Nye tall avslører en historisk konsentrasjon av formue hos landets rikeste

[AnonymBruker]

Jeg tror nesten vi må gjeninnføre arveskatten?

--

– Vi har nå en ulikhet på førdemokratisk nivå, sier Ola Innset, historiker og forfatter.

De relative økonomiske forskjellene nærmer seg nivåene fra før første verdenskrig.

– Det er fascinerende at vi er tilbake der, sier Rolf Aaberge, forsker ved SSB.

For dem som ikke har formue fra før er det langt vanskeligere å bygge seg opp større økonomiske reserver. Selv med gode lønninger går en stor del av månedsbudsjettet til blant annet boligkostnader.

– De kan leve gode liv, selvfølgelig, men det betyr at vanlige folk ikke greier å ta inn på de aller rikeste. Det ville ha krevd en radikal endring i den økonomiske politikken, sier forskeren.

Aaberge mener derfor at formuesulikheten, som begynte å øke på 1970-tallet, trolig vil fortsette å vokse i årene fremover.

Aaberge peker også på at om utviklingen fortsetter slik får vi et samfunn der «en liten gruppe kommer til å ha avgjørende innflytelse på samfunnsøkonomien».

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/V6lArl/formuene-er-doblet-halve-norge-har-null

 

 

Anonymkode: 74dbf...31c

[ISW]

Hvorfor er det en målsetning at penger skal fordeles mest mulig likt?

Jeg mener det man må sørge for er f.eks. at barn ikke vokser opp i ekstrem fattigdom eller derpå følgende utenforskap. At det finnes et nett som fanger opp de som har det aller vanskeligst. I tillegg synes jeg det er et tegn på at markedet ikke fungerer fullgodt, at det oppstår dagligvarebaroner, laksemilliardærer, og andre ekstremt rike mennesker innen varer som alle nordmenn konsumerer. Her mener jeg mye av skylden må legges på Senterpartiet og deres motvilje mot import og konkurranse fra utlandet. Jeg synes utmerket godt vi kunne hatt Lidl i Norge, eksempelvis. Om folk vil handle norsk mat, så er det selvsagt helt greit. Men jeg synes ikke man skal rette det moralske kompasset inn mot at det er en samfunnsplikt å støtte norske butikker og norske bønder. Jeg tror det finnes svært lite dokumentasjon for at en norsk gris har det så mye bedre enn en svensk gris.

Men tilbake til penger. Det vil alltid finnes ulikhet, på absolutt alle aspekter i livet. Det kan f.eks. føles urettferdig at en person har mye sex, mens en annen person har lite sex. Eller at en person har høy IQ og en annen person har lav IQ. Men det er bare for penger at det skal gjøres en aktiv fordeling. Det er litt rart.

Et annet aspekt er at de "rike" i dag allerede bidrar ekstremt mye. Hvis ti mennesker går ut og spiser, og fordeler regningen etter inntekt eller formue, så vil man merke det ekstremt godt om den rikeste blir hjemme eller finner et annet sted å spise, når regningen skal betales. Dette tror jeg landet kommer til å merke etterhvert som stadig mer kapital flyttes ut av landet. Det bekymrer meg en del.

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

Hvorfor er det en målsetning at penger skal fordeles mest mulig likt?

Jeg mener det man må sørge for er f.eks. at barn ikke vokser opp i ekstrem fattigdom eller derpå følgende utenforskap. At det finnes et nett som fanger opp de som har det aller vanskeligst. I tillegg synes jeg det er et tegn på at markedet ikke fungerer fullgodt, at det oppstår dagligvarebaroner, laksemilliardærer, og andre ekstremt rike mennesker innen varer som alle nordmenn konsumerer. Her mener jeg mye av skylden må legges på Senterpartiet og deres motvilje mot import og konkurranse fra utlandet. Jeg synes utmerket godt vi kunne hatt Lidl i Norge, eksempelvis. Om folk vil handle norsk mat, så er det selvsagt helt greit. Men jeg synes ikke man skal rette det moralske kompasset inn mot at det er en samfunnsplikt å støtte norske butikker og norske bønder. Jeg tror det finnes svært lite dokumentasjon for at en norsk gris har det så mye bedre enn en svensk gris.

