Hvordan kutte linken mellom hjerte og hjerne?

[ISW]

Dette er vel det siste temaet som plager meg. Til gjengjeld har det plaget meg til og fra i over femten år.

Jeg tror ikke jeg har noen organisk hjertesykdom, dvs. jeg tror hjertet mitt fungerer bra og er friskt i den forstand at jeg kan jogge en mil med puls 150-160 uten noen plager, alle hjerteundersøkelser (selv om det er en stund siden sist nå) er normale (ultralyd, 24-t EKG, arbeids-EKG, EKG, CT kalsiumscore, ultralyd av halskar). Jeg plages imidlertid en god del med hjertebank (ekstraslag, enkeltstående og serier/atrietakykardi). Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme meg videre med dette.

Utfordringen er at hjernen på automatikk overvåker hjerterytmen. Det er ikke sånn at jeg sjekker pulsen min hele tiden, eller aktivt gjør noe for å kontrollere hjertet mitt. Men jeg legger merke til, og får en reaksjon, hver eneste gang hjertet gjør ett eller annet krumspring. Og ikke bare hjertet, for den del, for det skjer jo veldig ofte ett eller annet i kropp/bryst/mage som kan kjennes som et ekstraslag men som sikkert ikke er det, og det kan gi de samme reaksjonene. Det gjør at jeg stiller meg spørsmålet; hva skal til for å "glemme" hjertet? Og for at hjernen ikke skal være hyperoppmerksom på hjertet?

Jeg bruker betablokker i ganske stor dose, som hjelper en del, men ikke helt. Fastlegen min klør seg litt i hodet over meg og er usikker på om dette er et psykologisk problem eller et fysisk problem. Medisinsk er det egentlig ingenting å gjøre. Jeg bruker allerede maxdose betablokker, og selv om en hjertespesialist en gang i tiden foreslo at jeg kunne prøve å bruke antiarytmika i tillegg (vedkommende er nå uansett død), så er dette ikke å anbefale sammen med psykofarmaka og virker uansett noe drastisk. Plagene mine er altfor bagatellmessige for at noen vil henvise meg til ablasjon. Jeg er usikker på om det vil føre til noe å utredes videre. Ingen har fanget opp disse seriene av ekstraslag på noen undersøkelser, men antatt diagnose er SVT (atrietakykardi) siden det kun er sett ekstraslag fra forkamrene. 

Jeg forsøkte i sin tid MKT for dette, men det hjalp ikke noe særlig. Det ble uansett avsluttet da jeg begynte å bli redd for psykisk sykdom i stedet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få til å ikke automatisk overvåke hjertet for ethvert lite symptom, og få en ubehagelig reaksjon som følge av det.

Finnes det noen råd? Jeg er misunnelig på de som finner ut ved en tilfeldighet hos fastlegen at de har atrieflimmer, og som ikke merker noe til hjertet sitt, for å si det litt tullete. 

Endret 7 timer siden av ISW

[nachnoo]

IS har vel en metode for dette. 
Jeg har erfart at det går an å lære seg å gi f..

Det er nyttig i svært mange sammenhenger. Spørsmål å stille seg selv hver gang: Kan jeg gjøre noe med det? Når svaret er nei, går en videre ved å tenke på noe fint. Gjentatt svært mange ganger begynner det å virke. 

[AnonymBruker]

ISW skrev (1 time siden):

Dette er vel det siste temaet som plager meg. Til gjengjeld har det plaget meg til og fra i over femten år.

Jeg tror ikke jeg har noen organisk hjertesykdom, dvs. jeg tror hjertet mitt fungerer bra og er friskt i den forstand at jeg kan jogge en mil med puls 150-160 uten noen plager, alle hjerteundersøkelser (selv om det er en stund siden sist nå) er normale (ultralyd, 24-t EKG, arbeids-EKG, EKG, CT kalsiumscore, ultralyd av halskar). Jeg plages imidlertid en god del med hjertebank (ekstraslag, enkeltstående og serier/atrietakykardi). Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme meg videre med dette.

