Redd for døden

[AnonymBruker]

Jeg er redd for døden. Mest fordi jeg aldri kommer til å vite når det skjer eller hvordan men også fordi den uvissheten selve døden er, at man ikke vet hvordan døden er eller hva som er etter døden. Jeg tror jo egentlig at det ikke er noe etter man er død, men det skremmer meg likevel å ikke vite.

Noen andre som føler på det samme eller som bare har noen gode råd til hvordan man kan slutte å være redd? Jeg føler jo at av og til påvirker det meg mer enn det burde.

Anonymkode: 16700...883

[Glitter]

Når jeg ikke er deprimert er jeg veldig redd døden. Tenker på den hver dag. Redd for å være ingenting i all evighet. Nå blir jeg presset og da blir jeg veldig urolig. 

Skulle ønske jeg ikke var redd for døden, men er 34 nå og det går ikke over. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (2 minutter siden):

Når jeg ikke er deprimert er jeg veldig redd døden. Tenker på den hver dag. Redd for å være ingenting i all evighet. Nå blir jeg presset og da blir jeg veldig urolig. 

Skulle ønske jeg ikke var redd for døden, men er 34 nå og det går ikke over. 

Leit å høre at du sliter med det samme. Det går kanskje an å bli mindre redd for døden? Håper jeg i alle fall. Men har ingen anelse om hvordan.

Anonymkode: 16700...883

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Leit å høre at du sliter med det samme. Det går kanskje an å bli mindre redd for døden? Håper jeg i alle fall. Men har ingen anelse om hvordan.

Anonymkode: 16700...883

Aner ikke. Min mor sier det kommer med alderen. Men da burde det jo komme snart. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (1 minutt siden):

Aner ikke. Min mor sier det kommer med alderen. Men da burde det jo komme snart. 

Åja. Har du alltid vært redd for døden? Jeg har alltid vert redd, men det har faktisk blitt litt verre siste årene egentlig.

Anonymkode: 16700...883

[Glitter]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Åja. Har du alltid vært redd for døden? Jeg har alltid vert redd, men det har faktisk blitt litt verre siste årene egentlig.

Anonymkode: 16700...883

Ja. Lå våken av skrekk om nettene som fireåring. Ja man nærmer seg jo døden for hvert år.

[AnonymBruker]

Glitter skrev (18 minutter siden):

Ja. Lå våken av skrekk om nettene som fireåring. Ja man nærmer seg jo døden for hvert år.

Det er sant. 

Anonymkode: 16700...883

[AnonymBruker]

Jeg er redd for at døden skal være smertefull og pinefull.

Anonymkode: 8a042...728

[Worriesome Plenty 2]

Jeg har vært ikke eksisterende før. Da jeg ikke var unnfanget. Det var ingen feil ved det.

Jeg er ikke redd for å være død, men jeg er redd for å få en vond dødsprosess. Er man heldig dør man av hjertestans når man er gammel.

[Osten]

Jeg sier som Woody Allen :  «Det er ikke det at jeg er redd for å dø, jeg vil bare ikke være der når det skjer» 😉

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg er redd for at døden skal være smertefull og pinefull.

Anonymkode: 8a042...728

Ja, det er også en skummel tanke.

Worriesome Plenty 2 skrev (16 timer siden):

Jeg har vært ikke eksisterende før. Da jeg ikke var unnfanget. Det var ingen feil ved det.

Jeg er ikke redd for å være død, men jeg er redd for å få en vond dødsprosess. Er man heldig dør man av hjertestans når man er gammel.

Det var jo egentlig en fin måte å tenke på det på.

Det er også noe å være redd for ja. Man vet jo aldri dessverre.

Osten skrev (15 timer siden):

Jeg sier som Woody Allen :  «Det er ikke det at jeg er redd for å dø, jeg vil bare ikke være der når det skjer» 😉

Ja... 

Anonymkode: 16700...883

[Drømmeautomat]

Epikur sa: Frykt ikke døden. For når du finnes, så finnes ikke den, og når den finnes, så finnes ikke du.

Det er en betryggende tanke, men jeg klarer ikke være så sikker på dette som han var. Etter min mening er en viss frykt for å dø rasjonell så lenge man ikke er sikker på hva som skjer etter døden. Og det å være sikker på hva som skjer etter døden er i seg selv irrasjonelt.

Tror fokuset bør ligge på å akseptere usikkerheten, akseptere at man ikke kan vite, og lære seg å leve med det. Her tror jeg faktisk teknikker fra ulike former for kognitiv terapi kan være bra. Jeg tok opp dødsangsten min med min psykodynamiske terapeut, men det kom ikke så mye mer ut av det enn at hun spurte mer om hva jeg tenkte rundt det. Så instruerte jeg ChatGPT om å opptre som en ACT-terapeut, og etter å ha snakka litt med den ble det faktisk bedre.

[AnonymBruker]

Drømmeautomat skrev (19 timer siden):

Epikur sa: Frykt ikke døden. For når du finnes, så finnes ikke den, og når den finnes, så finnes ikke du.

Det er en betryggende tanke, men jeg klarer ikke være så sikker på dette som han var. Etter min mening er en viss frykt for å dø rasjonell så lenge man ikke er sikker på hva som skjer etter døden. Og det å være sikker på hva som skjer etter døden er i seg selv irrasjonelt.

Tror fokuset bør ligge på å akseptere usikkerheten, akseptere at man ikke kan vite, og lære seg å leve med det. Her tror jeg faktisk teknikker fra ulike former for kognitiv terapi kan være bra. Jeg tok opp dødsangsten min med min psykodynamiske terapeut, men det kom ikke så mye mer ut av det enn at hun spurte mer om hva jeg tenkte rundt det. Så instruerte jeg ChatGPT om å opptre som en ACT-terapeut, og etter å ha snakka litt med den ble det faktisk bedre.

Det er en betryggende tanke ja. Også enig i det andre du skriver.

Åja, visste ikke at man kunne bruke ChatGPT på den måten, det var jo veldig lurt. 

Anonymkode: 16700...883