Hvorfor klarer jeg ikke å ta vare på meg selv, men klarer andre ting?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke dusjet eller vasket meg på sikkert en uke. Det er over en måned siden jeg vasket hår. I dag fikk jeg faktisk til å ta noe oppvask, men det har stått i over en uke. Jeg har ikke vasket klær på sikkert to måneder. Jeg pusser tenner kanskje 1-2 dager i uken. Jeg orker ikke å lage noe annet enn ostesmørbrød og nudler til middag. Jeg sover helst både på natta og dagen. 

Likevel klarer jeg å møte opp på så å si alle timer hos psykolog og psykiater og fastlege. Jeg klarer å gå på kafe med venner og late som om alt er greit for en liten stund. Jeg klarer til dels å lese bøker. 

Hvorfor kan jeg ikke ta meg sammen? Hvorfor føles det så utrolig uviktig, slike ting som er viktige for å ta vare på seg selv? Hvorfor bryr jeg meg ikke? Man skulle jo tro at å dra på en time hos psykiater krever mye mer enn å pusse tenner og at å pusse tenner er mye enklere å få til. 

Anonymkode: d44f6...901

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har ikke dusjet eller vasket meg på sikkert en uke. Det er over en måned siden jeg vasket hår. I dag fikk jeg faktisk til å ta noe oppvask, men det har stått i over en uke. Jeg har ikke vasket klær på sikkert to måneder. Jeg pusser tenner kanskje 1-2 dager i uken. Jeg orker ikke å lage noe annet enn ostesmørbrød og nudler til middag. Jeg sover helst både på natta og dagen. 

Likevel klarer jeg å møte opp på så å si alle timer hos psykolog og psykiater og fastlege. Jeg klarer å gå på kafe med venner og late som om alt er greit for en liten stund. Jeg klarer til dels å lese bøker. 

Hvorfor kan jeg ikke ta meg sammen? Hvorfor føles det så utrolig uviktig, slike ting som er viktige for å ta vare på seg selv? Hvorfor bryr jeg meg ikke? Man skulle jo tro at å dra på en time hos psykiater krever mye mer enn å pusse tenner og at å pusse tenner er mye enklere å få til. 

Anonymkode: d44f6...901

Hvilken problemstilling har du?

Anonymkode: 64ab8...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvilken problemstilling har du?

Anonymkode: 64ab8...f14

Diagnose?

Anonymkode: 64ab8...f14

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Diagnose?

Anonymkode: 64ab8...f14

Har bipolar, depresjon eller blandet episode nå. 

Anonymkode: d44f6...901

[krøll9]

Kanskje du gjør det du må? Dumt spørsmål: dusjer du ikke før du går på kafé heller? Da kommer folk til å merke det. Jeg fant ut av det litt for sent på jobb noen ganger... 

Man kan nok være deprimert og få til mye så lenge man kanaliserer den energien man har på den tingen som må gjøres for å opprettholde en fasade utad. Ofte vil man jo få fred til å vegetere hen inne hos seg selv så lenge en klistrer på et passende fjes til å ha ute. Jeg sitter i bilen og regelrett merker hvordan ansiktet mitt plutselig smiler på vei til jobb eller annet. Mental forberedelse på å innta en annen rolle zak bam. Så er man in business. 

[AnonymBruker]

Du tenker vel at psykolog og psykiateren din er det viktigste i livet ditt så det klarer du på død og liv. Virker som du har havnet i den fella der det eneste du har å se frem til i løpet av uka er psykologtimen din. Har du vurdert om du ikke ble bedre av å ikke gå til psykolog, men heller finne andre ting i livet som gir glede? 

Anonymkode: 5240d...c22

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (7 timer siden):

Kanskje du gjør det du må? Dumt spørsmål: dusjer du ikke før du går på kafé heller? Da kommer folk til å merke det. Jeg fant ut av det litt for sent på jobb noen ganger... 

Man kan nok være deprimert og få til mye så lenge man kanaliserer den energien man har på den tingen som må gjøres for å opprettholde en fasade utad. Ofte vil man jo få fred til å vegetere hen inne hos seg selv så lenge en klistrer på et passende fjes til å ha ute. Jeg sitter i bilen og regelrett merker hvordan ansiktet mitt plutselig smiler på vei til jobb eller annet. Mental forberedelse på å innta en annen rolle zak bam. Så er man in business. 