Utfordringen er at hjernen på automatikk overvåker hjerterytmen. Det er ikke sånn at jeg sjekker pulsen min hele tiden, eller aktivt gjør noe for å kontrollere hjertet mitt. Men jeg legger merke til, og får en reaksjon, hver eneste gang hjertet gjør ett eller annet krumspring. Og ikke bare hjertet, for den del, for det skjer jo veldig ofte ett eller annet i kropp/bryst/mage som kan kjennes som et ekstraslag men som sikkert ikke er det, og det kan gi de samme reaksjonene. Det gjør at jeg stiller meg spørsmålet; hva skal til for å "glemme" hjertet? Og for at hjernen ikke skal være hyperoppmerksom på hjertet?

Jeg bruker betablokker i ganske stor dose, som hjelper en del, men ikke helt. Fastlegen min klør seg litt i hodet over meg og er usikker på om dette er et psykologisk problem eller et fysisk problem. Medisinsk er det egentlig ingenting å gjøre. Jeg bruker allerede maxdose betablokker, og selv om en hjertespesialist en gang i tiden foreslo at jeg kunne prøve å bruke antiarytmika i tillegg (vedkommende er nå uansett død), så er dette ikke å anbefale sammen med psykofarmaka og virker uansett noe drastisk. Plagene mine er altfor bagatellmessige for at noen vil henvise meg til ablasjon. Jeg er usikker på om det vil føre til noe å utredes videre. Ingen har fanget opp disse seriene av ekstraslag på noen undersøkelser, men antatt diagnose er SVT (atrietakykardi) siden det kun er sett ekstraslag fra forkamrene. 

Jeg forsøkte i sin tid MKT for dette, men det hjalp ikke noe særlig. Det ble uansett avsluttet da jeg begynte å bli redd for psykisk sykdom i stedet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få til å ikke automatisk overvåke hjertet for ethvert lite symptom, og få en ubehagelig reaksjon som følge av det.

Finnes det noen råd? Jeg er misunnelig på de som finner ut ved en tilfeldighet hos fastlegen at de har atrieflimmer, og som ikke merker noe til hjertet sitt, for å si det litt tullete. 

Svaret mitt: Det hjelper skaffe seg en hobby man er lidenskapelig opptatt av (hvis det høres flåsete ut er det ikke ment slik, hobbyer kan være gull i slike situasjoner). 

Anonymkode: a9f23...ca5

[Vhanja]

Kan du be fastlegen henvise deg til ny utredning hos kardiologisk, sånn i tilfelle? 

Jeg har nå masse ekstraslag og har fått økt dosen metropolol og eplereron pga det. (Men har hjertesvikt, da, så vet ikke om sistnevnte medisin vil passe for deg). Pluss andre medisiner.

[AnonymBruker]

Jeg har også ekstraslag og trøster meg med at det er ganske vanlig og ikke farlig. Det forværres ofte av stress, stimulanter osv. Har du hatt det lenge? Jeg har hatt det så lenge at jeg er vant til det. Jeg blir mere stressa om jeg ikke kjenner hvert hjertebank hehe.

Jeg bruker også betablokkere men det er pga høy puls typ rett under 100 mens jeg sover.

Anonymkode: ec48d...916

[ISW]

nachnoo skrev (1 time siden):

IS har vel en metode for dette. 
Jeg har erfart at det går an å lære seg å gi f..

Det er nyttig i svært mange sammenhenger. Spørsmål å stille seg selv hver gang: Kan jeg gjøre noe med det? Når svaret er nei, går en videre ved å tenke på noe fint. Gjentatt svært mange ganger begynner det å virke. 

