Rekordhøye nivåer av forbruksgjeld – er det på tide å kraftig begrense denne formen for ågervirksomhet?

[AnonymBruker]

LURERI: Hege Grønkilen har slitt med høye renter og forbrukslån i mange år. Hun mener Black Week forsterker kjøpepresset.

Aldri før har flere hatt forbruksgjeld. Hege (40) jobba over 300 prosent, men klarte fortsatt ikke å betale tilbake det hun skyldte.

I flere år tok hun opp forbrukslån med høye renter. På det høyeste hadde hun lån på rundt 900 000 kroner.

– Det var en del kredittkort, og så en del «kjøp nå, betal senere». Alt bare balla på seg.

– Jeg ville passe inn i samfunnet. Jeg kjøpte meg klær, sminke, og begynte å pusse opp huset, kun for å slippe å tenke.

Det er på høy tid å sette en stopper for hvor mye disse aktørene får lov til å tjene på å utnytte folks økonomiske sårbarhet gjennom forbrukslån og kredittgjeld. 

Ellers, hvordan er det mulig å jobbe over 300 prosent?

https://www.nrk.no/innlandet/ny-rekord-av-forbruksgjeld-i-norge.-hege-gronkilen-fra-loten-hadde-gjeld-pa-900.000-1.17669359

 

Anonymkode: df8ea...0a1

[nachnoo]

Det er på tide at mange folk begynner å bruke den hjernen de har fått utdelt. Det tar seg ikke ut at man skylder på andre enn seg selv for å ha pådratt seg 900.000 i forbruksgjeld.

[Frigg]

Det er forskjell på hjerner, men dette kan sammenlignes med alkoholisme.  Der er det noen som ikke greier å stoppe.  Hva med stjelesyke, hva bruker de hjernen sin til.

[Sokk]

nachnoo skrev (56 minutter siden):

Det er på tide at mange folk begynner å bruke den hjernen de har fått utdelt. Det tar seg ikke ut at man skylder på andre enn seg selv for å ha pådratt seg 900.000 i forbruksgjeld.

Bare så synd når den hjernen er manisk og man får forbruksgjeld for resten av livet. 

[nachnoo]

Sokk skrev (7 minutter siden):

Bare så synd når den hjernen er manisk og man får forbruksgjeld for resten av livet. 

Enig. Og det gjelder de som blir maniske. Man for alle de andre gjelder det jeg skrev.

Jeg har prøvd å snakke med banker for å finne løsninger for de som av og til er maniske, men der har de ingen interesse av å finne løsninger.

[Frigg]

nachnoo skrev (48 minutter siden):

Enig. Og det gjelder de som blir maniske. Man for alle de andre gjelder det jeg skrev.

Jeg har prøvd å snakke med banker for å finne løsninger for de som av og til er maniske, men der har de ingen interesse av å finne løsninger.

Hvor går grensen mellom de maniske og de ikke maniske?

[Sokk]

nachnoo skrev (43 minutter siden):

Enig. Og det gjelder de som blir maniske. Man for alle de andre gjelder det jeg skrev.

Jeg har prøvd å snakke med banker for å finne løsninger for de som av og til er maniske, men der har de ingen interesse av å finne løsninger.

Egentlig er avtalene ugyldige, men det er vanskelig å forhandle med slike banker og det er også vanskelig og ressurskrevende evt lage en juridisk sak ut av det. Det blir ekstra vanskelig når den som har gjort dette ikke vil innrømme sykdommen. Da blir det rett og slett umulig. Men det er vondt å sitte på sidelinjen og se på slektninger i en slik situasjon. Man må betale tilbake mye, mye mer enn det man lånte og selv da er man ikke fri.

Disse bankene er gribber og det burde rett og slett ikke vært lov å tilby lån på slike vilkår.

[Worriesome Plenty 2]

900000 i forbruksgjeld er helt høl i huet. Kanskje det burde bli en høy aldersgrense får å ta opp usikret gjeld? Hadde jeg hatt tilgang til kreditt tidlig i 20 årene så ville nok jeg benyttet meg av det. Alle er ikke modne nok til å pådra seg gjeld.

[AnonymBruker]

Det er helt sykt at man klandrer black month/week eller black friday for en forbruksgjeld på 900.000 kroner. Det er den ene tiden på året jeg faktisk har RÅD til å kjøpe noe skikkelig flotte presanger. Salget i januar kan være helt ok, men er langt mer variabelt i utvalg. 