Men tilbake til penger. Det vil alltid finnes ulikhet, på absolutt alle aspekter i livet. Det kan f.eks. føles urettferdig at en person har mye sex, mens en annen person har lite sex. Eller at en person har høy IQ og en annen person har lav IQ. Men det er bare for penger at det skal gjøres en aktiv fordeling. Det er litt rart.

Et annet aspekt er at de "rike" i dag allerede bidrar ekstremt mye. Hvis ti mennesker går ut og spiser, og fordeler regningen etter inntekt eller formue, så vil man merke det ekstremt godt om den rikeste blir hjemme eller finner et annet sted å spise, når regningen skal betales. Dette tror jeg landet kommer til å merke etterhvert som stadig mer kapital flyttes ut av landet. Det bekymrer meg en del.

Jeg synes ikke det er problematisk at det finnes rike, men det er problematisk at makten i landet i praksis skal styres av de samme. Jeg synes det er en uting med rike donorer til partier f.eks. Og tenker at dersom man er avhengig av å sleike rikingene oppetter ryggen for å ha råd til å betale maten på restauranten, så feiler man grovt som samfunn. Jeg er redd for å ende opp med å leve i et hyperkapistalistisk samfunn som f.eks. USA, der forskjellen bare øker og øker, og helt vanlige mennesker må ha to fulltidsjobber for å klare seg. Jeg er redd for at rikingene som kommer til landet og bygger industri tømmer oss for naturressurser uten det kommer noen av oss som bor her til gode. Landet er rikt pga. en eneste ting, og det er at vi har olje, og at det som tjenes på oljen i all hovedsak går i statskassa. Jo da, svenskene har Spotify, men hva har de igjen for det? Vinmonopolet, som er statsstyrt, er utrolig nok et eksempel på en av de aktørene i landet der monopol gjenspeiles i mer utvalg av varer, ikke mindre, som i daglivarekjedene som styres av styrtrike. Eller var det barnelærdom for meg at livet er urettferdig, noen tjener bedre og har råd til mer. Det tror jeg til en viss grad er sunt og kan virke stimulerende, så lenge de grunnleggende behovene er dekt og det ikke er direkte fattigdom som fører til utenforskap som du er inne på. Jeg var på besøk i et sovjetland, der de snakket om at moralen var at så lenge ingen eide noe, eller alle eide likt, var det fritt frem å stjele alt man kom over, for det tilhørte egentlig dem selv like mye. I samme landet kom staten å tok bedriften din hvis den gikk bra, så hva var vitsen med å prøve å skape noe da.

Anonymkode: dca83...3c7

[AnonymBruker]

2 hours ago, ISW said:

Hvorfor er det en målsetning at penger skal fordeles mest mulig likt?

Jeg mener det man må sørge for er f.eks. at barn ikke vokser opp i ekstrem fattigdom eller derpå følgende utenforskap. At det finnes et nett som fanger opp de som har det aller vanskeligst. I tillegg synes jeg det er et tegn på at markedet ikke fungerer fullgodt, at det oppstår dagligvarebaroner, laksemilliardærer, og andre ekstremt rike mennesker innen varer som alle nordmenn konsumerer. Her mener jeg mye av skylden må legges på Senterpartiet og deres motvilje mot import og konkurranse fra utlandet. Jeg synes utmerket godt vi kunne hatt Lidl i Norge, eksempelvis. Om folk vil handle norsk mat, så er det selvsagt helt greit. Men jeg synes ikke man skal rette det moralske kompasset inn mot at det er en samfunnsplikt å støtte norske butikker og norske bønder. Jeg tror det finnes svært lite dokumentasjon for at en norsk gris har det så mye bedre enn en svensk gris.

