Gått i stå

[AnonymBruker]

Jeg gjør én ting denne uken og det er å gå på jobb tre ganger. Har i morgen igjen denne uka. Det er veldig bra for meg at jeg har jobben å gå til, sånn sett burde jeg hatt en større stilling. Men jeg henger allerede etter med det lille for- og etterarbeidet jeg gjør, så det kan jeg ikke søke om. Jeg har redusert stillingen fordi jeg har innsett at jeg ikke håndterer både full jobb og privatliv med unger så godt. 

Problemstillingen nå er at jeg siden starten av november kun har gått på jobb det jeg må, sørget for det ungene trenger hjemme og fulgt opp det som har vært, men jeg klarer ikke komme igang med husarbeid eller hvile hjemme. Når ungene er der går tiden av seg selv og jeg gjør det som skal til - daglig har jeg glede av det fordi jeg er så glad i dem og mange ting er hyggelig. Men sliten blir jeg og aldri uthvilt. Nå er de ikke her noen dager og jeg har kommet hjem fra jobb. Jeg blir gående frem og tilbake her inne og får ikke hverken gjort noe eller hvilt. 

I går ble jeg på jobb fem timer etter slutt, men så ble jeg plutselig redd av å være på bygget alene og ble ikke kvitt tanken om at det kunne være en farlig person i bygget, så jeg handlet deretter, selv om jeg rasjonelt sett tenkte det er usannsynlig. Jeg kom meg ut av bygget til sist. 

I dag har jeg gått hjem bare et par timer etter at jeg skulle, men når jeg kommer hjem så møter jeg samme problem som før: Det flyter over av klesvask og det er masse rot i leiligheten generelt som plager meg. Jeg vet ikke hvor jeg skal legge tingene - vi er trangbodd, så jeg har ikke plass. Dessuten sliter jeg med å komme i gang, for noen ting kunne jeg gjort. 

I tillegg til at jeg ikke blir kvitt rotet har jeg også en indre uro som består av skam, skyld, engstelse... jeg vet ikke hva. Vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, om jeg skal sitte eller stå. Er liksom på vent til jeg skal på jobb igjen i morgen. Jeg tenkte å sove bort tiden men da er jeg avhengig i å ta sovetablett og det blir på en måte rart å gjøre sånn midt på dagen. 

Jeg tar et slags AD som har gitt meg en del driv til å bare gjennomføre ting og som jeg tenker til en viss grad har fungert noe, men nå står det helt stille foruten de timene jeg har på jobb og som på en måte gitt seg selv. 

Jeg tenker at jeg er deprimert da jeg trekker meg tilbake helt foruten den tiden jeg ikke  må stå i kontakt med noen, og ønsker ikke endre det, men samtidig ser jeg at det kan være en negativ utvikling. Ofte føler jeg at tiden renner ut for meg, men nå vet jeg ikke hvordan jeg skal komme gjennom alle timene i døgnet. Ting burde vært gjort, men får det ikke til. Så det er bare uro og inproduktivitet igjen. En skyldfølelse får meg til å lage regler som at det ikke er lov til å spise noe, ikke er det lov å se en film eller annen underholdning når jeg ikke har gjort ting jeg skal, men i går kveld prøvde jeg allikevel og merket at jeg ikke hadde roen, interessen eller samvittighet til det heller. Det ble bare å skru av igjen etter få minutter. 

Hadde dere økt AD for å se om det hjelper? Har time med behandler til mandag og kontakter ikke vedkommende - det er tross alt ikke noe nødstilfelle. Men tiden virker veldig lang til den timen, og dessuten vil ikke den føre til noen umiddelbar forandring heller. Hva skal man gjøre? 

 

Anonymkode: 7fcd3...477

[Glitter]

Ville prøvd å øke AD, men det er ikke lenge til du skal snakke med behandler så best å vente til da med å snakke om dette.