Anonymkode: 0d760...a12

[ISW]

nachnoo skrev (På 28.11.2025 den 19.00):

Det er på tide at mange folk begynner å bruke den hjernen de har fått utdelt. Det tar seg ikke ut at man skylder på andre enn seg selv for å ha pådratt seg 900.000 i forbruksgjeld.

Til informasjon har det skjedd en rekke innstramminger på dette området de siste årene.

Først: I forrige Finansavtalelov hadde bankene en frarådingsplikt for låneopptak som kunne være ugunstig for låntaker. Dette var det imidlertid ikke så mange låntakere som brydde seg nevneverdig om. I den nye Finansavtaleloven som kom for 3-4 år siden, ble frarådingsplikten erstattet med en avslagsplikt, som innebærer et juridisk ansvar for banken om å faktisk måtte lempe på kundens forpliktelser (=ettergi deler av lånet) i de tilfellene der det er gjort utlån som banken burde forstått at kunden ikke greide å betjene. Så er det selvsagt ganske mange tilfeller der kunden burde greie å betjene lånet sitt, men likevel ikke gjør det pga. for høyt kostnadsbilde.

Dernest: I 2019 kom Gjeldsregistrene, hvor all usikret kreditt registreres med daglig oppdatering. Det vanskeliggjør tilfeller som det vises til i artikkelen fordi bankene ser hvor mye lån låntaker har i øvrige banker/finansinstitusjoner. Tidligere var det svært vanlig at låntakere løy om sin finansielle situasjon og bankene ikke kunne ettergå det. Det vil ikke skje nå.

I tillegg: Bankene har blitt betydelig mer restriktive med å innvilge usikret kreditt etter at en vesentlig endring skjedde i markedet. Tidligere (fram til om lag 2022-2023) hadde forbrukslånbanker i praksis ingen kredittrisiko for slike lån, ettersom selskaper som Axactor var meget aggressive i markedet for kjøp av misligholdt gjeld og gjorde kjøpsavtaler med bankene der bankene tilnærmet fikk hele lånesummen utbetalt (videresalg) selv om lånet var i mislighold. Som følge av at John Fredriksen ikke lengre funder Axactor i samme grad, og selskapenes innlånkostnader har økt, så har markedet for kjøp av misligholdt gjeld nesten tørket helt ut. Det gjør at bankene risikerer langt større tap i forbrukslånporteføljene sine, og risikoappetitten svekkes tilsvarende.

Det skal nevnes at kjøpegalskap ikke er hovedgrunnen til at forbrukslån tas opp. Veldig mange tilfeller er forbrukere med variabel inntekt som bruker forbrukslån og rammekreditter til å tilføre likviditet og jevne ut svingninger. Eksempelvis en person som får en million i bonus en gang i året, og låner penger (basert på historisk inntekt) og nedbetaler lånet når bonusen kommer. Utfordringen skjer imidlertid hvis bonusen uteblir, man pådrar seg restskatt, finansielle tap eller arbeidsledighet. Derfor er vel kanskje det beste rådet fortsatt å bruke pengene når de faktisk står på konto.

[nachnoo]

Men uansett endringer øker usikret gjeld raskt. 
Hvis jeg ikke har klart å spare opp penger til ferie i år, hva er sjansen for at jeg skal klare det neste år når jeg i tillegg i etterskudd skal betale for den ferien jeg har vært på?

[ISW]

nachnoo skrev (8 minutter siden):

øker usikret gjeld raskt.

I nominelle kroner øker den (litt), men justert for inflasjon øker den ikke. Jeg synes framstillingen i artikkelen er tabloid.

Jeg er ikke veldig bekymret for nordmenns usikrede gjeld. Det jeg derimot er bekymret for, er overraskelsene som ligger i bankenes boliglånsporteføljer, spesielt de bankene som er sterkt eksponert for utlån i distriktene. Det er selvsagt ikke politisk korrekt å si, men det ligger en enorm risiko i å kjøpe en bolig i et område med fraflytting. Jeg har sett et utall eksempler av lånekunder som ufrivillig blir sittende med et usikret boliglån på 2-3 millioner kroner som renteberegnes med forsinkelsesrente på 12,25% fordi boligen ble solgt for en brøkdel av kjøpesummen. I forhold til det, er ikke et forbrukslån så dramatisk.

