Å kjempe mot depresjon

[Vendi]

En usynlig kraft og tyngde omslutter meg. Det er et mørke som har overtatt og som trykker meg ned. Kan faktisk kjenne det fysisk. Det får meg til å tenke vonde og triste tanker, som igjen gir meg vonde og triste følelser. Det får meg til å miste lyst, for ingenting gir glede. Det eneste jeg har lyst til er bare å sove, bare være inne, bare sitte stille. Jeg blir nedkjempet. 

Men i morgen skal jeg kjempe tilbake. Jeg skal gå ut, gå meg en tur. Kjenne lufta og puste den inn i lungene mine. Så får jeg bare håpe jeg klarer å stå ved det i morgen da. Tror jeg bare må bestemme meg og bare gjøre, selv om alt stritter imot.

Er ikke det veien å gå da? Jeg tror det. 

Endret 27. februar av Vendi

[ISW]

Jeg liker ikke at du har disse nedturene dine, i alle fall ikke at de er så kraftige som nå. Husk at Zyprexa nok er et sterkere stemningsstabiliserende middel enn Risperdal. Det kan av denne grunn være du trenger noen justeringer. 

Det føles ikke sånn nå, men dette går over. Tror ikke det er så lenge til du føler deg bedre. Det pleier heldigvis ikke vare så lenge, selv om sykdommen lurer deg til å tro at det aldri går over.

klem ❤️

Endret 27. februar av ISW

[Vendi]

  ISW skrev (På 27.2.2025 den 20.24):

Jeg liker ikke at du har disse nedturene dine, i alle fall ikke at de er så kraftige som nå. Husk at Zyprexa nok et et sterkere stemningsstabiliserende middel enn Risperdal. Det kan av denne grunn være du trenger noen justeringer. 

Det føles ikke sånn nå, men dette går over. Tror ikke det er så lenge til du føler deg bedre. Det pleier heldigvis ikke vare så lenge, selv om sykdommen lurer deg til å tro at det aldri går over.

klem ❤️

Ekspander  

Takk for trøstende ord, snille du ❤️ Jeg skal tenke på det du sier. Klem tilbake 

[AnonymBruker]

  Vendi skrev (På 27.2.2025 den 20.18):

En usynlig kraft og tyngde omslutter meg. Det er et mørke som har overtatt og som trykker meg ned. Kan faktisk kjenne det fysisk. Det får meg til å tenke vonde og triste tanker, som igjen gir meg vonde og triste følelser. Det får meg til å miste lyst, for ingenting gir glede. Det eneste jeg har lyst til er bare å sove, bare være inne, bare sitte stille. Jeg blir nedkjempet. 

Men i morgen skal jeg kjempe tilbake. Jeg skal gå ut, gå meg en tur. Kjenne lufta og puste den inn i lungene mine. Så får jeg bare håpe jeg klarer å stå ved det i morgen da. Tror jeg bare må bestemme meg og bare gjøre, selv om alt stritter imot.

Er ikke det veien å gå da? Jeg tror det. 

Ekspander  

Er du skremt bakfra? 

Det er kronisk stress du har fortalt at du sliter med. 

 

Anonymkode: ad077...687

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 27.2.2025 den 20.34):

Er du skremt bakfra? 

Det er kronisk stress du har fortalt at du sliter med. 

 

Anonymkode: ad077...687

Ekspander  

Kan du ikke starte på ad da? 

Anonymkode: ad077...687

[Vendi]

  AnonymBruker skrev (På 27.2.2025 den 20.34):

Er du skremt bakfra? 

Det er kronisk stress du har fortalt at du sliter med. 

 Kan du ikke starte på ad da?

Anonymkode: ad077...687

Ekspander  

Når du ikke vet hva du snakker om, er det bedre du holder kjeft. 

Endret 27. februar av Vendi

[AnonymBruker]

  Vendi skrev (På 27.2.2025 den 20.36):

Når du ikke vet hva du snakker om, er det bedre du holder kjeft. 

Ekspander  

Beklager så mye ❤️❤️

Anonymkode: ad077...687

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 27.2.2025 den 20.37):

Beklager så mye ❤️❤️

Anonymkode: ad077...687

Ekspander  

Det er vanskelig uten et nettverk...

Anonymkode: ad077...687

[motiva2]

  Vendi skrev (På 27.2.2025 den 20.18):

En usynlig kraft og tyngde omslutter meg. Det er et mørke som har overtatt og som trykker meg ned. Kan faktisk kjenne det fysisk. Det får meg til å tenke vonde og triste tanker, som igjen gir meg vonde og triste følelser. Det får meg til å miste lyst, for ingenting gir glede. Det eneste jeg har lyst til er bare å sove, bare være inne, bare sitte stille. Jeg blir nedkjempet. 

Men i morgen skal jeg kjempe tilbake. Jeg skal gå ut, gå meg en tur. Kjenne lufta og puste den inn i lungene mine. Så får jeg bare håpe jeg klarer å stå ved det i morgen da. Tror jeg bare må bestemme meg og bare gjøre, selv om alt stritter imot.

Er ikke det veien å gå da? Jeg tror det. 

Ekspander  

Du beskriver det godt. Det vanskelige med depresjonen er at den tar fra en viljen til å kjempe i mot. Men det kommer bedre tider! God bedring!

Endret 27. februar av motiva2