Det betyr så mye for meg at det jeg gjør betyr noe for andre

[Gjest Emoji]

Det gir meg mestringsfølelse - og mestringsfølelse gir motvekt til den grunnleggende mindreverdsfølelsen jeg sliter med. 

Den siste mnd har jeg jobbet mye med stressreduksjon og mindreverdsfølelsen, bl a i form av at jeg øver på å ta mer «plass» (at jeg skal synes og høres mer) på jobb. Jeg har vært ganske usynlig og ikke våget å ta så mye plass fordi jeg har følt meg mindre verd enn andre, og dette har jeg begynt å snu på - jeg fryktet for at det ville bli tatt negativt i mot, men det har tvert om vært positiv respons. 

Når jeg går inn på avdelingen eller finner meg en plass i kantina, hjelper det meg å tenke at ingen har rett til mer eller mindre plass enn andre. Det er plass til alle, og vi er alle i samme båt. 

Det gjør noe med meg å bli møtt med smil og glede hver gang jeg kommer på avdelingen, når folk sier det er trivelig å se meg, når folk stopper opp og snakker med meg, når kolleger viser at de setter pris på at jeg er sammen med dem eller blir glade for å se meg og hører på det jeg sier. 

Alt dette gjør noe med meg. Hadde jeg ikke hatt jobben å gå til, hadde jeg ikke hatt det bra psykisk - jeg har prøvd det. Jeg er også takknemlig for at jeg har helse til å jobbe, for det er det dessverre mange som ikke har - og jeg får oppriktig vondt av dem. Et liv uten jobb er et liv uten mening for meg. 

Tanker fra en takknemlig Emoji 

[AnonymBruker]

Går du til behandling? At du har en behandler som pusher deg til endring?

Anonymkode: d4acf...8b7

[psykedeliker]

Emoji skrev (58 minutter siden):

Et liv uten jobb er et liv uten mening for meg.

Skiller du mellom bullshitjobber og jobber som skaper realverdier i denne vurderingen?

[AnonymBruker]

Emoji skrev (1 time siden):

Det gir meg mestringsfølelse - og mestringsfølelse gir motvekt til den grunnleggende mindreverdsfølelsen jeg sliter med. 

Den siste mnd har jeg jobbet mye med stressreduksjon og mindreverdsfølelsen, bl a i form av at jeg øver på å ta mer «plass» (at jeg skal synes og høres mer) på jobb. Jeg har vært ganske usynlig og ikke våget å ta så mye plass fordi jeg har følt meg mindre verd enn andre, og dette har jeg begynt å snu på - jeg fryktet for at det ville bli tatt negativt i mot, men det har tvert om vært positiv respons. 

Når jeg går inn på avdelingen eller finner meg en plass i kantina, hjelper det meg å tenke at ingen har rett til mer eller mindre plass enn andre. Det er plass til alle, og vi er alle i samme båt. 

Det gjør noe med meg å bli møtt med smil og glede hver gang jeg kommer på avdelingen, når folk sier det er trivelig å se meg, når folk stopper opp og snakker med meg, når kolleger viser at de setter pris på at jeg er sammen med dem eller blir glade for å se meg og hører på det jeg sier. 

Alt dette gjør noe med meg. Hadde jeg ikke hatt jobben å gå til, hadde jeg ikke hatt det bra psykisk - jeg har prøvd det. Jeg er også takknemlig for at jeg har helse til å jobbe, for det er det dessverre mange som ikke har - og jeg får oppriktig vondt av dem. Et liv uten jobb er et liv uten mening for meg. 

Tanker fra en takknemlig Emoji 

Fint å lese. Jeg har ikke god helse, men jobber deltid. Og det betyr mye for meg også å ha noe å gå til.

Anonymkode: d4acf...8b7

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og det betyr mye for meg også å ha noe å gå til.

Er det viktigere å "ha noe å gå til" enn å skape realverdier?

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (2 minutter siden):

Er det viktigere å "ha noe å gå til" enn å skape realverdier?

Jeg skjønner ikke spørsmålet, men det å ha en viktig jobb (jeg gir spesialpedagogisk hjelp til barn)gir meg glede.

Anonymkode: d4acf...8b7

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner ikke spørsmålet, men det å ha en viktig jobb (jeg gir spesialpedagogisk hjelp til barn)gir meg glede.

Da utfyller du en viktig tilleggsfunksjon for å muliggjøre realverdiskapningen. Jeg vil ikke kalle det å "ha noe å gå til", det begrepet forbeholder jeg bullshitjobber.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (Akkurat nå):

Da utfyller du en viktig tilleggsfunksjon for å muliggjøre realverdiskapningen. Jeg vil ikke kalle det å "ha noe å gå til", det begrepet forbeholder jeg bullshitjobber.

Hvordan defineres en bullshittjobb?

Anonymkode: d4acf...8b7

[motiva2]

Emoji skrev (1 time siden):

Det gir meg mestringsfølelse - og mestringsfølelse gir motvekt til den grunnleggende mindreverdsfølelsen jeg sliter med. 

