Er det innafor å forlate partner fordi den har fått kreft og du ønsker ikke selv å være pårørende?

[Babette]

Nicklusheletida skrev (10 minutter siden):

Ja, men la det ikke være noen tvil. Jeg hadde aldri forlatt min samboer om han fikk en alvorlig sykdom . ALDRI ! Vi har en 12 år lang historie og jeg har dype følelser for han .Det hadde ikke endret seg.

Jeg hadde 23 år lang historie med min første mann og han forlot jeg uten at det var sykdom involvert.

 

Jeg sier det samme. Men for noen dreier ikke problemstillingen seg om bli eller gå, men om den syke fortsatt skal bli boende hjemme. Ofte er det dette de ønsker selv. Jeg kjenner til et par eksempler på utslitte ektefeller.  

[LGLG]

Her er et lengre intervju fra januar hvor de begge forteller ganske inngående om sykdom og forhold:

https://www.tv2.no/aktualitet/dora-thorhallsdottir-hva-vil-folk-tro-om-jeg-gir-opp/17378055/

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg har ikke lest et eneste innlegg som skriver at folk med kreft eller folk som blir syke/havner i rullestol ikke fortjener å ha en partner.

Anonymkode: b2378...6b3

Aksepten på at det er greit å gå når noen blir syk sier vel litt det da? 

Anonymkode: 2d70f...db0

[Kayia]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Aksepten på at det er greit å gå når noen blir syk sier vel litt det da? 

Anonymkode: 2d70f...db0

Kan du linke til innlegget der noen sier dette? 

[Worriesome Plenty 2]

Nei man går ikke fra en partner som har alvorlig sykdom.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvem hun er, og har ikke lest noe om henne, så kan ikke si noe om hva hun sier i media. 

Men tenker dere at det er det sånn at når partneren først har fått en diagnose, så kan man ikke skille seg, uansett hva slags andre forhold som evt. spiller inn? Da opphører alt annet og man er dømt til å leve resten av livet potensielt dypt altruistisk og selvutslettende?

Anonymkode: 06098...bbe

[Lillemus]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg vet ikke hvem hun er, og har ikke lest noe om henne, så kan ikke si noe om hva hun sier i media. 

Men tenker dere at det er det sånn at når partneren først har fått en diagnose, så kan man ikke skille seg, uansett hva slags andre forhold som evt. spiller inn? Da opphører alt annet og man er dømt til å leve resten av livet potensielt dypt altruistisk og selvutslettende?

Anonymkode: 06098...bbe

Nei, det er selvsagt ikke slik. Det kommer helt an på hvordan forholdet var i forkant, hva diagnosen betyr for den som er syk og hvordan vedkommende forholder seg til sykdommen. 

[emilie321]

Lillemus skrev (13 minutter siden):

Nei, det er selvsagt ikke slik. Det kommer helt an på hvordan forholdet var i forkant, hva diagnosen betyr for den som er syk og hvordan vedkommende forholder seg til sykdommen. 

Der sier du noe vesentlig.... hvordan vedkommende forholder seg til sykdommen (og de rundt)

[morsan]

Jeg er blant de som, før denne tråden, bare hadde fått meg meg fernissen av denne historien fordi jeg ikke klikket/leste videre. Jeg hadde derfor bare fått med meg at hun skulle skilles, ikke noe mer. 

På generelt plan synes jeg det er trist at man forlater en kreftsyk partner. Samtidig synes jeg det er vanskelig å forholde meg til Dora og hennes historie. Hun giftet seg jo etter at han fikk tilbakefall, så sykdommen var kjent for henne. Men som noen er inne på var hun kanskje ikke så knyttet til han eller glad i han likevel. Det er uansett trist at det er/ble slik. Av egen erfaring vet jeg at kjærligheten og tilknytningen til en partner man ikke har vært sammen med i årevis kan være veldig sterk. 

Jeg er uansett helt enig i det flere er inne på at det er ufint å stå fram som hun gjør og utlevere han og andre rundt henne. 

i en annen tråd nevnte noen om hva hvis partneren blir lam. Jeg kjente en gang en person som ble lam fra nakken og ned etter en ulykke. Han hadde da en kjæreste. Begge var i tjueårene. De fortsatte å være kjærester et par-tre års tid, før det ble slutt. Jeg kjenner ikke til hvordan de hadde det eller hva som gjorde at det ble slutt. Det kan jo hende det hadde tatt slutt uavhengig av ulykken. Det kan jo hende den skadede personen endret personlighet. Det kan jo hende at selv den sterkeste intensjon om å holde sammen ikke tålte å bo i et hjem som ble ombygd for å være tilpasset hans situasjon og med døgnkontinuerlig hjelp fra helsepersonell som også bodde på stedet. Jeg kan ikke dømme i den situasjonen kjenner jeg.

 

[AnonymBruker]

Blir jeg lam fra nakken og ned, får hjerneskade e.l. og blir pleiepasient i uoverskuelig fremtid, ønsker jeg å skille meg, evt. at mannen min går fra meg. Kanskje jeg ser annerledes på det når vi blir gamle, men nå vil jeg ikke at han skal bruke resten av livet sitt på å være sykepleier for meg, eller ha noen forpliktelser. Han fortjener et annet liv enn det. Finne seg en annen og ha det fint. Han kan godt få komme å besøke meg av og til. Vi giftet oss som mann og kone, ikke som sykepleier og pasient. Blir jeg uhelbredelig syk, med utsikt for å dø de neste  årene, håper jeg at han ønsker å være her sammen med meg.

Anonymkode: 06098...bbe

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 8.12.2025 den 14.45):

Vi giftet oss som mann og kone, ikke som sykepleier og pasient.

Anonymkode: 06098...bbe

Om dét skulle bli situasjonen, støtter jeg beslutningen. Disse antakelsene er tatt på stereotypiske fordommer.

emilie321 skrev (På 7.12.2025 den 23.10):

Der sier du noe vesentlig.... hvordan vedkommende forholder seg til sykdommen (og de rundt)

Det er helt avgjørende. Om en jobber for et best mulig fungerende liv, med hjelpemidler og praktisk bistand, eller om en sitter passiv, synes synd på seg selv, tenker at andre må hjelpe seg...

Resultatet vil bli helt forskjellig.

 

Jeg tenker, og selv har valgt, at partner ikke skal fungere som sykepleier, verken for somatiske eller psykiske sykdommer/tilstander. Begge deler skaper en belastende og feil asymetri i forholdet.

 

Personen er fremdeles seg selv, selv om vedkommende har blitt hjulbeint... Det er ofte omgivelsene som ser annerledes på personen.

[nachnoo]

Det må hver enkelt bestemme. Men det kan bli litt hult med "i gode og onde dager".

[AnonymBruker]

De personene som forlater en håper jeg selv blir forlat om de kommer der en gang. Karma! 
 

Anonymkode: 2d70f...db0