Ny fastlege og xanor

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (1 minutt siden):

Delir, epileptiske kramper, psykose, selvmordsønsker, panikkanfall, coma, død.  

Så skremmende!

Anonymkode: b0e85...cd9

[frosken]

Sokk skrev (5 timer siden):

Nå får TS enormt med støtte i denne tråden basert på hennes fremstilling av den ene siden av saken.

Men hvordan vet dere egentlig at hun ikke har utviklet toleranse og at «effekten» av medisinen i dag kun er å tilfredsstille et sug eller å dempe abstinenssymptomer?

Hvordan vet dere at den desperate tonen i innleggene handler om at medisinen er så god for den underliggende psykiske lidelsen, og ikke snarere er en rusmisbrukers forsøk på å manipulere omgivelsene til å støtte opp under misbruket?

Hvis de grunnleggende diagnosene er personlighetsforstyrrelser med angst, så reagerer jeg sterkt på at «løsningen» skal være Xanor, uavhengig av hvor mye terapi eller medisiner som allerede er forsøkt. Er ikke borderline i seg selv en risikofaktor for rusmisbruk? 

Hva om TS måtte bytte fastlege fordi den gamle legen ble felt for bl.a. å skrive ut Xanor i doser høyere enn anbefalt til sårbare og avhengige pasienter? En som er avhengig av benzodiazepiner blir ekstremt sårbar i møte med legen. Hvordan kunne legen forsvare å sette henne i denne situasjonen? Hvordan kunne hun få så høy dose? (Det er også spesielt av legen å skrive ut høyere doser enn anbefalt av en medisin som sikkert har god salgsverdi på gata). Det er mye kritikk mot fastlegen her, men lite mot legen som har gjort dette mot henne. 

Umiddelbart er jeg enig i at fastlegens fremgangsmåte virker noe klønete og at hun har mistet alliansen med pasienten ved å forsøke å tre en løsning ned over hodet hennes med en eneste gang. Samtidig vet vi vel ikke om TS nå faktisk har en ruslidelse og at det er derfor det har blitt snakk om innleggelse.

Tråden har utviklet seg til en veldig sterk støtte til TS’ forestilling om at denne medisinen er viktig og riktig for henne, og at hun absolutt ikke er rusavhengig. Dette kan bidra til å gjøre det vanskeligere for leger/andre som vil forsøke å gjøre henne åpen for et alternativt perspektiv på hennes forhold til medisinen. 

Jeg er kritisk til den første fastlegen som jo burde ha forberedt pasienten på at et så høyt forbruk fort vil kunne skape vansker også i relasjon til helsevesenet - og til den andre for å ikke ta seg tid til å finne ok løsning sammen med pasienten. 

Jeg har imidlertid for en del år siden sett en situasjon som sett utenifra lignet. Pasienten brukte litium og hadde hatt svært svingende litiumkonsentrasjoner uten at man fant en opplagt årsak. Ved en ren tilfeldighet oppdaget psykiateren at i perioder hvor pasienten fikk somadril (som nå er avregistrert) for ryggsmerter, så ble litiumkonsentrasjonen stabil og pasienten tilsvarende. Av den grunn valgte psykiateren en utradisjonell løsning og forskrev somadril til fast bruk i doser som var høyere enn det anbefalte selv for kortvarig bruk. Dette fungterte godt noen år, men så ble psykiateren alvorlig syk og måtte brått avslutte sin praksis. Fastlegen som hadde kjent pasienten gjennom lang tid fortsatte å skrive ut somadril i samme doser - men så sluttet også fastlegen - og dermed ble det en veldig ugrei situasjon. Ny fastlege nektet fra dag 1 å fortsette medisineringen som hadde fungert godt - og også her var mange alternativer prøvd ut grundig. 

En klok psykiater sa da følgende: "Dette er en behandling jeg aldri ville ha igangsatt selv, men siden den fungerer så godt, så skal jeg se om noen i mitt nettverk kjenner til en fastlege der du bor som kan være villig til å fortsette behandlingen". Heldigvis kunne han anbefale et navn og der ble pasienten godt mottatt.

Denne pasienten hadde i tillegg utviklet alvorlig sykdom av en annen karakter. Da det senere ble gitt palliativ behandling, så viste det seg igjen at medikamenter måtte doseres mye høyere enn hva som var vanlig. Sannsynligvis omsatte han legemidler annerledes enn det de fleste gjør.. De som sto for den palliative behandlingen sto støtt i sin avgjørelse om å behandle med utradisjonelle doser for å lindre ekstrem smerte og krampeanfall, men igjen ble det fra tid til annen krasj med mer konservative fagmiljøer som mente at kun kreftpasienter burde gis så omfattende palliativ behandling.  

Denne erfaringen gjør at jeg mener man skal være forsiktig med å være skråsikker når man vurderer behandling igangsatt av andre og heller bruke tid på å få oversikt. 

