske problemer også. Han har trolig fått en gigantisk bot som han ikke forteller meg om. Jeg kommer til å kjøpe busskort til barna selv om han ikke gjør det, så får jeg heller øve litt med dem på å ta buss. Han vet at han kunne ha kjøpt busskort men har ikke gjort det på alle de ukene jeg har kjørt hittil, siden nyttår, så tenker ikke at det er noe han har råd til pga boten jeg regnet med han har fått. Tror han er økonomisk avhengig av at jeg kjører, selv om han ikke har sagt det rett ut. Jeg har god økonomi selv om jeg tjener et par hundre tusen mindre enn han, så blir vel til det. Bare erger meg over at det ender med at jeg gjør det fordi han ikke har råd og ikke tar initiativ til det. Sånn er livet. 

Anonymkode: 67aae...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg tror han har fått økonomiske problemer også. Han har trolig fått en gigantisk bot som han ikke forteller meg om. Jeg kommer til å kjøpe busskort til barna selv om han ikke gjør det, så får jeg heller øve litt med dem på å ta buss. Han vet at han kunne ha kjøpt busskort men har ikke gjort det på alle de ukene jeg har kjørt hittil, siden nyttår, så tenker ikke at det er noe han har råd til pga boten jeg regnet med han har fått. Tror han er økonomisk avhengig av at jeg kjører, selv om han ikke har sagt det rett ut. Jeg har god økonomi selv om jeg tjener et par hundre tusen mindre enn han, så blir vel til det. Bare erger meg over at det ender med at jeg gjør det fordi han ikke har råd og ikke tar initiativ til det. Sånn er livet. 

Anonymkode: 67aae...18e

Men det har ingen betydning hva du tror. Du må bare la hans uker være hans uker. Han har krav på støtte som alle andre. Han må fikse sitt liv. Du gjør ikke han en tjeneste ved å hjelpe, heller tvertimot.

Anonymkode: 23450...065

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men det har ingen betydning hva du tror. Du må bare la hans uker være hans uker. Han har krav på støtte som alle andre. Han må fikse sitt liv. Du gjør ikke han en tjeneste ved å hjelpe, heller tvertimot.

Anonymkode: 23450...065

Jeg er ingen Mor Teresa og gjør dette for å støtte han. Jeg gjør det fordi jeg kjenner han og har klare tanker om hvordan dette blir for barna. Men rett har du. Han bør fikse opp selv, men slik er det ikke. Det var jeg som ordnet papirer,søknader og diverse i ekteskapet også. Det er liksom ikke tak i han på det området. Har tilbudt ham å hjelpe med budsjett og legge planer for en mulig løsning nå, men den meldingen har han sett og ikke svart på. Økonomien er for personlig vil jeg tro, så da svarer han bare ikke og later som temaet aldri ble tatt opp. Jeg sitter på lån i mitt navn som egentlig er hans. På de fem årene vi har vært skilt har han reagert med sinne på temaet når jeg har tatt det opp,så samarbeidet fungerer bare når jeg unngår å sette krav eller ta opp problemer. At barna har det bra avhenger av at jeg ikke stiller spørsmål eller blir prinsippfast, så tror ikke det blir annerledes i førerkort saken... Skjønner at jeg setter meg i offerrollen her, men har kjent mannen i mange år og vet hvordan det ligger an. Han er god på samarbeid og ting er stabile så lenge jeg ikke pirker på ting som er strevsomme for han. 

Anonymkode: 67aae...18e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er ingen Mor Teresa og gjør dette for å støtte han. Jeg gjør det fordi jeg kjenner han og har klare tanker om hvordan dette blir for barna. Men rett har du. Han bør fikse opp selv, men slik er det ikke. Det var jeg som ordnet papirer,søknader og diverse i ekteskapet også. Det er liksom ikke tak i han på det området. Har tilbudt ham å hjelpe med budsjett og legge planer for en mulig løsning nå, men den meldingen har han sett og ikke svart på. Økonomien er for personlig vil jeg tro, så da svarer han bare ikke og later som temaet aldri ble tatt opp. Jeg sitter på lån i mitt navn som egentlig er hans. På de fem årene vi har vært skilt har han reagert med sinne på temaet når jeg har tatt det opp,så samarbeidet fungerer bare når jeg unngår å sette krav eller ta opp problemer. At barna har det bra avhenger av at jeg ikke stiller spørsmål eller blir prinsippfast, så tror ikke det blir annerledes i førerkort saken... Skjønner at jeg setter meg i offerrollen her, men har kjent mannen i mange år og vet hvordan det ligger an. Han er god på samarbeid og ting er stabile så lenge jeg ikke pirker på ting som er strevsomme for han. 

Anonymkode: 67aae...18e

Du lar jo han da lene seg på deg i stedwnfor å gi han tilliten han burde ha for å klare seg selv.

Du bør ikke pirke på noe. Ta deg en uke ferie når han har ungene, reis bort. Problemet løst.

