Glitter Skrevet 3 timer siden Forfatter Skrevet 3 timer siden ISW skrev (2 minutter siden): Tja. Jeg tror imidlertid livet ditt har sugd betydelig mer balle tidligere uten at du har hatt disse tankene? Det har kommet og gått i grunn. 0 Siter
frosken Skrevet 3 timer siden Skrevet 3 timer siden Glitter skrev (2 timer siden): Jeg er ikke deprimert, men anser selvmord som en reell og rasjonell mulighet. Livet har vært og er såpass vedvarende tungt uten tegn til at det skal bli bedre. Derfor virker det rasjonelt å avslutte dette. Det at jeg ikke er deprimert betyr at det ikke kommer av sykdom, derfor ennå mer rasjonelt. Eller hvordan skal man tolke dette da? Jeg er veldig lei. Har ikke lagt planer enda. Noen selvmord kan man tenke har et slags eksistensielt grunnlag, og kanskje kan man si at din tenkning om dette har nettopp et slikt grunnlag. Hvorvidt man kan si at tenkningen er logisk, avhenger vel av hvilke hensyn du mener er relevant å hensynta i din beslutning. Et selvmord påfører de pårørende ekstrem smerte, og jeg tenker at å ignorere dine sønners smerte er et svært uetisk valg. Jeg oppfatter ikke argumentasjonen din som ulogisk, men som egosentrisk og umoralsk. Håper du velger livet, selv om ingen kan love deg et godt liv med lite smerte. Kanskje kan du få det betydelig bedre dersom du kommer i gang med meningsfylt aktivitet. 1 Siter
Glitter Skrevet 3 timer siden Forfatter Skrevet 3 timer siden frosken skrev (Akkurat nå): Noen selvmord kan man tenke har et slags eksistensielt grunnlag, og kanskje kan man si at din tenkning om dette har nettopp et slikt grunnlag. Hvorvidt man kan si at tenkningen er logisk, avhenger vel av hvilke hensyn du mener er relevant å hensynta i din beslutning. Et selvmord påfører de pårørende ekstrem smerte, og jeg tenker at å ignorere dine sønners smerte er et svært uetisk valg. Jeg oppfatter ikke argumentasjonen din som ulogisk, men som egosentrisk og umoralsk. Håper du velger livet, selv om ingen kan love deg et godt liv med lite smerte. Kanskje kan du få det betydelig bedre dersom du kommer i gang med meningsfylt aktivitet. Egosentrisk og umoralsk når jeg sier jeg ikke planlegger noe? Det synes jeg var hardt å si til noen som sliter med noe. Jeg håper jeg får det bedre. 0 Siter
ISW Skrevet 3 timer siden Skrevet 3 timer siden frosken skrev (4 minutter siden): Noen selvmord kan man tenke har et slags eksistensielt grunnlag, og kanskje kan man si at din tenkning om dette har nettopp et slikt grunnlag. Hvorvidt man kan si at tenkningen er logisk, avhenger vel av hvilke hensyn du mener er relevant å hensynta i din beslutning. Et selvmord påfører de pårørende ekstrem smerte, og jeg tenker at å ignorere dine sønners smerte er et svært uetisk valg. Jeg oppfatter ikke argumentasjonen din som ulogisk, men som egosentrisk og umoralsk. Håper du velger livet, selv om ingen kan love deg et godt liv med lite smerte. Kanskje kan du få det betydelig bedre dersom du kommer i gang med meningsfylt aktivitet. Jeg er skeptisk til å bruke ordet umoralsk, men: Jeg mener at dersom selvmord skal rettferdiggjøres for noen som har familie, skal smerten (i så tilfelle) være så enorm at man omtrent sliter med å holde ut fra minutt til minutt uten utsikter til bedring. Eksistensielle betraktninger holder ikke. Men med det sagt: Jeg dømmer ingen for å ha selvmordstanker og å tenke på utveier. 1 Siter
frosken Skrevet 3 timer siden Skrevet 3 timer siden Glitter skrev (3 minutter siden): Egosentrisk og umoralsk når jeg sier jeg ikke planlegger noe? Det synes jeg var hardt å si til noen som sliter med noe. Jeg håper jeg får det bedre. Jeg mente at å velge selvmord i din situasjon, ville ha vært egosentrisk og umoralsk. Jeg forsøker å svare deg på om tenkningen din er logisk. 0 Siter
Glitter Skrevet 3 timer siden Forfatter Skrevet 3 timer siden frosken skrev (3 minutter siden): Jeg mente at å velge selvmord i din situasjon, ville ha vært egosentrisk og umoralsk. Jeg forsøker å svare deg på om tenkningen din er logisk. Skjønner. Jeg synes jo den er det da, men det betyr ikke at jeg må handle på det. 0 Siter
Glitter Skrevet 1 time siden Forfatter Skrevet 1 time siden (endret) Har tenkt en del og lurer på om jeg er deprimert likevel. Jeg tenkte akkurat at jeg gruer meg til å bake pepperkaker med ungene på lørdag, og det er en tradisjon jeg elsker. Og alle gjøremål er vanskelig å komme i gang med. Som å dusje. Har mange tanker som kan tyde på depresjon som håpløshet osv. Tror ikke det er noen dyp depresjon. Har jo ikke forstått det selv en gang. Men begynner å innse at jeg kanskje ikke har det så greit. @nachnoo hva skal jeg gjøre hvis jeg er litt deprimert? Bare prøve å holde meg aktiv? Jeg går jo på Litium og Xeplion så den er jo grei. Er bare redd for å bli verre. Virker dette som depresjon? Endret 1 time siden av Glitter 0 Siter
Glitter Skrevet 1 time siden Forfatter Skrevet 1 time siden Blir deprimert stort sett hver desember 0 Siter
munchin Skrevet 1 time siden Skrevet 1 time siden Glitter skrev (10 minutter siden): Blir deprimert stort sett hver desember Sover du godt? 0 Siter
Glitter Skrevet 1 time siden Forfatter Skrevet 1 time siden munchin skrev (5 minutter siden): Sover du godt? Ja, men det gjør jeg uansett depresjon eller ikke. 0 Siter
XbellaX Skrevet 52 minutter siden Skrevet 52 minutter siden Glitter skrev (3 timer siden): Jeg har som sagt ikke lagt planer. Men jeg synes det er veldig logisk for egen del og tenker mye på det. Daglig. Glitter, forsøk å sett tankene dine på pause en liten stund. Grip fatt i det du skriver over her. Daglige tanker om temaet er ikke normalt, dette trenger du hjelp til. Kan du være krystallklar med hjelpeapparatet rundt deg på akkurat dette? Hvem er din nærmeste fagperson, får du oppfølging? 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.