Er 2025 ...

[AnonymBruker]

...blitt slik du ønsket?

Hvilke endringer vil du gjøre i 2026?

Anonymkode: 72496...82d

[emilie321]

Nei, 2025 har ikke blitt helt som jeg kunne ønske. I 2026 håper jeg å holde meg frisk, skal gjøre så godt jeg kan. 

[AnonymBruker]

Nei, ikke et godt år. Uforklarlig sykdom og mistet en jeg trodde var en venn. Har heller ikke så stor tro på neste år! Så samme om det heter 2026 eller 2029. 

Anonymkode: 86302...b7c

[Fru2020]

Både og. Jeg har flyttet, blitt samboer og forlovet meg. Det er en gave å ha det så godt på den kanten.

Samtidig kjenner jeg at jeg er mer utmattet og plages mer av den. Det er vanskelig.

To innleggelser i år mot fire i fjor. Men de to årene før hadde jeg ingen innleggelser så jeg er ikke helt fornøyd med to.

[påskelilje]

Hm.... Vet ikke eksakt hva jeg tenkte om 2025 for et år siden. Men året har i hovedsak vært godt, særlig mtp eldste dattera, som har hatt en del utfordringer siden hun var barn, og som virkelig har kommet mange skritt videre i voksenlivet dette året. Det gjør meg godt å se ❤️

Ellers har det skjedd en del utfordrende saker både på jobb og i familien. Jeg har heldigvis vært frisk.

Mine ønsker for 2026 er først og fremst at de valgene mine tre voksne barn tar, at det må være gode valg for dem. 

[AnonymBruker]

Overhodet ikke. Ønsker meg bedre psykisk helse i 2026. 

Anonymkode: b1201...d8c

[Nicklusheletida]

2025 har vært et bra år. Jeg synes det er godt å se at moren min klarer seg godt etter at faren min døde , at hun fortsatt kjører bil, håndterer nettbank og generelt er oppegående. Det at hun kan være så stolt og sta er på mange måter en positiv ting. Det gjør ting litt lett for oss også. 

Alle 3 ungene mine klarer seg bra. Spesielt begge jentene blomstrer. Sønnen  har 2 sykdommer.  Den ene er han født med. Den andre kom senere som en følge av den sykdommen han er født med. Det er mye lettere å håndtere dette nå som vi vet hva det er, vi vet når på året det kommer og vi vet at da må vi være "på" , så går det bra uten at helsevesenet må kobles inn. Jo tidligere det fanges opp, jo raskere frisk. Slik vil det alltid være.

Vi har hatt mye kontakt med venner dette året. Både jeg og samboer sammen med venner og jeg alene med utenlands venninnetur og annet. 

Ellers har samboeren og jeg det godt, vi er fortsatt veldig glad for at vi kjøpte hytta for 3,5 år siden. Vi koser oss mye med den og pendler frem og tilbake. Den er gull verdt for oss og det lureste vi har gjort. Her samler vi ungene og svigerbarna til jul og påske. Det varierer hvor mange som kommer , alt etter som hvordan de skal jobbe, men det kommer alltid noen.

Sommeren var kjempefin med mange fjellturer og også en tur nordover. 

Jeg kan egentlig ikke be om noe mer enn hva dette året har hatt å by på. Bare jeg blir kvitt skaden jeg har hatt de siste dagene, så skal jeg i hvert fall ikke klage på noe 😀 

Jeg liker at livet går på det jevne.

 

Endret 5. desember av Nicklusheletida
.

[Dorthe]

Året har vært sånn litt under pari mht helse og det har også tært på livssituasjonen.  Dette året bli ikke slik jeg ønsket.

[Lillemus]

Joda, til tross for et dødsfall i nær familien (egentlig ikke uventet) og en liten operasjon på meg nylig, så har året vært fint for min del. Ungene har det bra og begge har omsider flyttet for seg selv og det betyr jo mye for en mamma, selvsagt. 😀

[Grendel]

Det største som har skjedd er at begge barna må er ute av redet. Jeg synes det er litt tomt og trist, men sånn er det. Jeg går fra å ha null tid til veldig mye tid. Det er noe positivt med det også. Jeg bruker mer tid på hobbyer og er mer sosial på egne premisser. Har startet en liten musikk-gruppe blant annet. 

Forholdet er bra, men helt dødt. Bedre enn dårlig og dødt. Det er et savn, men jeg bruker lite energi på det.

På jobben er det blandet. Det er nedgangstid og vi har sagt opp folk. Jeg har litt av ansvaret for det. Vondt men nødvendig. Vi har landet det relativt greit og stemningen er god nå. Personlig har jeg veldig spennende oppgaver og trives godt. 

Det ble en del negativt, sånn er livet. Jeg helt frisk fysisk og mentalt så vidt jeg kan bedømme selv. I det store og hele lykkelig og har lite å klage på i forhold til mange andre. 

