Når selvmord virker logisk og rasjonelt?

[Glitter]

ISW skrev (2 minutter siden):

Tja.

Jeg tror imidlertid livet ditt har sugd betydelig mer balle tidligere uten at du har hatt disse tankene?

Det har kommet og gått i grunn. 

[frosken]

Glitter skrev (2 timer siden):

Jeg er ikke deprimert, men anser selvmord som en reell og rasjonell mulighet. Livet har vært og er såpass vedvarende tungt uten tegn til at det skal bli bedre. Derfor virker det rasjonelt å avslutte dette. 

Det at jeg ikke er deprimert betyr at det ikke kommer av sykdom, derfor ennå mer rasjonelt.

Eller hvordan skal man tolke dette da? 

Jeg er veldig lei. 

Har ikke lagt planer enda. 

Noen selvmord kan man tenke har et slags eksistensielt grunnlag, og kanskje kan man si at din tenkning om dette har nettopp et slikt grunnlag. Hvorvidt man kan si at tenkningen er logisk, avhenger vel av hvilke hensyn du mener er relevant å hensynta i din beslutning. Et selvmord påfører de pårørende ekstrem smerte, og jeg tenker at å ignorere dine sønners smerte er et svært uetisk valg. 
 

Jeg oppfatter ikke argumentasjonen din som ulogisk, men som egosentrisk og umoralsk.

Håper du velger livet, selv om ingen kan love deg et godt liv med lite smerte. Kanskje kan du få det betydelig bedre dersom du kommer i gang med meningsfylt aktivitet. 
 

[Glitter]

frosken skrev (Akkurat nå):

Noen selvmord kan man tenke har et slags eksistensielt grunnlag, og kanskje kan man si at din tenkning om dette har nettopp et slikt grunnlag. Hvorvidt man kan si at tenkningen er logisk, avhenger vel av hvilke hensyn du mener er relevant å hensynta i din beslutning. Et selvmord påfører de pårørende ekstrem smerte, og jeg tenker at å ignorere dine sønners smerte er et svært uetisk valg. 
 

Jeg oppfatter ikke argumentasjonen din som ulogisk, men som egosentrisk og umoralsk.

Håper du velger livet, selv om ingen kan love deg et godt liv med lite smerte. Kanskje kan du få det betydelig bedre dersom du kommer i gang med meningsfylt aktivitet. 
 

Egosentrisk og umoralsk når jeg sier jeg ikke planlegger noe? Det synes jeg var hardt å si til noen som sliter med noe. 

Jeg håper jeg får det bedre. 

[ISW]

frosken skrev (4 minutter siden):

Noen selvmord kan man tenke har et slags eksistensielt grunnlag, og kanskje kan man si at din tenkning om dette har nettopp et slikt grunnlag. Hvorvidt man kan si at tenkningen er logisk, avhenger vel av hvilke hensyn du mener er relevant å hensynta i din beslutning. Et selvmord påfører de pårørende ekstrem smerte, og jeg tenker at å ignorere dine sønners smerte er et svært uetisk valg. 
 

Jeg oppfatter ikke argumentasjonen din som ulogisk, men som egosentrisk og umoralsk.

Håper du velger livet, selv om ingen kan love deg et godt liv med lite smerte. Kanskje kan du få det betydelig bedre dersom du kommer i gang med meningsfylt aktivitet. 
 

Jeg er skeptisk til å bruke ordet umoralsk, men:

Jeg mener at dersom selvmord skal rettferdiggjøres for noen som har familie, skal smerten (i så tilfelle) være så enorm at man omtrent sliter med å holde ut fra minutt til minutt uten utsikter til bedring. Eksistensielle betraktninger holder ikke.

Men med det sagt: Jeg dømmer ingen for å ha selvmordstanker og å tenke på utveier.

[frosken]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Egosentrisk og umoralsk når jeg sier jeg ikke planlegger noe? Det synes jeg var hardt å si til noen som sliter med noe. 

Jeg håper jeg får det bedre. 

Jeg mente at å velge selvmord i din situasjon, ville ha vært egosentrisk og umoralsk. Jeg forsøker å svare deg på om tenkningen din er logisk. 