He he, jeg tenkte fortrinnsvis uten giljotin eller øks 

Jeg har forsøkt å finne litt ut av hvorfor jeg reagerer såpass sterkt på dette. Jeg har kompetanse innen hjerte/karsykdom og jeg vet at arytmier fra forkamrene uansett ikke er akutt farlig (selv ikke atrieflimmer er jo det på kort sikt, og skulle jeg få atrieflimmer, så tror jeg neppe jeg ville vært i tvil og fått antikoagulerende behandling raskt). Jeg tror det skyldes en kombinasjon av at jeg strengt talt ikke har fått en sikker diagnose på seriene av ekstraslag, og at det kanskje henger ved et element av angst for angst her også. At jeg er redd for at ekstraslagene vil forårsake intens angst, særlig hvis de vedvarer over tid. Eller noe sånt. Som igjen gjør at hjernen ser på det som en viktig oppgave å holde hjertet under oppsikt.

Jeg må medgå at jeg sliter litt med å "flytte" fokus mentalt. Hvilket gjør at jeg sliter litt med det jeg ofte leser/hører i MKT: "fest oppmerksomheten på noe annet". Det er ikke helt enkelt under f.eks. en nærmest panikkartet tilstand eller at jeg kjenner hjertet banke i halsen. Er det jeg som har et rigid tankesett eller er det noe man får til med tiden?

[ISW]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Svaret mitt: Det hjelper skaffe seg en hobby man er lidenskapelig opptatt av (hvis det høres flåsete ut er det ikke ment slik, hobbyer kan være gull i slike situasjoner). 

Anonymkode: a9f23...ca5

Takk for svar, men jeg opplever jo at jeg veldig ofte gjør ett eller annet annet når det begynner. Jeg kan f.eks. sitte i et møte, og så blir jeg distrahert fra møtet pga. symptomene. Hvordan vil en hobby hjelpe på dette tenker du?

[ISW]

Vhanja skrev (44 minutter siden):

Kan du be fastlegen henvise deg til ny utredning hos kardiologisk, sånn i tilfelle? 

Jeg har nå masse ekstraslag og har fått økt dosen metropolol og eplereron pga det. (Men har hjertesvikt, da, så vet ikke om sistnevnte medisin vil passe for deg). Pluss andre medisiner.

Sistnevnte medisin skal jeg nok ikke bruke da jeg allerede har lavt blodtrykk, og metoprolol bruker jeg

Angående utredning videre: Jeg er litt ambivalent for som jeg skriver i hovedinnlegget - jeg vet ikke helt hva det vil bidra til. Dersom jeg mot formodning skulle greid å fange en serie av ekstraslag på langtids-EKG (altså ikke bare enkeltstående ekstraslag, men en serie med rask puls) - så kunne jeg fått en trygghet på at det var en forkammertakykardi og ikke ventrikkeltakykardi, torsades de pointes eller gud vet hva jeg gjennom årene har gått og fryktet. Men sannsynligheten for at jeg klarer å fange det opp er lav, sannsynligvis finner de bare noen ekstraslag/SVES. Og jeg er litt usikker på om jeg får utredning i det offentlige, selv da jeg slet skikkelig med rask puls, fikk jeg ingen hjelp unntatt en gang en sykkeltest. Alternativet er å gå privat, evt via forsikring - men igjen - hva er løsningen? Får ikke endret medisiner og jeg får ikke noen elektrofysiologisk undersøkelse eller ablasjon. Så jeg vet ikke.

Endret 4 timer siden av ISW

[ISW]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg har også ekstraslag og trøster meg med at det er ganske vanlig og ikke farlig. Det forværres ofte av stress, stimulanter osv. Har du hatt det lenge? Jeg har hatt det så lenge at jeg er vant til det. Jeg blir mere stressa om jeg ikke kjenner hvert hjertebank hehe.

Jeg bruker også betablokkere men det er pga høy puls typ rett under 100 mens jeg sover.

Anonymkode: ec48d...916

Hei,

Jeg har nok hatt det hele livet, men det var fra 2009 jeg begynte og plages med det.