Den siste mnd har jeg jobbet mye med stressreduksjon og mindreverdsfølelsen, bl a i form av at jeg øver på å ta mer «plass» (at jeg skal synes og høres mer) på jobb. Jeg har vært ganske usynlig og ikke våget å ta så mye plass fordi jeg har følt meg mindre verd enn andre, og dette har jeg begynt å snu på - jeg fryktet for at det ville bli tatt negativt i mot, men det har tvert om vært positiv respons. 

Når jeg går inn på avdelingen eller finner meg en plass i kantina, hjelper det meg å tenke at ingen har rett til mer eller mindre plass enn andre. Det er plass til alle, og vi er alle i samme båt. 

Det gjør noe med meg å bli møtt med smil og glede hver gang jeg kommer på avdelingen, når folk sier det er trivelig å se meg, når folk stopper opp og snakker med meg, når kolleger viser at de setter pris på at jeg er sammen med dem eller blir glade for å se meg og hører på det jeg sier. 

Alt dette gjør noe med meg. Hadde jeg ikke hatt jobben å gå til, hadde jeg ikke hatt det bra psykisk - jeg har prøvd det. Jeg er også takknemlig for at jeg har helse til å jobbe, for det er det dessverre mange som ikke har - og jeg får oppriktig vondt av dem. Et liv uten jobb er et liv uten mening for meg. 

Tanker fra en takknemlig Emoji 

Først vil jeg si at jeg synes du er kjempeflink som gjør så mye for å stå i jobb. Og det er flott at det gir deg så mye tilbake! Det fortjener du virkelig! Men jeg lurer på det du skriver om at et liv uten jobb er et liv uten mening. Såvidt jeg husker har du både barn og ektefelle, og sikkert andre roller også. Er ikke det meningsfullt for deg? Jeg spør fordi jeg har reagert på det tidligere. Selv er jeg ufør, og synes virkelig at det var vanskelig å ikke klare å stå i jobb, men det betyr jo ikke at jeg ikke finner mening, bortsett fra når jeg er alvorlig deprimert. 

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan defineres en bullshittjobb?

Bullshitjobber er jobber som verken skaper realverdier eller bidrar til at realverdier skapes.

[AnonymBruker]

motiva2 skrev (2 minutter siden):

Først vil jeg si at jeg synes du er kjempeflink som gjør så mye for å stå i jobb. Og det er flott at det gir deg så mye tilbake! Det fortjener du virkelig! Men jeg lurer på det du skriver om at et liv uten jobb er et liv uten mening. Såvidt jeg husker har du både barn og ektefelle, og sikkert andre roller også. Er ikke det meningsfullt for deg? Jeg spør fordi jeg har reagert på det tidligere. Selv er jeg ufør, og synes virkelig at det var vanskelig å ikke klare å stå i jobb, men det betyr jo ikke at jeg ikke finner mening, bortsett fra når jeg er alvorlig deprimert. 

Jeg må si at jeg tenkte på det samme da jeg leste innlegget. 

Anonymkode: d4acf...8b7

[AnonymBruker]

For meg betyr det mye også, når jeg gjør noe godt for andre. Skaper god egenverdi.

Anonymkode: f471c...193

[nachnoo]

psykedeliker skrev (1 time siden):

Er det viktigere å "ha noe å gå til" enn å skape realverdier?

De aller fleste jobber gir realverdier. 

[AnonymBruker]

En jobb man trives med, eller eventuelt andre meningsfulle aktiviteter og gjøremål dersom man er arbeidsufør, er kjempeviktig for livskvaliteten.

Lediggang og isolasjon medfører ofte angst, depresjon og passivitet for både kropp og hode. Jeg sliter til tider selv med å fylle deler av dagene med meningsfullt innhold, men det er jammen medisin og terapi å gjennomføre ulike aktiviteter og gjøremål, som bidrar positivt til både egen og kanskje andres liv. 

Anonymkode: 01029...37c

[Gjest Emoji]

Jeg beklager om jeg støtet noen, det var ikke min intensjon. Tråden var ment å skulle være positiv og handle om meg og mine valg, ikke om andres. Og at et liv uten jobb er et liv uten mening for meg, har med livssituasjonen min å gjøre.

Dessuten er jobben min et yrke mange ikke vil ha og som mange fortsatt ser ned på, jeg møter fortsatt noen av dem på jobben min også - men for meg er den ikke en «bullshitjobb» til tross for det. 

Takk til dere som reagerte positivt på tråden min, jeg setter pris på støtten jeg fikk. 

Endret 26. februar av Emoji

[motiva2]

Emoji skrev (4 timer siden):

Jeg beklager om jeg støtet noen, det var ikke min intensjon. Tråden var ment å skulle være positiv og handle om meg og mine valg, ikke om andres. Og at et liv uten jobb er et liv uten mening for meg, har med livssituasjonen min å gjøre.

Dessuten er jobben min et yrke mange ikke vil ha og som mange fortsatt ser ned på, jeg møter fortsatt noen av dem på jobben min også - men for meg er den ikke en «bullshitjobb» til tross for det. 

Takk til dere som reagerte positivt på tråden min, jeg setter pris på støtten jeg fikk. 

