AnonymBruker Skrevet 2 timer siden Skrevet 2 timer siden Jeg trodde jeg gjorde alt riktig. Studerte hardt. Fikk gode karakterer. Leverte oppgaver i tide, tok ansvar i frivillige verv, jobbet ved siden av studiene. Likevel endte jeg i et arbeidsmarked som føles mer som en mur enn en dør. Lite opplæring når man først får jobb. En holdning om at nyansatte skal være «plug and play» fra dag én. Opplæring blir en sjekkliste, ikke en startpakke for å lykkes. Du får et «velkommen», men ikke verktøyene. Da blir feilene flere, konfliktene flere, og mennesker brent ut før de får begynt. Man føles som bare et «tall» som må følge ordre, og føler man lett kan erstattes av noen andre. Jeg tror også at en av grunnene til at jeg og andre på min alder opplever så mye dumt med arbeidslivet er at arbeidsgivere rett og slett er blitt indoktrinert. I samfunnsdebatten, mediene og kulturen henger det over oss en historie om «Generasjon Z» som late, kravstore og skjøre. Det bildet selger i media. Men det stemmer dårlig med realiteten jeg opplever. Det handler ikke om at vi ikke vil jobbe. Utfordringen er at min generasjon har gått gjennom et skolesystem som overhodet ikke henger sammen med arbeidslivet. Teorien i skolen gjør oss ikke klare for arbeidslivet. Skolen lærer deg å bli akademiker, vil jeg mene. Noe løsnet seg til slutt. Etter hundrevis av søknader har jeg endelig fått jobb hos en arbeidsgiver som jeg er fornøyd med. Er det så vanskelig for generasjon -Z å få jobb i dag? https://frifagbevegelse.no/debatt/jeg-har-sokt-pa-hundrevis-av-jobber-noe-er-galt-med-arbeidsmarkedet-6.490.1175444.33fc7345e7 Anonymkode: 011d0...9a4 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.