Det du skriver burde gi mening for meg også. Jeg begynner jo å bli ganske rutinert når det gjelder dette, og jeg er godt utredet. Jeg er ikke helt sikker for egen del på hva som forverrer det. Det virker litt tilfeldig, men det er klart, hvis jeg er sulten og sliten etter en dag på jobb og legger meg på sofaen, så kommer de iblant. Snusen sluttet jeg med for 3 år siden (i dag) og føler egentlig ikke at koffein påvirker så veldig mye.

[Vhanja]

Du laget en tråd for litt siden at du synes selv du drikker litt for mye alkohol noen ganger. Kan det være at det forverrer ekstraslagene?

[ISW]

Vhanja skrev (5 minutter siden):

Du laget en tråd for litt siden at du synes selv du drikker litt for mye alkohol noen ganger. Kan det være at det forverrer ekstraslagene?

Det skal jeg se litt på, som sagt finner jeg få sammenhenger med åpenbare årsaker, som stress, koffein, alkohol, osv - selv om jeg jo forstår at alt som stresser kroppen også stresser hjertet.

Jeg skal imidlertid være avholds årets første tre måneder neste år, så det vil gi en pekepinn rundt selve langtidseffektene, selv om jeg som sagt ikke merker mer ekstraslag (egentlig heller mindre fordi pulsen øker litt) etter en øl eller flere.

[Sokk]

Jeg satte nesten kaffen i vrangstrupen da jeg så tittelen på innlegget. 😅

Jeg synes det er interessant at du skriver at «hjernen min» overvåker hjerterytmen når du vel egentlig mener en bevisst prosess hos deg. Du overvåker. Du er hyperoppmerksom.

Hva slags angst er det?

Jeg vet ikke helt hva det går i, om du tenker mye på hjertet generelt eller om du bare tenker på det etter å ha kjent hjertebank?

Og hva er det som skjer når du får hjertebank i et møte? Hva tenker du på, og hva legger du merke til? Jeg lurer nemlig på om dette evt kan være en del av OCD-en din? I så fall er det vel eksponering i kombinasjon med at du da ikke gjør dine mentale ritualer og sjekker.

Men det finnes jo annen angst også. Jeg har dessverre edderkoppfobi, slik at dersom jeg scroller forbi et bilde av en edderkopp eller noe som kanskje kan være en edderkopp, så skvetter jeg veldig og jeg får en kraftig sympatikusaktivering med bl.a. økt puls av det. Det er veldig ekkelt. Men da retter jeg jo bare fokuset et annet sted uten problemer også går det over. Her er jo også behandlingen eksponering.

Jeg vet ikke hvordan din angst arter seg? Tenker du mye, eller er du mer redd for å kjenne angstreaksjonen?

Hvis dette handler om angst, er vel kuren neppe å gjøre flere undersøkelser hos private spesialister. Det offentlige helsevesen har jo ikke lyst til å ta livet av folk, så hvis det bare er folk som tjener godt på det som vil undersøke deg, så kan du jo tenke deg til at undersøkelsen ofte vil være unødvendig (med forbehold om at det kan finnes unntakssituasjoner).

[ISW]

Sokk skrev (19 minutter siden):

Jeg satte nesten kaffen i vrangstrupen da jeg så tittelen på innlegget. 😅

Jeg synes det er interessant at du skriver at «hjernen min» overvåker hjerterytmen når du vel egentlig mener en bevisst prosess hos deg. Du overvåker. Du er hyperoppmerksom.

Hva slags angst er det?

Jeg vet ikke helt hva det går i, om du tenker mye på hjertet generelt eller om du bare tenker på det etter å ha kjent hjertebank?

Og hva er det som skjer når du får hjertebank i et møte? Hva tenker du på, og hva legger du merke til? Jeg lurer nemlig på om dette evt kan være en del av OCD-en din? I så fall er det vel eksponering i kombinasjon med at du da ikke gjør dine mentale ritualer og sjekker.

