AnonymBruker Skrevet 22. februar Skrevet 22. februar For meg var det en pasient som gikk amok på avdelingen, knuste ting og hev ting utover. Anonymkode: cc972...00b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. februar Skrevet 22. februar Jeg har vært heldigvis ikke opplevd verre enn en pasient som skrek og ropte på nettene. Jeg ble uansett redd og låste døren. Anonymkode: 9a9c2...410 0 Siter
Glitter Skrevet 22. februar Skrevet 22. februar Kanskje den gangen jeg ble sparket, kastet en ting på og skreket i trynet. Men det gikk nå fort over da. Ikke noe jeg tenker på. Har vært beltelagt og det er jo kjipt. Samtidig når man er så ute av kontroll så er det bra å bli tvunget til å roe seg ned. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. februar Skrevet 22. februar Hva mener du med psykiatrien? For de som har vært innlagt? Jeg har gått til privat psykolog, og har aldri opplevd noe negativt. Anonymkode: efbc4...603 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. februar Skrevet 22. februar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hva mener du med psykiatrien? For de som har vært innlagt? Jeg har gått til privat psykolog, og har aldri opplevd noe negativt. Anonymkode: efbc4...603 Jeg mener da all kontakt med psykiatrien. Altså enten en opplevelse med behandler man har møtt på poliklinikk eller som innlagt eller opplevelser man har hatt som innlagt pasient på akuttpost eller DPS, eller andre steder. Anonymkode: cc972...00b 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. februar Skrevet 22. februar At DPS døgn var rett ovenfor akuttmottaket. Så mye rart ut av det vindu og mange netter med null søvn pga aktivitet under. Me har jo jobbet i psykiatrien også. Da fikk jeg trusler og en knuste faktisk bilvinduet mitt. Anonymkode: 24605...218 0 Siter
Marye Skrevet 23. februar Skrevet 23. februar Beltelegging der jeg måtte ligge og tisse meg ut 0 Siter
aa-k-j Skrevet 23. februar Skrevet 23. februar Da de rettet mot meg og utleverte grove og falske anklager til kommunen. Påsto jeg var farlig når jeg var redd andre personer og hendelser pga traumer. Fikk behandling basert på anklagene og ble jo bare enda sykere. Det gjorde meg jo bare enda mer redd. Og det er bare 1 av mye de gjorde. Nå tør jeg nesten ikke snakke om ting lenger. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 23. februar Skrevet 23. februar Da jeg var tenåring og en psykolog sa "Det er ikke rart at en far vil se sin vakre datter naken". Denne psykologen var en mann selv og jeg fikk avsmak fra han, det føltes jo så feil for min del. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 23. februar Skrevet 23. februar stjernestøv skrev (7 minutter siden): Da jeg var tenåring og en psykolog sa "Det er ikke rart at en far vil se sin vakre datter naken". Denne psykologen var en mann selv og jeg fikk avsmak fra han, det føltes jo så feil for min del. Så upassende på alle måter! Anonymkode: 9a9c2...410 1 Siter
stjernestøv Skrevet 23. februar Skrevet 23. februar AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Så upassende på alle måter! Anonymkode: 9a9c2...410 Ja ser det i ettertid jeg og, ble jo knallrød i fjeset og paff da. 0 Siter
FjellOgDalar Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar Ansatt som begynte å betro seg om egne psykiske problemer om hun fikk meg på tomannshånd. Fikk og feil diagnose, og de mente jeg ikke evnet å nyttiggjøre meg behandling. Hadde ikke noen i familien stilt opp og talt min sak, ville jeg blitt skrevet ut (fra poliklinikk altså, ikke innleggelse). Så ble jeg «heldigvis» hypoman på grensa til manisk, og da ble jeg tatt seriøst. Så skulle jeg ønske at noen på et tidligere tidspunkt hadde stoppet opp litt og sett at det var på tide å vurdere hva vi kunne gjort med manglende framgang (det gjelder også meg selv selvfølgelig), men det er jo slik at å behandle ting i hjel med feil behandling er lite fornuftig. 1 Siter