[Drømmeautomat]

Opplevde mye bra i 2025, men slutten på året ble ikke så bra. Var sammen med ei dame fra begynnelsen av 2025, men gjorde det slutt på forsommeren. Følte vi var for ulike, at det ikke kom til å fungere. Men møtte henne igjen flere ganger etter det, av og på. Så forsøkte vi å være venner utover høsten, men det føltes alltid som noe mer enn det. Jeg skjønte etter hvert hvor mye følelser jeg hadde for henne og hvor utrolig spesiell matchen vår hadde vært. Traff flere andre kvinner utover høsten, men ingenting kunne måle seg med henne, føltes bare tomt. Sa til henne hva jeg følte for henne, men hun sier hun ikke tar sjansen på å prøve igjen med meg, hun stoler ikke på at jeg ikke vil skifte mening igjen, men hun er enig i at det vi hadde var veldig spesielt. Ikke mye mer jeg kan gjøre for å få henne til å endre mening. Jeg er knust. Redd for å aldri oppleve det jeg opplevde med henne med noen andre igjen. 

[Grendel]

Drømmeautomat skrev (10 timer siden):

Opplevde mye bra i 2025, men slutten på året ble ikke så bra. Var sammen med ei dame fra begynnelsen av 2025, men gjorde det slutt på forsommeren. Følte vi var for ulike, at det ikke kom til å fungere. Men møtte henne igjen flere ganger etter det, av og på. Så forsøkte vi å være venner utover høsten, men det føltes alltid som noe mer enn det. Jeg skjønte etter hvert hvor mye følelser jeg hadde for henne og hvor utrolig spesiell matchen vår hadde vært. Traff flere andre kvinner utover høsten, men ingenting kunne måle seg med henne, føltes bare tomt. Sa til henne hva jeg følte for henne, men hun sier hun ikke tar sjansen på å prøve igjen med meg, hun stoler ikke på at jeg ikke vil skifte mening igjen, men hun er enig i at det vi hadde var veldig spesielt. Ikke mye mer jeg kan gjøre for å få henne til å endre mening. Jeg er knust. Redd for å aldri oppleve det jeg opplevde med henne med noen andre igjen. 

Det høres ut som du er forelska. Du gjorde det slutt fordi du mente dere var for ulike. Er det så sikkert at du tok feil den gangen? 

Uansett kan du ikke gjøre så mye mer enn du har gjort.

[påskelilje]

Grendel skrev (11 timer siden):

Det største som har skjedd er at begge barna må er ute av redet. Jeg synes det er litt tomt og trist, men sånn er det. Jeg går fra å ha null tid til veldig mye tid. Det er noe positivt med det også. Jeg bruker mer tid på hobbyer og er mer sosial på egne premisser. Har startet en liten musikk-gruppe blant annet. 

Forholdet er bra, men helt dødt. Bedre enn dårlig og dødt. Det er et savn, men jeg bruker lite energi på det.

På jobben er det blandet. Det er nedgangstid og vi har sagt opp folk. Jeg har litt av ansvaret for det. Vondt men nødvendig. Vi har landet det relativt greit og stemningen er god nå. Personlig har jeg veldig spennende oppgaver og trives godt. 

Det ble en del negativt, sånn er livet. Jeg helt frisk fysisk og mentalt så vidt jeg kan bedømme selv. I det store og hele lykkelig og har lite å klage på i forhold til mange andre. 

Kjenner igjen det med nå å ha veldig mye tid! Ingen av våre tre bor hjemme lenger,  og alle tre bor i andre landsdeler.

Mannen er også mye bortreist, og kommer til å fortsette med det fremover, så det blir en ny epoke for oss, nærmest særboere i perioder. Jeg er spent, mest positiv (tror det kan bli fint å savne hverandre innimellom). Er spent på det nye året.

Håper det kan gå seg til for dere!

[Glitter]

Nja. En positiv ting er at jeg har ruset meg mindre enn hvert år siden 2018. En negativ ting er at jeg ble psykotisk og tvangsinnlagt i høst og at jeg ennå ikke får ha ungene alene. Savner det så innmari mye. Bortsett fra psykosen jeg hadde så har jeg vært mer stabil psykisk også. 

[ISW]

Jeg synes 2025 har vært et greit år. Jeg synes jeg har opplevd en del hyggelige ting, jobben har vært bra, jeg har gode relasjoner til de rundt meg, osv.

Helsemessig har det også vært fint - har fått kontroll på vekt, kolesterol og har hatt grei psykisk helse. 

På minussiden kan det nevnes at jeg fortsatt har litt å hente på å gjøre gode grep økonomisk såvel som mht. utskeielser med god mat og drikke, men jeg satser på at 2026 blir bedre. Har planlagt en del "hvite måneder" hvor vekta skal videre ned, og jeg skal prioritere trening, sparing og familie.