Men det finnes jo annen angst også. Jeg har dessverre edderkoppfobi, slik at dersom jeg scroller forbi et bilde av en edderkopp eller noe som kanskje kan være en edderkopp, så skvetter jeg veldig og jeg får en kraftig sympatikusaktivering med bl.a. økt puls av det. Det er veldig ekkelt. Men da retter jeg jo bare fokuset et annet sted uten problemer også går det over. Her er jo også behandlingen eksponering.

Jeg vet ikke hvordan din angst arter seg? Tenker du mye, eller er du mer redd for å kjenne angstreaksjonen?

Hvis dette handler om angst, er vel kuren neppe å gjøre flere undersøkelser hos private spesialister. Det offentlige helsevesen har jo ikke lyst til å ta livet av folk, så hvis det bare er folk som tjener godt på det som vil undersøke deg, så kan du jo tenke deg til at undersøkelsen ofte vil være unødvendig (med forbehold om at det kan finnes unntakssituasjoner).

Hei.

Jeg mener dette er en ubevisst prosess, men det er vel noe jeg har lært meg over år og tiår fra tiden hvor jeg oppriktig var redd for hjertesykdom. De eneste gangene jeg ser på pulsen min på treningsklokka er når jeg er på trening. 

Som jeg sier, så misunner jeg litt de som finner ut at de har atrieflimmer som et tilfeldig funn. Det er i min verden komplett ubegripelig at det går an - jeg som merker hver eneste lille pulsendring som skjer. Hadde jeg fått atrieflimmer hadde jeg sikkert blitt lagt inn på psykiatrisk sykehus 😅

Så det som skjer er at jeg skvetter til hver gang ett eller annet skjer. Det er ikke fordi jeg ønsker det - jeg kunne gjerne hatt 1000 ekstraslag om dagen så lenge jeg ikke merket de. Jeg vet at ekstraslag ikke er farlige - jeg trenger ikke bli kvitt dem. Det er oppmerksomheten jeg ikke trenger.

[Vhanja]

ISW skrev (13 minutter siden):

Som jeg sier, så misunner jeg litt de som finner ut at de har atrieflimmer som et tilfeldig funn. Det er i min verden komplett ubegripelig at det går an - jeg som merker hver eneste lille pulsendring som skjer. Hadde jeg fått atrieflimmer hadde jeg sikkert blitt lagt inn på psykiatrisk sykehus 😅

Dette kommer litt an på.

Jeg hadde kronisk artrieflimmer i to år før hjerteoperasjonen (en av grunnene til at jeg overhodet fikk operasjonen), og det var særdeles merkbart. Gikk jeg oppover bare noen få meter så var det som om noen presset en neve inn i mellomgulvet på meg. Det påvirket livskvaliteten min veldig.

Da jeg gikk til legen min i november for problemer jeg hadde, så var jeg overbevist at dette kun gjaldt innsnevringen i luftrøret. For det eneste jeg kjente var at jeg gikk tom for oksygen, selv på flatmark. Jeg kjente ingenting på hjertet. Siden jeg hadde hatt flimmer før og visste hvordan det føltes, så var jeg sikker på at dette var noe annet, for jeg hadde ingen symptomer som virket hjerte-relatert. Ingen trykk i mellomgulvet, ingen hoppende puls, ingen ekstraslag.

Jeg ble derfor særdeles overrasket da de fant flimmer. Men de sa at dette var en annen type flimmer, og de var slett ikke overrasket over at jeg ikke hadde merket den. 

[ISW]

Vhanja skrev (29 minutter siden):

Dette kommer litt an på.

Jeg hadde kronisk artrieflimmer i to år før hjerteoperasjonen (en av grunnene til at jeg overhodet fikk operasjonen), og det var særdeles merkbart. Gikk jeg oppover bare noen få meter så var det som om noen presset en neve inn i mellomgulvet på meg. Det påvirket livskvaliteten min veldig.