Nei, jeg tenker at jeg skal gjøre det men som regel gjør jeg det ikke. Det tar nok energi å bare dra. Jeg bryr meg ikke om noen merker det. Selv om jeg likevel bryr meg litt, men ikke nok til å gjøre noe med det. 

Du har nok rett i det med å kanalisere energien. Spørsmålet er vel kanskje om jeg prioriterer riktig eller galt. Jeg vet ikke. 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Du tenker vel at psykolog og psykiateren din er det viktigste i livet ditt så det klarer du på død og liv. Virker som du har havnet i den fella der det eneste du har å se frem til i løpet av uka er psykologtimen din. Har du vurdert om du ikke ble bedre av å ikke gå til psykolog, men heller finne andre ting i livet som gir glede? 

Anonymkode: 5240d...c22

Jeg tror ikke det. Som sagt møter jeg venner relativt ofte, og jeg har også et studie jeg tar på deltid, selv om der er juleferie nå. 

Glede sliter jeg med å finne uansett hvor. Psykolog gir meg ikke mye glede, men heller letter på byrden av å være i live. Men jeg har tenkt på å slutte, for jeg gruer meg til timene. 

Anonymkode: d44f6...901

[skogbrann]

krøll9 skrev (12 timer siden):

Kanskje du gjør det du må? Dumt spørsmål: dusjer du ikke før du går på kafé heller? Da kommer folk til å merke det. Jeg fant ut av det litt for sent på jobb noen ganger... 

Man kan nok være deprimert og få til mye så lenge man kanaliserer den energien man har på den tingen som må gjøres for å opprettholde en fasade utad. Ofte vil man jo få fred til å vegetere hen inne hos seg selv så lenge en klistrer på et passende fjes til å ha ute. Jeg sitter i bilen og regelrett merker hvordan ansiktet mitt plutselig smiler på vei til jobb eller annet. Mental forberedelse på å innta en annen rolle zak bam. Så er man in business. 

Har det helt likt. Bruker all energi på det jeg «må». «Må» liksom bare ta meg sammen og gå på universitetet og lese til eksamen, og før eksamensperioden var det forelesninger, arbeidskrav, lab-arbeid o.l.  «Må» være sosial til en viss grad. Selvfølgelig «må» jeg derfor sørge for at min fremstilling av meg selv opprettholdes. Går bare på autopilot å innta en annen rolle som du sier. Jeg er storforbruker av tørrsjampo, men jeg blir heller hjemme eller kommer for sent enn å lukte svette. Det samsvarer ikke med min fremstilling av meg selv. Men når jeg er hjemme ligger jeg bare på sofaen eller i senga for all energien er jo brukt opp, og jeg må «lade opp» igjen. Handler mye om hva man velger å bruke den begrensede energien på. Hobbyer, TV osv kan jeg bare drite i. 

[AnonymBruker]

skogbrann skrev (På 12.12.2025 den 11.25):

Har det helt likt. Bruker all energi på det jeg «må». «Må» liksom bare ta meg sammen og gå på universitetet og lese til eksamen, og før eksamensperioden var det forelesninger, arbeidskrav, lab-arbeid o.l.  «Må» være sosial til en viss grad. Selvfølgelig «må» jeg derfor sørge for at min fremstilling av meg selv opprettholdes. Går bare på autopilot å innta en annen rolle som du sier. Jeg er storforbruker av tørrsjampo, men jeg blir heller hjemme eller kommer for sent enn å lukte svette. Det samsvarer ikke med min fremstilling av meg selv. Men når jeg er hjemme ligger jeg bare på sofaen eller i senga for all energien er jo brukt opp, og jeg må «lade opp» igjen. Handler mye om hva man velger å bruke den begrensede energien på. Hobbyer, TV osv kan jeg bare drite i. 

Jeg bryr meg jo egentlig om hvordan jeg ser ut, liker egentlig å pynte meg, men så "plutselig" har jeg sluttet å bry meg og går i de samme klærne uten å dusje, selv om det alltid ligger litt i bakhodet, så bare orker jeg ikke å gjøre noe med det. Hvis jeg skulle klare å møte opp på forelesning feks så hadde jeg ikke energi til å dusje først. Det gir ikke mening for meg. 