[Drømmeautomat]

Grendel skrev (19 timer siden):

Det høres ut som du er forelska. Du gjorde det slutt fordi du mente dere var for ulike. Er det så sikkert at du tok feil den gangen? 

Nei, jeg husker jo at det var en del i meg som var overbevist om at det var det beste, og det var reelle ulikheter. Nå føles de likevel overkommelige og som om det i stor grad var et forsvar mot nærhet som slo inn da. Men det er som du sier, det er uansett ikke så mye mer jeg kan gjøre per nå.

[Sokk]

Jeg vet ikke helt hva jeg forventet av 2025. Ved inngangen til året var jeg akkurat på vei ut av en depresjon, så jeg hadde vel ikke de helt store drømmene og visjonene. Jeg håpet å klare å ta igjen det tapte på studiet så jeg skulle bestå eksamen og jeg hadde vel egentlig trodd at jeg skulle date en del i 2025.

Jeg la ned en ganske stor innsats og jeg klarte faktisk å komme ajour på studiet, med godt resultat. Det er jeg veldig fornøyd med. Jeg er også fornøyd med at jeg kjøpte meg bil nærmest på impuls. Jeg har hatt mye angst for å kjøre bil og den er der fortsatt, men jeg har i år tatt store steg for å konfrontere den angsten og ting er mye bedre. Med bil kan jeg også kjøre barna på fritidsaktiviteter, så det er en milepæl at vi har begynt med det - og det trives både de og jeg med, såvidt jeg kan se.

Dating ble det dårlig med. Eksen har fått seg ny dame, og barna har fått en ny familie gjennom henne som jeg ikke er en del av. Det føles rart.

På helsefronten har det være ganske bra, men også en del som ikke har vært helt bra. Jeg svinger fortsatt i humøret med intervaller på et par uker, og det er kanskje ikke klinisk signifikant, men nok til å påvirke tilværelsen og yteevnen. Jeg har opplevd en del diffuse helseplager (jeg er jo tross alt kvinne med tilbøyelighet til somatisering), hvorav noe sikkert er relatert til stoffskiftet, men kanskje ikke alt. Jeg har heller ikke vært 100% symptomfri av litt sånne små rare episoder, f.eks med ansiktsgjenkjenning, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Det er heldigvis veldig lite, og MYE mindre enn i 2024, men jeg får av og til litt angst for at det er noe galt med hjernen min.

Jeg ble skrevet ut av DPS i 2025, det var en milepæl. Det var også litt vondt fordi jeg da måtte lukke den boka og faktisk forholde meg til de vonde opplevelsene der, at de ikke kunne gjøres om lenger. Jeg skulle deretter egentlig gå i privat gruppeterapi, men jeg følte fort at det ble for krevende med tanke på tidsbruk og livssituasjon, men da jeg sa det «klikka» nærmest han som ledet gruppa. Så det ble en veldig vond opplevelse det også. Jeg har begynt hos en ny psykolog og jeg er ærlig på at jeg ikke helt vet hva som er riktig problemformulering. Kanskje blir 2026 året hvor jeg får en diagnose eller «forklaring» som både jeg og andre tror på, eller en måte å fortelle meg selv hvem jeg er på.

I 2025 hadde jeg ikke vært i stand til å ha en 100% jobb, selv om jeg liksom offisielt er frisk, så det stresser meg. Jeg MÅ komme meg dit innen noen år, ellers blir jeg faktisk ruinert på ordentlig. Jeg vet ikke hva som skal til.

I 2026 håper jeg å bestå eksamen og å være en god nok mamma for barna mine. Kanskje burde jeg også blitt til mer enn støttemedlem på sats og forsøkt å date litt, men akkurat nå føles det helt urealistisk.

[morsan]

Jeg hadde vel ikke så veldig konkrete ønsker og tanker for dette året, annet enn å fortsette å leve et godt liv med mannen min og andre familiemedlemmer, være mye ute i naturen, ha gode treff med venner og ha fortsatt interessante arbeidsoppgaver. Kort sagt: Fortsette å være hverdagslykkelig. Og slik ble det.

Men alt er ikke rosenrødt. Moren min flyttet på sykehjem. Det er jo trist at vi har kommet dithen, men samtidig er jeg glad for at hun har det bra der og at hun får god hjelp og pleie. 

Jobben: I 2024 tenkte jeg at jeg var skikkelig fornøyd med alt med jobben min, arbeidsoppgavene, gruppen, lederen min. Men så fulgte (nok en) omorganisering, med endringer i gruppesammensetning (folk og arbeidsoppgaver), lederbytte osv. på tampen av det året. Selv om jeg har fortsatt å ha arbeidsoppgaver jeg trives godt med, blir det jo lett en del uro i en organisasjon når man omorganiserer, og følgene av det har fulgt oss også langt inn i 2025. Jeg håper og tror 2026 vil bli bedre i så måte. 

Jeg mistet også et kjæledyr i år, og det var jo veldig trist.