Vendi Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar (endret) FjellOgDalar skrev (12 minutter siden): Ansatt som begynte å betro seg om egne psykiske problemer om hun fikk meg på tomannshånd Det har jeg også opplevd. Husker at det ble vanskelig for meg, for da begynte jeg å bekymre meg for henne. Følte jeg måtte ta meg av henne. Kjøpte til og med noe til henne siden hun fortalte at hun aldri hadde fått det før, og hver gang hun var på vakt spurte jeg henne hvordan det gikk med henne og sånn. Det var en belastning og et ansvar jeg ikke burde ha hatt i den situasjonen jeg var i. Hun var godt opp i årene og innleid sommervikar. Endret 24. februar av Vendi 0 Siter
FjellOgDalar Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar Vendi skrev (1 time siden): Det har jeg også opplevd. Husker at det ble vanskelig for meg, for da begynte jeg å bekymre meg for henne. Følte jeg måtte ta meg av henne. Kjøpte til og med noe til henne siden hun fortalte at hun aldri hadde fått det før, og hver gang hun var på vakt spurte jeg henne hvordan det gikk med henne og sånn. Det var en belastning og et ansvar jeg ikke burde ha hatt i den situasjonen jeg var i. Hun var godt opp i årene og innleid sommervikar. Huff! Ja det er belastende når man har nok med seg selv. Hun ble snakkis på røykerommet, for jeg var ikke den eneste som opplevde det. Neste gang jeg var innlagt hadde hun sluttet heldigvis. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar Var under tvang og ble sent til ett sykehjem da tvangsmedisineringen var i orden. Fikk kraftig parkinsonisme som jeg gikk med i 2 måneder før tilsyns legen hadde 2 minutter til å se på det. Det tok to minutter å forandre dosen. Og jeg gikk med det i 2 måneder. Parkinsonisme er jævlig. Det var ett drittsted også, bare håpløse kronikere som gikk og surra i gangene. Ingen snakket sammen og pleierne var sure og la seg opp i alt. De brukte tvang som de ikke hadde lov til, feks å si at ingen fikk røyke mer enn ti røyk om dagen og dette ble utdelt av pleierne til faste tider. En pasient dreit på seg i stua. Jeg ble tvunget til å spise selv om jeg brakk meg. Enden på visa var att etter parkinsonisme n forsvant så manipulererte jeg meg ut derifra ved så svelge ett glass fluanxol jeg tok med hjemmefra på perm. Anonymkode: dc830...450 0 Siter
Everybody Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar AnonymBruker skrev (2 timer siden): Var under tvang og ble sent til ett sykehjem da tvangsmedisineringen var i orden. Fikk kraftig parkinsonisme som jeg gikk med i 2 måneder før tilsyns legen hadde 2 minutter til å se på det. Det tok to minutter å forandre dosen. Og jeg gikk med det i 2 måneder. Parkinsonisme er jævlig. Det var ett drittsted også, bare håpløse kronikere som gikk og surra i gangene. Ingen snakket sammen og pleierne var sure og la seg opp i alt. De brukte tvang som de ikke hadde lov til, feks å si at ingen fikk røyke mer enn ti røyk om dagen og dette ble utdelt av pleierne til faste tider. En pasient dreit på seg i stua. Jeg ble tvunget til å spise selv om jeg brakk meg. Enden på visa var att etter parkinsonisme n forsvant så manipulererte jeg meg ut derifra ved så svelge ett glass fluanxol jeg tok med hjemmefra på perm. Anonymkode: dc830...450 Det høres ut som en historie fra 1950-tallet. 1 Siter
psykedeliker Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar Det mest alvorlige er at mine uttalelser ble omskrevet i journalen slik at meningsinnholdet fremstår som noe helt annet enn det jeg faktisk sa. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 24. februar Skrevet 24. februar Everybody skrev (1 time siden): Det høres ut som en historie fra 1950-tallet. Det var på 90 tallet. Anonymkode: dc830...450 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.