Anonymkode: d44f6...901

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det gir ikke mening for meg.

Kanskje det er en del av læringsprosessen for at du skal komme deg ut av "for meg" - perspektivet.

[AnonymBruker]

Tror det er vanligere blant psykiske syke enn du tror TS

Anonymkode: b1ac3...bfc

[Sokk]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2025 den 21.19):

Jeg har ikke dusjet eller vasket meg på sikkert en uke. Det er over en måned siden jeg vasket hår. I dag fikk jeg faktisk til å ta noe oppvask, men det har stått i over en uke. Jeg har ikke vasket klær på sikkert to måneder. Jeg pusser tenner kanskje 1-2 dager i uken. Jeg orker ikke å lage noe annet enn ostesmørbrød og nudler til middag. Jeg sover helst både på natta og dagen. 

Likevel klarer jeg å møte opp på så å si alle timer hos psykolog og psykiater og fastlege. Jeg klarer å gå på kafe med venner og late som om alt er greit for en liten stund. Jeg klarer til dels å lese bøker. 

Hvorfor kan jeg ikke ta meg sammen? Hvorfor føles det så utrolig uviktig, slike ting som er viktige for å ta vare på seg selv? Hvorfor bryr jeg meg ikke? Man skulle jo tro at å dra på en time hos psykiater krever mye mer enn å pusse tenner og at å pusse tenner er mye enklere å få til. 

Anonymkode: d44f6...901

Jeg vil bare slenge meg med i gjengen som kjenner seg veldig igjen i dette. Jeg føler at tiden går for fort og jeg bare subber etter. Alt er et ork.

Jeg dusjer alt for sjeldent, selv om jeg ferdes blant folk, og jeg har bare sluttet å bruke deodorant, for jeg føler det er den som først og fremst setter lukt i klærne, for jeg svetter lite. Håret ser grusomt ut, alle jeg omgås til daglig er vant til at jeg kronisk ser ut som en dass.

Leiligheten er helt bomba, det er kaos, støv og hundehår overalt. Det er gamle matrester i kjøleskapet som lukter, så jeg kvier meg for å åpne det. Men jeg orker ikke ta tak i dette. Jeg får tatt litt av og til, men det er for lite.

Jeg er irritabel samtidig som jeg er så flat følelsesmessig at jeg ikke har noe kompass for å ta beslutninger. Jeg vet ikke hva jeg føler om ting, så jeg bytter antrekk frem og tilbake mange ganger om jeg skal noe og må gå i noe annet enn standard-«uniformen» min.

Samtidig stiller jeg opp for barna, de er på fritidsaktiviteter og arrangementer, de får gjøre mye, de ser søte ut og de er velkledde. Jeg følger også akkurat godt nok med på studiet til å late som jeg kan noe, selv om hjernen føles som teflon. Jeg kan smile og sosialisere slik andre forventer.

Innimellom har jeg et par dager eller uker der jeg har krefter til å tenke på meg selv, der jeg har lyst og vilje. Men det varer ikke.

Jeg tror dette er en depresjonsgreie. Man presterer der man MÅ, men mangler egen vilje og drivkraft. 

[cathlin]

AnonymBruker skrev (På 11.12.2025 den 21.19):

Jeg har ikke dusjet eller vasket meg på sikkert en uke. Det er over en måned siden jeg vasket hår. I dag fikk jeg faktisk til å ta noe oppvask, men det har stått i over en uke. Jeg har ikke vasket klær på sikkert to måneder. Jeg pusser tenner kanskje 1-2 dager i uken. Jeg orker ikke å lage noe annet enn ostesmørbrød og nudler til middag. Jeg sover helst både på natta og dagen. 

Likevel klarer jeg å møte opp på så å si alle timer hos psykolog og psykiater og fastlege. Jeg klarer å gå på kafe med venner og late som om alt er greit for en liten stund. Jeg klarer til dels å lese bøker. 

Hvorfor kan jeg ikke ta meg sammen? Hvorfor føles det så utrolig uviktig, slike ting som er viktige for å ta vare på seg selv? Hvorfor bryr jeg meg ikke? Man skulle jo tro at å dra på en time hos psykiater krever mye mer enn å pusse tenner og at å pusse tenner er mye enklere å få til. 

