Hva betyr motoverføring (i psykoanalysen)

[Everybody]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men det er jo veldig usjarmerende med feks depressive pasienter? Tunge, mutte, negative osv

Anonymkode: 18b20...1c7

Ja da er man en svært dårlig og uprofesjonell behandler hvis man ikke liker noen på grunn av sykdommen som pasienten har og som man som behandler skal behandle.

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men det er jo veldig usjarmerende med feks depressive pasienter? Tunge, mutte, negative osv

Anonymkode: 18b20...1c7

Enig i at det kan være tungt. Kjenner du jobber der det aldri er tungt?

Men så er det utfordrende også. Kan jeg sammen med pasienten beseire depresjonen og gi pasienten et godt liv?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men det er jo veldig usjarmerende med feks depressive pasienter? Tunge, mutte, negative osv

Anonymkode: 18b20...1c7

Det verste er nok pasienter som lett blir fornærmet og krenket og driver og manipulerer for å få vilja si. Er noen av dem her inne også, sist sett på Åpent forum. 

Anonymkode: e9f3c...474

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (5 minutter siden):

Enig i at det kan være tungt. Kjenner du jobber der det aldri er tungt?

Men så er det utfordrende også. Kan jeg sammen med pasienten beseire depresjonen og gi pasienten et godt liv?

Nei, alle jobber har tunge oppgaver vil jeg tro. Hva tenker du om pasienten i de tilfellene den ikke blir bedre/frisk og du avslutter behandlingen som behandlingsresistent?

Anonymkode: 18b20...1c7

[AnonymBruker]

Er det egentlig etisk å jobbe med en pasient man ikke liker? Jeg tenker noen ganger på den tykke dama som Irvin Yalom skriver om, som han forakter og har sterke motoverføringer mot. Han tror han klarer å skjule det, men det viser seg at hun har skjønt det hele tiden. Historien ender jo bra, og hun taklet det, men på meg virker det som det må være uforholdsmessig vanskelig for pasienten likevel. Når alt tyder på at det er relasjonen som det viktigste i terapi, så kan jeg ikke skjønne annet enn at terapien blir vanskeligere og lengre enn nødvendig, når terapeuten ikke liker pasienten? Jeg skjønner at man ikke går i terapi for å bli likt av terapauten, men å sitte hver time og merke at man blir mislikt kan ikke være bra? Kanskje kludrer det til det hele ekstra, for pasienten prøver å overse/overhøre instinktene om at man blir mislikt, som egentlig er sanne? Overføringen/motoverføringen blir egentlig nesten uløselige?

Anonymkode: 131fb...ad3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det egentlig etisk å jobbe med en pasient man ikke liker? Jeg tenker noen ganger på den tykke dama som Irvin Yalom skriver om, som han forakter og har sterke motoverføringer mot. Han tror han klarer å skjule det, men det viser seg at hun har skjønt det hele tiden. Historien ender jo bra, og hun taklet det, men på meg virker det som det må være uforholdsmessig vanskelig for pasienten likevel. Når alt tyder på at det er relasjonen som det viktigste i terapi, så kan jeg ikke skjønne annet enn at terapien blir vanskeligere og lengre enn nødvendig, når terapeuten ikke liker pasienten? Jeg skjønner at man ikke går i terapi for å bli likt av terapauten, men å sitte hver time og merke at man blir mislikt kan ikke være bra? Kanskje kludrer det til det hele ekstra, for pasienten prøver å overse/overhøre instinktene om at man blir mislikt, som egentlig er sanne? Overføringen/motoverføringen blir egentlig nesten uløselige?

Anonymkode: 131fb...ad3

Hvorfor liker ikke Irvin den tykke dama? Fordi hun er tykk?

Anonymkode: 18b20...1c7

[nachnoo]

Vil man finne noen som liker ABB/Tjostolv?

Om man ikke finner noen, skal han da ikke få hjelp?

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Overføringen/motoverføringen blir egentlig nesten uløselige?

Profesjonelle terapeuter skal henvise til annen terapeut om de føler motoverføringen er til hinder for terapien, eller om de av andre grunner tror en annen terapeut kan hjelpe pasienten bedre. I hvilken grad dette skjer i praksis er en annen sak.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (4 minutter siden):

Vil man finne noen som liker ABB/Tjostolv?

Om man ikke finner noen, skal han da ikke få hjelp?

Jo, dersom man med liten eller ingen sannsynlighet finner noen andre som kan like personen bedre, så gjør man det beste ut av det. Men for Yalom sin del, så virket det som han behandlet pasienten nesten som et eksperiment for sin egen del, uten at det nødvendigvis var for hennes beste. Hun hadde helt sikkert kunne funnet en behandler som ikke hadde fettfobi og funnet hun så frastøtende. Men igjen, så endte den terapien tilsynelatende bra, ifølge han, så kanskje var det en god match. Jeg sier ikke at det er svart/hvitt, og jeg er ikke behandler, jeg bare stiller noen spørsmål som jeg lurer på. Om ikke behandler har et ansvar for å avslutte terapien, overføre til noen andre eller noe, for å ikke gjøre det vanskeligere for pasienten enn nødvendig. 