Men tilbake til penger. Det vil alltid finnes ulikhet, på absolutt alle aspekter i livet. Det kan f.eks. føles urettferdig at en person har mye sex, mens en annen person har lite sex. Eller at en person har høy IQ og en annen person har lav IQ. Men det er bare for penger at det skal gjøres en aktiv fordeling. Det er litt rart.

Et annet aspekt er at de "rike" i dag allerede bidrar ekstremt mye. Hvis ti mennesker går ut og spiser, og fordeler regningen etter inntekt eller formue, så vil man merke det ekstremt godt om den rikeste blir hjemme eller finner et annet sted å spise, når regningen skal betales. Dette tror jeg landet kommer til å merke etterhvert som stadig mer kapital flyttes ut av landet. Det bekymrer meg en del.

Når økonomisk makt akkumuleres hos få, påvirker det ikke bare enkeltmenneskers livsvilkår, men også institusjonene alle er avhengige av: politikk, arbeidsmarked, mediemakt, eierskap i land og ressurser. Det kan i verste fall gjøre at demokratiet fungerer dårligere fordi påvirkningskraft blir skjevt fordelt. Her er det ikke et spørsmål om sjalusi, men om systemets bærekraft over tid.

Det finnes også empiriske eksempler: se på USA, der har middelklassen knap har hatt realøkning av lønn de siste 40 årene, mens de rikeste har mangedoblet sin inntekt. Der ser du nettopp hva som kan skje når en liten gruppe får stadig større økonomisk tyngde, mens flertallet stagnerer. Resultatet blir polarisering, misnøye, politisk ekstremisme og svekket sosial mobilitet. Ikke fordi folk krever lik lønn, men fordi de krever rettferdig deltakelse i fremgang og muligheter.

Spørsmålet ikke handler om likhet, men om balanse. Samfunnet tåler ulikhet, men ikke at den blir et system i seg selv. Når ulikheten vokser raskere enn økonomien, må noe justeres, ellers justerer historien selv, og det pleier sjelden å bli pent.

Anonymkode: 74dbf...31c

[psykedeliker]

Etter å ha sett på nært hold gjennom mange år hvilke livsvalg "vanlige folk" tar - med alle konsekvenser det får i et større perspektiv, har jeg sluttet å bry meg om denne problemstillingen.

[Grendel]

Jeg tenker de tallene handler mye om at bolig har blitt dyrt. Boliger er 70% av all privat formue i Norge.

Det står i artikkelen at aksjer ligningsmessig økte 37% i verdi i 2022, men effekten på kurven er liten.

Det forteller meg at dette ikke bare handler om noen få rike. Det handler mye om høye priser og lav boligbygging.

Jeg vet ikke hvilke andre "nye tall" de snakker om. De viser ikke andre tall enn den samlede ligningsformuen i Norge. 

Endret 8. desember 2025 av Grendel

[BrukerErHeltAnonym]

ISW skrev (4 timer siden):

Hvorfor er det en målsetning at penger skal fordeles mest mulig likt?

Jeg mener det man må sørge for er f.eks. at barn ikke vokser opp i ekstrem fattigdom eller derpå følgende utenforskap. At det finnes et nett som fanger opp de som har det aller vanskeligst. I tillegg synes jeg det er et tegn på at markedet ikke fungerer fullgodt, at det oppstår dagligvarebaroner, laksemilliardærer, og andre ekstremt rike mennesker innen varer som alle nordmenn konsumerer. Her mener jeg mye av skylden må legges på Senterpartiet og deres motvilje mot import og konkurranse fra utlandet. Jeg synes utmerket godt vi kunne hatt Lidl i Norge, eksempelvis. Om folk vil handle norsk mat, så er det selvsagt helt greit. Men jeg synes ikke man skal rette det moralske kompasset inn mot at det er en samfunnsplikt å støtte norske butikker og norske bønder. Jeg tror det finnes svært lite dokumentasjon for at en norsk gris har det så mye bedre enn en svensk gris.