Jeg ble ikke støtt og det var ikke ment som kritikk. Det var mer nysgjerrighet egentlig. Beklager om jeg ødela tråden din! 

[hattifnattus]

Emoji skrev (5 timer siden):

Jeg beklager om jeg støtet noen, det var ikke min intensjon. Tråden var ment å skulle være positiv og handle om meg og mine valg, ikke om andres. Og at et liv uten jobb er et liv uten mening for meg, har med livssituasjonen min å gjøre.

Dessuten er jobben min et yrke mange ikke vil ha og som mange fortsatt ser ned på, jeg møter fortsatt noen av dem på jobben min også - men for meg er den ikke en «bullshitjobb» til tross for det. 

Takk til dere som reagerte positivt på tråden min, jeg setter pris på støtten jeg fikk. 

Jeg er selv ufør og sliter mye med skam pga det, men jeg klarer ikke helt å bli støtt fordi du mener at et liv uten jobb er et uten mening for deg. Jeg har jo mine ting som folk sikkert ser på som uviktig som er med på å gi livet mitt mening.  

Og man kommer ikke helt unna at en jobb er med på å gi en følelse av tilhørighet og mening på en helt annen måte. Jeg har i hvert fall aldri funnet den samme følelsen noe annet sted etter jeg ble ufør. 

Det er bare bra at du har en meningsfull jobb å gå til

Endret 26. februar av hattifnattus

[AnonymBruker]

Jeg er også ufør og har kjent på sorg over utenforskap og å ikke ha en definert rolle. Nå har jeg begynt å jobbe som frivillig annenhver uke, det gir meg mye og det er godt å kunne fylle en rolle som trengs å fylles. Treffer også fine mennesker. 

Anonymkode: 5f985...c9e

[emilie321]

Emoji skrev (6 timer siden):

Jeg beklager om jeg støtet noen, det var ikke min intensjon. Tråden var ment å skulle være positiv og handle om meg og mine valg, ikke om andres. Og at et liv uten jobb er et liv uten mening for meg, har med livssituasjonen min å gjøre.

Dessuten er jobben min et yrke mange ikke vil ha og som mange fortsatt ser ned på, jeg møter fortsatt noen av dem på jobben min også - men for meg er den ikke en «bullshitjobb» til tross for det. 

Takk til dere som reagerte positivt på tråden min, jeg setter pris på støtten jeg fikk. 

Hvis en ikke kan skrive en tråd slik du gjorde fordi en kan støte noen, så er det noe galt. Jeg skjønte iallefall at du skrev om deg selv. 

Dessverre så ser mange ned på folk med slike jobber, men sier ikke det mer om de?  Du har iallefall en viktig jobb og det er kjempefint at du trives med det.  Akkurat som @hattifnattus så sliter jeg med mye skam pga at jeg er ufør.  Ville gjerne ha fungert i en jobb. 

Stå på du og vit at du gjør en viktig jobb. Fortsett gjerne med å skrive positive tråder. 

[Eva Sofie]

Emoji skrev (16 timer siden):

 

Den siste mnd har jeg jobbet mye med stressreduksjon og mindreverdsfølelsen, bl a i form av at jeg øver på å ta mer «plass» (at jeg skal synes og høres mer) på jobb. Jeg har vært ganske usynlig og ikke våget å ta så mye plass fordi jeg har følt meg mindre verd enn andre, og dette har jeg begynt å snu på - jeg fryktet for at det ville bli tatt negativt i mot, men det har tvert om vært positiv respons.

Så fint. Det koster mot å ta plass om en har den (u)vanen med å gjøre seg selv usynlig. Jeg vil anta at det vil være krevende for deg nå i starten, og vil være det en stund til, men etter hvert tar du den plassen du selvsagt skal ha uten at det koster deg mye. Det jeg selv tenker, er at mine kollegaer kan heldigvis ikke se mitt strev for å ta plass og være utadvent.

Emoji skrev (16 timer siden):

Det gjør noe med meg å bli møtt med smil og glede hver gang jeg kommer på avdelingen, når folk sier det er trivelig å se meg, når folk stopper opp og snakker med meg, når kolleger viser at de setter pris på at jeg er sammen med dem eller blir glade for å se meg og hører på det jeg sier.

Og mest trolig gjør du det samme tilbake eller viser med kroppsspråket at du kan snakkes med. På vår jobb (jeg er pr. nå tilkalling) har vi en særlig bevissthet rundt det å si hei/god morgen til hverandre i gangene. Og det gjøres også andre små trivselstiltak.

Emoji skrev (16 timer siden):

Et liv uten jobb er et liv uten mening for meg.

Det handler egentlig for alle å gi livet innhold med noe meningsfullt. I blant er det å være hjemme, å holde seg mest mulig frisk/stabil. Men det å gjøre noe/oppleve å hjelpe andre, er bevist at gir økt livskvalitet.

 

Til @motiva2 vil jeg si at ulønnet/uformelle omsorgsoppgaver, er estimert hvert år å spare Norge for rundt 136.000-142.000 årsverk (litt avhengig av hvordan det er definert).