Anonymkode: 131fb...ad3

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Nei, alle jobber har tunge oppgaver vil jeg tro. Hva tenker du om pasienten i de tilfellene den ikke blir bedre/frisk og du avslutter behandlingen som behandlingsresistent?

Anonymkode: 18b20...1c7

Det er ikke annerledes enn i somatikken. Også der er det noen som ikke blir friske. Men man gjør dem så friske som det er mulig.

«Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste» er et kjent medisinsk etisk prinsipp, ofte tilskrevet Hippokrates, legekunstens far (ca. 460–377 f.Kr.). Det understreker at selv når helbredelse ikke er mulig, er det en leges eller pleiers plikt å lindre smerte og tilby trøst. 

Endret 2. februar av nachnoo

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (27 minutter siden):

Det er ikke annerledes enn i somatikken. Også der er det noen som ikke blir friske. Men man gjør dem så friske som det er mulig.

«Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste» er et kjent medisinsk etisk prinsipp, ofte tilskrevet Hippokrates, legekunstens far (ca. 460–377 f.Kr.). Det understreker at selv når helbredelse ikke er mulig, er det en leges eller pleiers plikt å lindre smerte og tilby trøst. 

Gjelder det for psykiatrien også? Er det behandlers oppgave å lindre og trøste når pasienten har det vondt?

Anonymkode: bfee3...222

[nachnoo]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Gjelder det for psykiatrien også? Er det behandlers oppgave å lindre og trøste når pasienten har det vondt?

Anonymkode: bfee3...222

Ja. Når man behandler og bedrer situasjonen for pasienten selv om pasienten ikke blir frisk, går det under lindre. Å oppmuntre, initiere realistisk håp osv er å trøste.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (7 minutter siden):

Ja. Når man behandler og bedrer situasjonen for pasienten selv om pasienten ikke blir frisk, går det under lindre. Å oppmuntre, initiere realistisk håp osv er å trøste.

Min behandler er hard mot meg når jeg har det vondt, hen trøster ikke og bryr seg ikke om jeg mister funksjon pga psykisk smerte, men det er kanskje fordi jeg har en pf? For jeg har en pf, og slik jeg har forstått det her inne blir man behandlet med boksehansker og ikke silkehansker når man har en pf. 

Anonymkode: bfee3...222

[nachnoo]

Trøsten må komme når det ikke er mer å hente på behandling. Så lenge en behandler med berettiget håp om bedring, må man ofte være fast og bestemt.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (2 timer siden):

Trøsten må komme når det ikke er mer å hente på behandling. Så lenge en behandler med berettiget håp om bedring, må man ofte være fast og bestemt.

Hvordan/hvor lenge må det gå før en behandler vet at det ikke er mer å hente på behandling?

Anonymkode: 18b20...1c7

[munchin]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Min behandler er hard mot meg når jeg har det vondt, hen trøster ikke og bryr seg ikke om jeg mister funksjon pga psykisk smerte, men det er kanskje fordi jeg har en pf? For jeg har en pf, og slik jeg har forstått det her inne blir man behandlet med boksehansker og ikke silkehansker når man har en pf. 

Anonymkode: bfee3...222

Hvordan hard da? Eksempel?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Min behandler er hard mot meg når jeg har det vondt, hen trøster ikke og bryr seg ikke om jeg mister funksjon pga psykisk smerte, men det er kanskje fordi jeg har en pf? For jeg har en pf, og slik jeg har forstått det her inne blir man behandlet med boksehansker og ikke silkehansker når man har en pf. 

Anonymkode: bfee3...222

Nå synes jeg ingen bør møtes med boksehansker, men hvorfor mener du at pf-pasienter skal møtes med silkehansker, kontra f.eks depresjonspasienter? 

Anonymkode: e9f3c...474

[munchin]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan/hvor lenge må det gå før en behandler vet at det ikke er mer å hente på behandling?

Anonymkode: 18b20...1c7

@nachnoo?

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (8 timer siden):

Trøsten må komme når det ikke er mer å hente på behandling. Så lenge en behandler med berettiget håp om bedring, må man ofte være fast og bestemt.

Ok, jeg får tolke det som fortsatt håp for meg. 

Anonymkode: bfee3...222

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Ok, jeg får tolke det som fortsatt håp for meg. 

Anonymkode: bfee3...222

Hva er du plaget med?

Anonymkode: 18b20...1c7