Men tilbake til penger. Det vil alltid finnes ulikhet, på absolutt alle aspekter i livet. Det kan f.eks. føles urettferdig at en person har mye sex, mens en annen person har lite sex. Eller at en person har høy IQ og en annen person har lav IQ. Men det er bare for penger at det skal gjøres en aktiv fordeling. Det er litt rart.

Et annet aspekt er at de "rike" i dag allerede bidrar ekstremt mye. Hvis ti mennesker går ut og spiser, og fordeler regningen etter inntekt eller formue, så vil man merke det ekstremt godt om den rikeste blir hjemme eller finner et annet sted å spise, når regningen skal betales. Dette tror jeg landet kommer til å merke etterhvert som stadig mer kapital flyttes ut av landet. Det bekymrer meg en del.

Formuesveksten i Norge og internasjonalt øker i et tempo som langt overstiger den generelle lønnsutviklingen. En slik utvikling innebærer at en stadig større andel av den samlede verdiskapningen tilfaller dem som allerede besitter betydelig kapital. Dette er ikke et marginalt fenomen, men et strukturelt trekk ved moderne økonomier.

En person med en milliard i formue kan, uten aktiv arbeidsinnsats, oppnå en årlig avkastning på anslagsvis 5–10 prosent (ofte langt mer) gjennom kapitalplasseringer. I penger tilsvarer dette 50–100 millioner kroner i året. Det finnes i praksis ingen arbeidsinntekter som kan måle seg med slik avkastning kun basert på eierskap. Dermed etableres en asymmetri mellom arbeid og kapital, der den økonomiske gevinsten fra kapitalbesittelse konsentreres i et tempo som lønnsmottakere ikke kan matche.

En betydelig andel av Norges største formuer er ikke er resultat av egen yrkesinntekt, men av arv. Svært mange av disse formueseierne kan i økonomisk forstand beskrives som rentenister, personer som primært lever av kapitalavkastning. Dette er en aktivitet som i dagens system belønnes langt høyere enn ordinært arbeid.

Piketty og andre forskere argumenterer derfor for at samfunn med høy kapitalakkumulasjon risikerer å bevege seg mot arvebaserte økonomier, der rikdom og makt i større grad er et resultat av familie og eierskap enn arbeid og talent. Dette reiser grunnleggende spørsmål om økonomisk rettferdighet, fri konkurranse og samfunnets normative legitimitet.

Endret 8. desember 2025 av BrukerErHeltAnonym

[Grendel]

BrukerErHeltAnonym skrev (4 timer siden):

Formuesveksten i Norge og internasjonalt øker i et tempo som langt overstiger den generelle lønnsutviklingen. En slik utvikling innebærer at en stadig større andel av den samlede verdiskapningen tilfaller dem som allerede besitter betydelig kapital. Dette er ikke et marginalt fenomen, men et strukturelt trekk ved moderne økonomier.

En person med en milliard i formue kan, uten aktiv arbeidsinnsats, oppnå en årlig avkastning på anslagsvis 5–10 prosent (ofte langt mer) gjennom kapitalplasseringer. I penger tilsvarer dette 50–100 millioner kroner i året. Det finnes i praksis ingen arbeidsinntekter som kan måle seg med slik avkastning kun basert på eierskap. Dermed etableres en asymmetri mellom arbeid og kapital, der den økonomiske gevinsten fra kapitalbesittelse konsentreres i et tempo som lønnsmottakere ikke kan matche.

En betydelig andel av Norges største formuer er ikke er resultat av egen yrkesinntekt, men av arv. Svært mange av disse formueseierne kan i økonomisk forstand beskrives som rentenister, personer som primært lever av kapitalavkastning. Dette er en aktivitet som i dagens system belønnes langt høyere enn ordinært arbeid.