Da jeg gikk til legen min i november for problemer jeg hadde, så var jeg overbevist at dette kun gjaldt innsnevringen i luftrøret. For det eneste jeg kjente var at jeg gikk tom for oksygen, selv på flatmark. Jeg kjente ingenting på hjertet. Siden jeg hadde hatt flimmer før og visste hvordan det føltes, så var jeg sikker på at dette var noe annet, for jeg hadde ingen symptomer som virket hjerte-relatert. Ingen trykk i mellomgulvet, ingen hoppende puls, ingen ekstraslag.

Jeg ble derfor særdeles overrasket da de fant flimmer. Men de sa at dette var en annen type flimmer, og de var slett ikke overrasket over at jeg ikke hadde merket den. 

Jeg er litt redd for at en av tilstandene kalles flimmer på folkemunne, men i stedet er en annen rytmeforstyrrelse. Foruten ventrikkelflimmer, som kalles hjertestans på folkemunne, finnes ingen annen flimmer enn atrieflimmer. Men du har fluttere og takykardier. I tillegg kan det jo være at du fortsatt hadde atrieflimmer, men at den oppførte seg annerledes etter endring i medikamenter? En atrieflimmer med hvilepuls på 60 er veldig annerledes enn en atrieflimmer med hvilepuls på 140 😊

[Vhanja]

ISW skrev (2 minutter siden):

Jeg er litt redd for at en av tilstandene kalles flimmer på folkemunne, men i stedet er en annen rytmeforstyrrelse. Foruten ventrikkelflimmer, som kalles hjertestans på folkemunne, finnes ingen annen flimmer enn atrieflimmer. Men du har fluttere og takykardier. I tillegg kan det jo være at du fortsatt hadde atrieflimmer, men at den oppførte seg annerledes etter endring i medikamenter? En atrieflimmer med hvilepuls på 60 er veldig annerledes enn en atrieflimmer med hvilepuls på 140 😊

De sa bare at dette var en annen type, en som hadde så stor hastighet at man ikke merket den? 

Det var kardiolog som sa jeg hadde flimmer, han brukte det ordet.

[Vhanja]

ISW skrev (3 timer siden):

Angående utredning videre: Jeg er litt ambivalent for som jeg skriver i hovedinnlegget - jeg vet ikke helt hva det vil bidra til. Dersom jeg mot formodning skulle greid å fange en serie av ekstraslag på langtids-EKG (altså ikke bare enkeltstående ekstraslag, men en serie med rask puls) - så kunne jeg fått en trygghet på at det var en forkammertakykardi og ikke ventrikkeltakykardi, torsades de pointes eller gud vet hva jeg gjennom årene har gått og fryktet. Men sannsynligheten for at jeg klarer å fange det opp er lav, sannsynligvis finner de bare noen ekstraslag/SVES. 

Jeg vet ikke om du er syk nok til at dette er relevant for deg, men jeg har vært borti pasienter som har vært innlagt med 24/7-EKG på seg i flere dager i strekk. Da for å fange opp ting over tid, mer enn bare 24 timer.

[ISW]

Vhanja skrev (5 minutter siden):

Jeg vet ikke om du er syk nok til at dette er relevant for deg

Du er nok inne på noe sentralt der.

Hadde jeg hatt alvorlige symptomer (brystsmerter, synkope eller holdepunkter for en ventrikulær arytmi) hadde jeg nok fått det.

Ingen gidder utrede en atrial arytmi med kun hjertebank som symptom på sykehus 😊

[Glitter]

Er du redd for å dø? I så fall, kan ditt fokus på dette ha med det å gjøre? Da vil det hjelpe å dempe frykten for å dø. Men det er vanskelig vet jeg. Bortsett fra ved suicidalitet er jeg redd for å dø. Til og med kanskje også da.