 

Anonymkode: 23450...065

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg er ingen Mor Teresa og gjør dette for å støtte han. Jeg gjør det fordi jeg kjenner han og har klare tanker om hvordan dette blir for barna. Men rett har du. Han bør fikse opp selv, men slik er det ikke. Det var jeg som ordnet papirer,søknader og diverse i ekteskapet også. Det er liksom ikke tak i han på det området. Har tilbudt ham å hjelpe med budsjett og legge planer for en mulig løsning nå, men den meldingen har han sett og ikke svart på. Økonomien er for personlig vil jeg tro, så da svarer han bare ikke og later som temaet aldri ble tatt opp. Jeg sitter på lån i mitt navn som egentlig er hans. På de fem årene vi har vært skilt har han reagert med sinne på temaet når jeg har tatt det opp,så samarbeidet fungerer bare når jeg unngår å sette krav eller ta opp problemer. At barna har det bra avhenger av at jeg ikke stiller spørsmål eller blir prinsippfast, så tror ikke det blir annerledes i førerkort saken... Skjønner at jeg setter meg i offerrollen her, men har kjent mannen i mange år og vet hvordan det ligger an. Han er god på samarbeid og ting er stabile så lenge jeg ikke pirker på ting som er strevsomme for han. 

Anonymkode: 67aae...18e

Jeg forstår deg godt og jeg synes du tenker helt riktig. 

Når far ikke tar ansvar, så er det ikke til barnas beste at mor heller ikke gjør det, så du gjør det helt rette. 

Hilsen ei som også måtte svelge en del kameler til barnas beste. 

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er ingen Mor Teresa og gjør dette for å støtte han. Jeg gjør det fordi jeg kjenner han og har klare tanker om hvordan dette blir for barna. Men rett har du. Han bør fikse opp selv, men slik er det ikke. Det var jeg som ordnet papirer,søknader og diverse i ekteskapet også. Det er liksom ikke tak i han på det området. Har tilbudt ham å hjelpe med budsjett og legge planer for en mulig løsning nå, men den meldingen har han sett og ikke svart på. Økonomien er for personlig vil jeg tro, så da svarer han bare ikke og later som temaet aldri ble tatt opp. Jeg sitter på lån i mitt navn som egentlig er hans. På de fem årene vi har vært skilt har han reagert med sinne på temaet når jeg har tatt det opp,så samarbeidet fungerer bare når jeg unngår å sette krav eller ta opp problemer. At barna har det bra avhenger av at jeg ikke stiller spørsmål eller blir prinsippfast, så tror ikke det blir annerledes i førerkort saken... Skjønner at jeg setter meg i offerrollen her, men har kjent mannen i mange år og vet hvordan det ligger an. Han er god på samarbeid og ting er stabile så lenge jeg ikke pirker på ting som er strevsomme for han. 

Anonymkode: 67aae...18e

Jeg merker jeg engasjerer meg i denne saken her fordi jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i beskrivelsen din av eksen og dynamikken mellom dere.

Jeg er helt enig i at barna må ha det bra. Jeg tror likevel ikke det betyr at man må bli 100% selvutslettende. Så jeg mener du kan og bør gi eksen mulighet til å ta mer ansvar og konsekvenser, og at når du stepper inn, så stepper du inn direkte overfor barna og ikke bare ordner opp for ham. 

Det er vondt å lese at du fortsatt må legge til rette for ham og ordne opp for ham. Her har du mange muligheter for mer selvhevdelse, også i saker som ikke berører barna. Men også i ting som gjelder barna, så bør du forsøke å kreve at han kjøper busskort og tar ansvar for egen økonomi, ikke bare kjøp busskort uten at dere har diskutert det. Det høres ut som han ikke har så mange pressmidler her og at det bør være «trygt» å be ham om å kjøpe busskort uten at han kan gjøre seg vanskelig i retur.

Det er forresten ikke godt samarbeid hvis det er sånn at du alltid bøyer deg og fikser alt. Det er ikke et samarbeid. 

Også er jeg helt enig i at man må svelge mange kameler av hensyn til barna, men husk også at det er viktig å ta vare på deg selv. Hvis du strekker deg så langt at du knekker, så er ikke det det beste for barna.

Ellers har jeg ikke så mye å si annet enn: så utrolig kjipt det må være å ha en sånn eks, som selv om ting er stille og tilsynelatende konfliktfritt, skaper så utrolig mye stress og bekymringer for deg. Det er utrolig frustrerende at sånne menn bare kan opprettholde adferden uten konsekvenser, fordi de kan velte konsekvensene over på andre. 

[psykedeliker]

Sokk skrev (47 minutter siden):

Det er utrolig frustrerende at sånne menn bare kan opprettholde adferden uten konsekvenser, fordi de kan velte konsekvensene over på andre. 

I så fall lurer jeg på hvorfor kvinner velger å få barn med "sånne menn" i utgangspunktet.

[emilie321]

psykedeliker skrev (1 minutt siden):

I så fall lurer jeg på hvorfor kvinner velger å få barn med "sånne menn" i utgangspunktet.

Kanskje de viser sitt sanne jeg etterhvert? 

[psykedeliker]

emilie321 skrev (2 minutter siden):

Kanskje de viser sitt sanne jeg etterhvert?

Da må de i så fall være gode skuespillere, men ingen "sånne menn" jeg kjenner til har vært det - tvert imot.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (10 timer siden):

Da må de i så fall være gode skuespillere, men ingen "sånne menn" jeg kjenner til har vært det - tvert imot.

Da har du ikke møtt mange. Min x ville gifte seg, få barn og leve lykkelig sammen. Ett menneske alle liker godt. Her er det jeg som fikk skylden for hvorforhsn ikke gadd å treffe sitt barn. De rundt han hører jo noe annet enn hva som har skjedd.

Anonymkode: 23450...065