[Glitter]

frosken skrev (3 minutter siden):

Jeg mente at å velge selvmord i din situasjon, ville ha vært egosentrisk og umoralsk. Jeg forsøker å svare deg på om tenkningen din er logisk. 

Skjønner. 

Jeg synes jo den er det da, men det betyr ikke at jeg må handle på det. 

[Glitter]

Har tenkt en del og lurer på om jeg er deprimert likevel. Jeg tenkte akkurat at jeg gruer meg til å bake pepperkaker med ungene på lørdag, og det er en tradisjon jeg elsker. Og alle gjøremål er vanskelig å komme i gang med. Som å dusje. Har mange tanker som kan tyde på depresjon som håpløshet osv. 

Tror ikke det er noen dyp depresjon. Har jo ikke forstått det selv en gang. Men begynner å innse at jeg kanskje ikke har det så greit. 

@nachnoo hva skal jeg gjøre hvis jeg er litt deprimert? Bare prøve å holde meg aktiv? Jeg går jo på Litium og Xeplion så den er jo grei. Er bare redd for å bli verre. Virker dette som depresjon?

Endret 11. desember 2025 av Glitter

[Glitter]

Blir deprimert stort sett hver desember 

[munchin]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Blir deprimert stort sett hver desember 

Sover du godt?

[Glitter]

munchin skrev (5 minutter siden):

Sover du godt?

Ja, men det gjør jeg uansett depresjon eller ikke.  

[XbellaX]

Glitter skrev (3 timer siden):

Jeg har som sagt ikke lagt planer. Men jeg synes det er veldig logisk for egen del og tenker mye på det. Daglig. 

Glitter, forsøk å sett tankene dine på pause en liten stund. Grip fatt i det du skriver over her. Daglige tanker om temaet er ikke normalt, dette trenger du hjelp til. Kan du være krystallklar med hjelpeapparatet rundt deg på akkurat dette? Hvem er din nærmeste fagperson, får du oppfølging?

[nachnoo]

Glitter skrev (2 timer siden):

@nachnoo hva skal jeg gjøre hvis jeg er litt deprimert? Bare prøve å holde meg aktiv? Jeg går jo på Litium og Xeplion så den er jo grei. Er bare redd for å bli verre. Virker dette som depresjon?

Ja, dette virker helt klart som en depresjon. Ja, det må gjøres noe med medisineringen - den antidepressive virkningen må økes. Mer konkret kan jeg ikke være. Dette må du og din psykiater finne ut av.

[krøll9]

Hei Glitter

Har det ikke så ulikt deg, men jeg tror mine "rammer" rundt er mer lovende av det jeg har fått inntrykk av her. Men ting kan ikke alltid styres utenfra. Så enkelt er det ikke. Men hele poenget er ( i alle fall for meg) at den følelsen eller ønsket om å foretrekke å ikke være til fordi man ikke orker, den kan komme tilbake samme hvor mye du har klart å ordne det til rundt seg. Det kommer innenfra (for noen av oss). Om det er depresjon eller ei er ikke godt å si. Men tanken er i alle fall ikke god. 

Selvfølgelig er det ingen løsning for deg å ikke være til - det er helt uaktuelt. Og det vet du også. Men så kan du dele bare tanker om den følelsen. Så ville bare anerkjenne at jeg forstår at du føler slik du gjør og ser forskjell på de tingene som er forskjellige her: for DIN del hadde det (fra ditt syn per nå) vært bedre å ikke være til. Dette handler jo ikke om hva som er best for andre (så stfu mennesker), men hvordan DU har det. Og det kan man for f få lov til å uttrykke uten at noen skal komme og messe om barns potensielle sorg og traumer. Les skikkelig. Det handler om hvordan hun føler seg. 