Piketty og andre forskere argumenterer derfor for at samfunn med høy kapitalakkumulasjon risikerer å bevege seg mot arvebaserte økonomier, der rikdom og makt i større grad er et resultat av familie og eierskap enn arbeid og talent. Dette reiser grunnleggende spørsmål om økonomisk rettferdighet, fri konkurranse og samfunnets normative legitimitet.

Piketty sier også at en formuesskatt må være global. Ellers forsvinner bare kapitalen til andre land.

Jeg er enig i at det ikke er noe stort poeng at noen skal arve enorme formuer. Andre land har skatt på arv og eiendom, men ikke formuesskatt på aksjer. Det er det gode grunner til.

 

[UtakknemligDiva]

Bare misunnelige tapere vil gjeninnføre skatt på alt de ikke har selv. 

Jeg er der at jeg mener, er du sterk eller smart nok får du det til. Hvis ikke, hold deg der du er. 

Det er ingenting som heter rettferdighet. Det er liksom ikke noe man kan sutre seg til. Man føler liksom man forsørger andre. Men det er jo dødsirriterende med rike som kommer i veien såklart. De kan feks kjøpe leiligheten du har råd til, for at de skal leie den ut. Slik ser jeg jævla ned på. Men de vil forhåpentligvis gå for de noe større stedene. Og ja.. det er litt tåpelig å gå med en veske til 40.000,- når noen heller trenger de pengene, Men så er jo de veskene fine og, og man bestemmer hva man vil bruke sine egne penger på.

[AnonymBruker]

12 minutes ago, UtakknemligDiva said:

Bare misunnelige tapere vil gjeninnføre skatt på alt de ikke har selv. 

Jeg er der at jeg mener, er du sterk eller smart nok får du det til. Hvis ikke, hold deg der du er. 

 

Ja, hvorfor betale skatt i det hele tatt. La folk få beholde pengene sine selv. 

Anonymkode: 74dbf...31c

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja, hvorfor betale skatt i det hele tatt. La folk få beholde pengene sine selv. 

Anonymkode: 74dbf...31c

Vi kan fint betale skatt. Lønna kommer gjerne fra samme systemet vi betaler skatt til. Men vi trenger ikke skatt på ALT. For min del da, hvis jeg kjøper leilighet og det blir eiendomsskatt (hvis det ikke allerede er det her) så vil det jo bli enda trangere å leve enn om det bare var nedbetaling av lån. Pga missunnelige folk som synes det er urettferdig at andre får til det de ikke får til.

Endret 11. desember 2025 av UtakknemligDiva

[AnonymBruker]

10 minutes ago, UtakknemligDiva said:

Vi kan fint betale skatt. Lønna kommer gjerne fra samme systemet vi betaler skatt til. Men vi trenger ikke skatt på ALT. For min del da, hvis jeg kjøper leilighet og det blir eiendomsskatt (hvis det ikke allerede er det her) så vil det jo bli enda trangere å leve enn om det bare var nedbetaling av lån. Pga missunnelige folk som synes det er urettferdig at andre får til det de ikke får til.

Eiendomsskatten er nok allerede innbakt i husleia di skal du se. Utleiere driver ikke veldedighet.

Anonymkode: 74dbf...31c

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eiendomsskatten er nok allerede innbakt i husleia di skal du se. Utleiere driver ikke veldedighet.

Anonymkode: 74dbf...31c

og hva har det med det jeg skrev å gjøre????? 

[AnonymBruker]

1 minute ago, UtakknemligDiva said:

og hva har det med det jeg skrev å gjøre????? 

Du betaler skatten uansett om du eier eller leier.

Anonymkode: 74dbf...31c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, hvorfor betale skatt i det hele tatt. La folk få beholde pengene sine selv. 

Anonymkode: 74dbf...31c

Du synes helsesystemet i usa er så strålende?

Anonymkode: bcb2f...d41