Hvordan akseptere og leve videre med selvskadings arr når man angrer

[AnonymBruker]

Overskriften sier vel det meste om det jeg spør om. Jeg selvskadet en gang fordi ting ble for mye, det er flere år nå og det skjedde aldri igjen. Men jeg fikk jo ett par arr og jeg legger merke til de hver dag og angrer noe fælt. 

Anonymkode: 37515...755

[psykedeliker]

Dekk de med tatoveringer, det er det mange andre som gjør.

[Eva Sofie]

Litt avhengig av type arr, og siden det ikke er mange arr, kan du ev. forhøre deg om mulighet med fjerning av arr med laser. Det koster en del. Det gjør også tatovering... Jeg har en liten tatovering med skrift som går tvers over innsiden av ene håndleddet, ca. 1 cm høy, og tror jeg betalte ca. 3.500 kr. for den. Det er nå 10 år siden.

 

Omtrentlig hvor gammel er du nå? Jeg har mange gamle arr. Jeg har akseptert at det er en del av meg. På samme måte som resten av meg og mine begrensninger. Denne tryggheten kom ikke før jeg ble ca. 30 år og mer. I 20-årene hadde jeg samme tanker som deg.

 

Muligens er det du som legger mest merke til de, enn folk flest?

Om noen spør, er det opp til deg om du vil svare. Kanskje du kan si at: "Jeg håndterte følelser et par ganger på en uheldig måte, men har kommet videre nå" eller "det var et par dumme innfall i ungdomsårene". Jeg får ikke lenger spørsmål, selv om jeg går med bare armer overalt innendørs. Jeg dekker nå over med en tynn jakke e.l. om jeg skal møte barn/ungdom.

[AnonymBruker]

Det er ikke noe å skamme seg over, det som har vært har vært, og det sier lite om nå. Hvis du likevel vil skjule de så kan du fjerne med laser eller ta tatovering over. 
 

Anonymkode: 21669...fe0

[FjellOgDalar]

Skam er sjelden konstruktivt når man er forbi det å erkjenne at man gjorde noe dumt. Hva med å snu på det og tenke at det var noe du sluttet med - det var et godt valg

Jeg har mange stygge arr. Brukt mye energi på å skjule de før, men nå tenker jeg at det får skure. Det at jeg har håndtert sykdom dårlig tidligere i livet fratar meg ikke retten til å gå i korte ermer, gå på stranda, i offentlige garderober o.l. Jeg dekker meg til noen få settinger.. X. I en jobb der jeg hadde med sårbare mennesker å gjøre.

Tatovering el annen kosmetisk behandling er selvsagt mulig. Ikke testet noe av det selv

[Eva Sofie]

FjellOgDalar skrev (12 timer siden):

Jeg dekker meg til noen få settinger.. X. I en jobb der jeg hadde med sårbare mennesker å gjøre.

Det tenker jeg er greit å være bevisst. Jeg merker selv at den som skammer seg mest over mine arr nå, er min mor. Jeg selv ser på det som tegn på et levd liv. Jeg tror alle må igjennom en prosess med seg selv for å komme dit. Det hjelper ikke at andre forteller om sine erfaringer. Jeg husker selv det hørtes fullstendig urealistisk å kunne gå uten å dekke til arrene. Jeg snakker om arr, ikke når man aktivt skader seg selv.

FjellOgDalar skrev (12 timer siden):

Tatovering el annen kosmetisk behandling er selvsagt mulig.

Min tatovering har ikke dekket til arr, forresten. Den informerer om medisinsk opplysning.

[AnonymBruker]

Nå får man ikke gjort noe med arrene. De blir blekere med årene.

Som ung er man ofte skjør. Det forstår de aller fleste.

Anonymkode: 955d5...b83

[AnonymBruker]

Det er ganske vanlig å måtte leve med noe man angrer på. Å akseptere kan være en prosess men det lurt å bestemme seg for å ville akspetere når det er noe du ikke kan gjøre noe med annet enn å akseptere og leve videre eller ikke akseptere og leve med masse støy pga manglende aksept. Kanskje aksepterer du etterhvert og lever med små drypp med anger innimellom, helt vanlig. 

Anonymkode: 1259f...ffd