Men for all del. Sørg for at du er sikker. Er ikke det at jeg ikke tar det på alvor. Skulle bare ønske man kunne ta det temaet der "helt ned" og snakke om på vanlig vis noen ganger. Hvorfor er det så lett og helt alminnelig blitt for meg, uten at jeg tør bagatellisere andres utsagn fordi jeg kjenner bare meg, mens andre må reagere helt irrasjonelt og kakle rundt om alle mulige konsekvenser bare fordi en uttrykker noe så enkelt forståelig. Er det ikke lett å forstå den følelsen? Det er ikke ensbetydende med å ikke være glad i familien sin at man selv har det tungt. Hva man gjør med det blir en annen sak. 

Endret 11. desember 2025 av krøll9

[AnonymBruker]

Glitter skrev (3 timer siden):

Blir deprimert stort sett hver desember 

Kan du øke opp Litium? Jeg hadde en klar, positiv effekt da jeg økte opp medisinen. 

Anonymkode: 9c8a3...81e

[Glitter]

XbellaX skrev (12 timer siden):

Glitter, forsøk å sett tankene dine på pause en liten stund. Grip fatt i det du skriver over her. Daglige tanker om temaet er ikke normalt, dette trenger du hjelp til. Kan du være krystallklar med hjelpeapparatet rundt deg på akkurat dette? Hvem er din nærmeste fagperson, får du oppfølging?

Jeg har en sykepleier i psykoseteamet og en vernepleier som ruskonsulent. Psykiater møter jeg bare en sjelden gang. 

nachnoo skrev (10 timer siden):

Ja, dette virker helt klart som en depresjon. Ja, det må gjøres noe med medisineringen - den antidepressive virkningen må økes. Mer konkret kan jeg ikke være. Dette må du og din psykiater finne ut av.

Ok. Takk for svar. Får snakke med sykepleier neste gang vi møtes. Det er vel ikke rart jeg ble deprimert siden det er desember. Min årlige nedtur. 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan du øke opp Litium? Jeg hadde en klar, positiv effekt da jeg økte opp medisinen. 

Anonymkode: 9c8a3...81e

Vet ikke. Tror jeg har 0,9 i speil så lite å gå på. 

[Glitter]

krøll9 skrev (9 timer siden):

Hei Glitter

Har det ikke så ulikt deg, men jeg tror mine "rammer" rundt er mer lovende av det jeg har fått inntrykk av her. Men ting kan ikke alltid styres utenfra. Så enkelt er det ikke. Men hele poenget er ( i alle fall for meg) at den følelsen eller ønsket om å foretrekke å ikke være til fordi man ikke orker, den kan komme tilbake samme hvor mye du har klart å ordne det til rundt seg. Det kommer innenfra (for noen av oss). Om det er depresjon eller ei er ikke godt å si. Men tanken er i alle fall ikke god. 

Selvfølgelig er det ingen løsning for deg å ikke være til - det er helt uaktuelt. Og det vet du også. Men så kan du dele bare tanker om den følelsen. Så ville bare anerkjenne at jeg forstår at du føler slik du gjør og ser forskjell på de tingene som er forskjellige her: for DIN del hadde det (fra ditt syn per nå) vært bedre å ikke være til. Dette handler jo ikke om hva som er best for andre (så stfu mennesker), men hvordan DU har det. Og det kan man for f få lov til å uttrykke uten at noen skal komme og messe om barns potensielle sorg og traumer. Les skikkelig. Det handler om hvordan hun føler seg. 

Men for all del. Sørg for at du er sikker. Er ikke det at jeg ikke tar det på alvor. Skulle bare ønske man kunne ta det temaet der "helt ned" og snakke om på vanlig vis noen ganger. Hvorfor er det så lett og helt alminnelig blitt for meg, uten at jeg tør bagatellisere andres utsagn fordi jeg kjenner bare meg, mens andre må reagere helt irrasjonelt og kakle rundt om alle mulige konsekvenser bare fordi en uttrykker noe så enkelt forståelig. Er det ikke lett å forstå den følelsen? Det er ikke ensbetydende med å ikke være glad i familien sin at man selv har det tungt. Hva man gjør med det blir en annen sak. 

Tusen takk for et godt og langt innlegg. Det var veldig godt å få anerkjennelse uten at unger og familie skal nevnes nesten for å gi meg dårlig samvittighet. 