Endret 30. november av ISW

[Ekstra]

nachnoo skrev (20 minutter siden):

Men uansett endringer øker usikret gjeld raskt. 
Hvis jeg ikke har klart å spare opp penger til ferie i år, hva er sjansen for at jeg skal klare det neste år når jeg i tillegg i etterskudd skal betale for den ferien jeg har vært på?

Kanskje du vinner i Lotto i mellomtiden 🥹

[ISW]

Når ferie nevnes: Hvis jeg nå har 2 valg: Jeg kan bestille en ferie til neste sommer nå til 25.000 kroner og betale med kredittkort, eller jeg kan vente til jeg får feriepengene i juni og betale 50.000 kroner. 

Hvis jeg betaler med kredittkort nå og betaler ned mesteparten av gjelden i juni, så betaler jeg ca 3.500 kroner i rente. Da koster ferien 28.500 kroner. Til sammenligning vil det ved å kjøpe ferien i juni, i praksis påløpe en rente på nesten 200% i året.

Grunnen til at jeg skriver dette, er at jeg synes diskusjonen om usikrede lån blir veldig svart/hvit. Det finnes en del tilfeller der usikret kreditt gir mening.

[nachnoo]

Hvis du droppet den ferien, ville du de påfølgende årene kunne kjøpt ferien når den var billigst ved å betale med penger du hadde på konto. 

[Sokk]

ISW skrev (51 minutter siden):

Jeg har sett et utall eksempler av lånekunder som ufrivillig blir sittende med et usikret boliglån på 2-3 millioner kroner som renteberegnes med forsinkelsesrente på 12,25% fordi boligen ble solgt for en brøkdel av kjøpesummen.

De misligholder x antall avdrag, med forsinkelsesrenter på avdragene som er misligholdt. Deretter krever banken umiddelbar oppfyllelse av hele lånet og går til namsmannen for å inndrive kravet ved tvangssalg og salgssummen blir lav. Kreves det da inn forsinkelsesrenter på hele den gjenværende lånesummen? Det er i så fall brutalt. Eller hvordan er det? 

[ISW]

Sokk skrev (57 minutter siden):

De misligholder x antall avdrag, med forsinkelsesrenter på avdragene som er misligholdt. Deretter krever banken umiddelbar oppfyllelse av hele lånet og går til namsmannen for å inndrive kravet ved tvangssalg og salgssummen blir lav. Kreves det da inn forsinkelsesrenter på hele den gjenværende lånesummen? Det er i så fall brutalt. Eller hvordan er det? 

Det kan skje på to måter.

Hvis lånet ikke blir betalt i tide, løper det forsinkelsesrente på terminene som ikke er betalt. De fleste banker vil heve låneavtalen etter tre ubetalte terminer (tidligere praktiserte de fleste banker to terminer, men etter en presisering fra Finanstilsynet ble tre terminer en vanlig standard). Da løper det forsinkelsesrente på hele lånet. Hvis låntaker da ikke refinansierer lånet sitt, vil man risikere at banken/inkassoselskapet begjærer tvangssalg via Tingretten. Om ikke salgssummen dekker hele lånet, vil restbeløpet innfordres videre, evt. via Namsmannen. Det løper forsinkelsesrente på det som til enhver tid er ubetalt etter heving.

Hvis låntaker selger sin bolig (frivillig, eventuelt før mislighold), og salgssummen ikke dekker hele lånet, vil nok de fleste banker anse et "usikret boliglån" (restbeløpet) som i brudd med låneavtalen og enten kreve lånet sikret (hvis mulig), refinansiert, eller heve låneavtalen, evt. heve den hvis kunden slutter å betale ned på lånet. Banken kan for øvrig nekte å slette/frafalle pantet dersom en opplever at salgssummen er urimelig lav, ved frivillig salg. Fra når låneavtalen er hevet (da er jo lånet bragt til forfall) løper det forsinkelsesrenter på hele lånet. Men i slike tilfeller blir det gjerne en forhandling mellom låntaker og banken, da det er en vanskelig situasjon for begge parter (banken ønsker sjelden slike "boliglån" i sin låneportefølje).

Endret 30. november av ISW