Anonymkode: d44f6...901

Høres ikke ut som du prioriterer å gjøre det. Absolutt gjenkjennelig. 

Det kan likevel være bra å forsøke å ivareta egen helse bedre hvis det er viktig for deg. 

[AnonymBruker]

Sokk skrev (36 minutter siden):

Jeg vil bare slenge meg med i gjengen som kjenner seg veldig igjen i dette. Jeg føler at tiden går for fort og jeg bare subber etter. Alt er et ork.

Jeg dusjer alt for sjeldent, selv om jeg ferdes blant folk, og jeg har bare sluttet å bruke deodorant, for jeg føler det er den som først og fremst setter lukt i klærne, for jeg svetter lite. Håret ser grusomt ut, alle jeg omgås til daglig er vant til at jeg kronisk ser ut som en dass.

Leiligheten er helt bomba, det er kaos, støv og hundehår overalt. Det er gamle matrester i kjøleskapet som lukter, så jeg kvier meg for å åpne det. Men jeg orker ikke ta tak i dette. Jeg får tatt litt av og til, men det er for lite.

Jeg er irritabel samtidig som jeg er så flat følelsesmessig at jeg ikke har noe kompass for å ta beslutninger. Jeg vet ikke hva jeg føler om ting, så jeg bytter antrekk frem og tilbake mange ganger om jeg skal noe og må gå i noe annet enn standard-«uniformen» min.

Samtidig stiller jeg opp for barna, de er på fritidsaktiviteter og arrangementer, de får gjøre mye, de ser søte ut og de er velkledde. Jeg følger også akkurat godt nok med på studiet til å late som jeg kan noe, selv om hjernen føles som teflon. Jeg kan smile og sosialisere slik andre forventer.

Innimellom har jeg et par dager eller uker der jeg har krefter til å tenke på meg selv, der jeg har lyst og vilje. Men det varer ikke.

Jeg tror dette er en depresjonsgreie. Man presterer der man MÅ, men mangler egen vilje og drivkraft. 

Kan du få hjemmehjelp/kommunale tjenester?

Anonymkode: 64ab8...f14

[Sokk]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan du få hjemmehjelp/kommunale tjenester?

Anonymkode: 64ab8...f14

Det er nok ikke aktuelt.

Men barnefar skal ha barna neste helg og da MÅ jeg rydde/vaske og lage jul i stua, så det blir nok gjort til slutt. Også går jeg til psykolog, og dette med å slite med å få gjort f.eks husarbeid var noe av det første jeg tok opp, så jeg håper jeg kan få hjelp med det der. Jeg tror egentlig jeg skal begynne å gå litt oftere til psykologen, selv om det også føles som et ork. Hvis det ikke letter i juleferien må jeg kanskje ta en tur til fastlegen.

[AnonymBruker]

Sokk skrev (21 minutter siden):

Det er nok ikke aktuelt.

Men barnefar skal ha barna neste helg og da MÅ jeg rydde/vaske og lage jul i stua, så det blir nok gjort til slutt. Også går jeg til psykolog, og dette med å slite med å få gjort f.eks husarbeid var noe av det første jeg tok opp, så jeg håper jeg kan få hjelp med det der. Jeg tror egentlig jeg skal begynne å gå litt oftere til psykologen, selv om det også føles som et ork. Hvis det ikke letter i juleferien må jeg kanskje ta en tur til fastlegen.

Er det DPS du går til? Får du hyppigere timer om du ønsker?

Anonymkode: 64ab8...f14

[Sokk]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er det DPS du går til? Får du hyppigere timer om du ønsker?

Anonymkode: 64ab8...f14

Nei, jeg går utenom DPS. Det kommer selvsagt også an på kapasiteten, men utover det kan jeg komme med ønsker. Vi snakket om å kanskje øke fra annenhver til hver uke, i den grad det er ledig tid. Grunnen til det er at jeg tenker veldig lite på behandlingen mellom hver time, og jeg glemmer ting som jeg hadde tenkt til å ta opp. Så da er det kanskje bedre med litt oftere, for å få bedre effekt. Men en periode jeg gikk to ganger i uken tenkte jeg på behandlingen hele tiden, så det var for ofte.