Store påkjenninger i det siste, reagerer med influensafølelser i kroppen

[AnonymBruker]

I det siste har jeg gått gjennom store påkjenninger, hatt omsorg for min psykisk syke mor, opplevd et behandlingsrelatert traume, begynt i traumebehandling hvor jeg må eksponere meg mye. Kroppen har gått helt ned for telling, med sterke smerter og lite søvn med mye mareritt. Er det noen som har noen kloke tanker om hvordan jeg skal håndtere dette? Skåne meg for inntrykk noen dager, tillate meg noen dager i senga (må ta paracet og ibux for smertene), eller bite tenna sammen og krumme nakken? Det siste er jo hva jeg har gjort hele livet og som har gjort meg så syk. Fikk diagnosen k-ptsd for 6 mnd siden, og står på venteliste på Modum. Føler meg så dårlig, hvordan skal jeg komme meg på beina igjen?

Anonymkode: 8e9b9...0de

[Glitter]

Høres ut som du trenger å slappe av i hvertfall. Så ville kanskje begynt der. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

(...) begynt i traumebehandling hvor jeg må eksponere meg mye. Kroppen har gått helt ned for telling, med sterke smerter og lite søvn med mye mareritt.

Anonymkode: 8e9b9...0de

Har du fortalt behandler om din reaksjon på traumebehandlingen?

 

Jeg tenker at det ikke er tegn på svakhet (at du blir dårligere) at du nå begynner å kjenne en somatisk reaksjon når du møter motgang. Du har mer kontakt med kroppen. Det er kanskje ett av målene for at du skal kunne ta mer hensyn (og lytte) til deg selv.

 

Men uansett, er det terapeutens oppgave å ikke presse deg for langt, uavhengig av terapiform. Da trenger h*n tilbakemelding fra deg; hvor godt eller dårlig fungerer du mellom timene?

Å krumme halsen å gå på, er vel noe du skal endre på sikt?

 

Selv jobber jeg for å finne mer hensiktsmessige måter å takle hverdagen på. Det er og gjør vondt...

I kortere perioder mister jeg fotfestet i traumeterapien, men da er fokuset på stabilisering før dterapien fortsetter.

 

E.S.  

Anonymkode: 345ba...4cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du fortalt behandler om din reaksjon på traumebehandlingen?

 

Jeg tenker at det ikke er tegn på svakhet (at du blir dårligere) at du nå begynner å kjenne en somatisk reaksjon når du møter motgang. Du har mer kontakt med kroppen. Det er kanskje ett av målene for at du skal kunne ta mer hensyn (og lytte) til deg selv.

 

Men uansett, er det terapeutens oppgave å ikke presse deg for langt, uavhengig av terapiform. Da trenger h*n tilbakemelding fra deg; hvor godt eller dårlig fungerer du mellom timene?

Å krumme halsen å gå på, er vel noe du skal endre på sikt?

 

Selv jobber jeg for å finne mer hensiktsmessige måter å takle hverdagen på. Det er og gjør vondt...

I kortere perioder mister jeg fotfestet i traumeterapien, men da er fokuset på stabilisering før dterapien fortsetter.

 

E.S.  

Anonymkode: 345ba...4cc

Hvorfor skriver du som anonym bruker når du likevel avslører hvem du er nederst i meldingen?

Anonymkode: e0380...f58