Å prate om det er jo selvmordsforebyggende i seg selv. Men da må det være rom for det. 

[ISW]

Glitter skrev (1 time siden):

Tusen takk for et godt og langt innlegg. Det var veldig godt å få anerkjennelse uten at unger og familie skal nevnes nesten for å gi meg dårlig samvittighet. 

Å prate om det er jo selvmordsforebyggende i seg selv. Men da må det være rom for det. 

Det er ikke rart at livet ditt kjennes vanskelig. Spesielt når vi går inn i en tid som er vanskelig for deg, det kjennes vondt med ungene, og rusen har vært en så sentral del av livet ditt tidligere og du har vært ekstremt flink som har kuttet den ut. Du har også vært flink med vekta og å legge om livsstilen. Da forsaker du mye. Jeg forstår godt at du er sliten av livet.

Det er mulig jeg leste innlegget ditt feil, jeg ser jo at du skriver at selvmord virker logisk og rasjonelt. Jeg svarte vel mer på når selvmord er logisk og rasjonelt. Det er meget meget sjelden. Og jeg opplever kanskje ikke at det, objektivt sett, er det for din del, men jeg respekterer din subjektive opplevelse av saken, kanskje i lys av at du for tiden er inne i en depresjon.

Jeg tenker kanskje at du burde bruke litt tid på å legge en plan for hva du skal gjøre i livet ditt framover, også for å gi livet ditt mer mening. Hvis du skal jobbe, så tror jeg du har veldig mye viktig kompetanse, og jeg tenker at du ikke bør være redd for at du kanskje i perioder må ha en sykmelding eller litt ekstra støtte. Men jeg tror det er viktig å gjøre seg opp noen slike tanker, spesielt når man har brukt såpass mye av tiden på ting som ikke er bra for deg (f.eks. rus) tidligere. Det må jo på en måte erstattes med noe, og ikke bare dødtid.

[Glitter]

ISW skrev (17 minutter siden):

Det er ikke rart at livet ditt kjennes vanskelig. Spesielt når vi går inn i en tid som er vanskelig for deg, det kjennes vondt med ungene, og rusen har vært en så sentral del av livet ditt tidligere og du har vært ekstremt flink som har kuttet den ut. Du har også vært flink med vekta og å legge om livsstilen. Da forsaker du mye. Jeg forstår godt at du er sliten av livet.

Det er mulig jeg leste innlegget ditt feil, jeg ser jo at du skriver at selvmord virker logisk og rasjonelt. Jeg svarte vel mer på når selvmord er logisk og rasjonelt. Det er meget meget sjelden. Og jeg opplever kanskje ikke at det, objektivt sett, er det for din del, men jeg respekterer din subjektive opplevelse av saken, kanskje i lys av at du for tiden er inne i en depresjon.

Jeg tenker kanskje at du burde bruke litt tid på å legge en plan for hva du skal gjøre i livet ditt framover, også for å gi livet ditt mer mening. Hvis du skal jobbe, så tror jeg du har veldig mye viktig kompetanse, og jeg tenker at du ikke bør være redd for at du kanskje i perioder må ha en sykmelding eller litt ekstra støtte. Men jeg tror det er viktig å gjøre seg opp noen slike tanker, spesielt når man har brukt såpass mye av tiden på ting som ikke er bra for deg (f.eks. rus) tidligere. Det må jo på en måte erstattes med noe, og ikke bare dødtid.

Takk. Godt med anerkjennelse.

Ja jeg har kuttet ut rus, alkohol, snus og spiser mye mindre. Så blir litt mye. Hehe. 

Ja jeg er ikke bastant på at det ER logisk og rasjonelt. I hvertfall ikke etter å ha tenkt litt. Men det oppleves som rasjonelt og logisk. For jeg er sliten. Trøtt av livet. Mett av dage som eldre sier. 

Jeg håper det å komme i aktivitet/jobb kan erstatte alt jeg forsaker, for nå er det som du sier dødtid. Samtidig frykter jeg å komme i aktivitet. Men det er vel ikke rart etter ni år uten jobb.