 

[Sokk]

frosken skrev (8 timer siden):

Jeg er kritisk til den første fastlegen som jo burde ha forberedt pasienten på at et så høyt forbruk fort vil kunne skape vansker også i relasjon til helsevesenet - og til den andre for å ikke ta seg tid til å finne ok løsning sammen med pasienten. 

Jeg har imidlertid for en del år siden sett en situasjon som sett utenifra lignet. Pasienten brukte litium og hadde hatt svært svingende litiumkonsentrasjoner uten at man fant en opplagt årsak. Ved en ren tilfeldighet oppdaget psykiateren at i perioder hvor pasienten fikk somadril (som nå er avregistrert) for ryggsmerter, så ble litiumkonsentrasjonen stabil og pasienten tilsvarende. Av den grunn valgte psykiateren en utradisjonell løsning og forskrev somadril til fast bruk i doser som var høyere enn det anbefalte selv for kortvarig bruk. Dette fungterte godt noen år, men så ble psykiateren alvorlig syk og måtte brått avslutte sin praksis. Fastlegen som hadde kjent pasienten gjennom lang tid fortsatte å skrive ut somadril i samme doser - men så sluttet også fastlegen - og dermed ble det en veldig ugrei situasjon. Ny fastlege nektet fra dag 1 å fortsette medisineringen som hadde fungert godt - og også her var mange alternativer prøvd ut grundig. 

En klok psykiater sa da følgende: "Dette er en behandling jeg aldri ville ha igangsatt selv, men siden den fungerer så godt, så skal jeg se om noen i mitt nettverk kjenner til en fastlege der du bor som kan være villig til å fortsette behandlingen". Heldigvis kunne han anbefale et navn og der ble pasienten godt mottatt.

Denne pasienten hadde i tillegg utviklet alvorlig sykdom av en annen karakter. Da det senere ble gitt palliativ behandling, så viste det seg igjen at medikamenter måtte doseres mye høyere enn hva som var vanlig. Sannsynligvis omsatte han legemidler annerledes enn det de fleste gjør.. De som sto for den palliative behandlingen sto støtt i sin avgjørelse om å behandle med utradisjonelle doser for å lindre ekstrem smerte og krampeanfall, men igjen ble det fra tid til annen krasj med mer konservative fagmiljøer som mente at kun kreftpasienter burde gis så omfattende palliativ behandling.  

Denne erfaringen gjør at jeg mener man skal være forsiktig med å være skråsikker når man vurderer behandling igangsatt av andre og heller bruke tid på å få oversikt. 

 

Takk for at du deler. Jeg ser helt klart at det kan være tilfeller der utradisjonelle løsninger er riktige og nødvendige. Jeg er også enig i at det er viktig å ta et steg tilbake og forstå hele saken. Og det finnes vel leger som er både for slepphendte og for tilbakeholdne med å skrive ut benzodiazepiner.

Det slår meg likevel at det er veldig fristende og enkelt å fortelle en ensidig historie til venner eller på et nettforum for å oppnå støtte for sitt eget standpunkt. Også i tilfeller der det standpunktet kanskje burde justeres. Vi vet ikke hva som er riktig løsning i denne saken, og jeg ønsket bare å få frem at saken kan ha flere sider eller nyanser. Nettopp fordi vi ikke vet om denne saken har sin parallell i den historien du forteller, eller om dette er et annerledes tilfelle. 

[Ftss]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Kan det ikke være farlig å bråslutte på 6mg xanor? Synes den nye fastlegen i det minste bør tilby en forsvarlig nedtrappingsplan.. 

Anonymkode: 7d0cb...ddd

En kjenning av meg fikk anfall og ramla ved brå seponering. Gikk heldigvis bra. Det er ikke uvanlig å slå hodet når man faller. Og som nachnoo skriver. Jeg slutta på dagen etter en del bruk av rivotril og xanor illegalt og måtte dra til legen fordi jeg satt egentlig bare å rista. Dagligdagse ting som å lage mat osv ble ganske vanskelig.

 

[AnonymBruker]

Jeg har ingen gode løsninger, men skjønner at dette er en meget krevende situasjon.

For øvrig kom jeg opp i liknende, men selvfølgelig annerledes, situasjon med 1 Paralgin Forte om dagen.  Jeg gjør en stor egeninnsats med trening, har ganske voldsomme MR-bilder og uttalelse fra spesialistlege (og verken barn eller sertifikat), slik at 9 av 10 leger vil trolig ikke ha problemer med dette.  Så var jeg selvfølgelig så uheldig å møte på den tiende, som så inderlig gjerne ønsket å frelse meg fra B-preparatbruken slik at jeg skulle slippe og skamme meg (?)

Er ikke typen til å mase, så for meg var det bare å bytte.  Det er jo ikke snakk om abstinenser for meg, bare sterk smerte, men et fastlegebytte kan jo ta litt tid også.  Kjipe og smertefulle måneder, men selvfølgelig ikke farlig.

Anonymkode: fa62a...f3c

[Eva Sofie]

nachnoo skrev (På 17.12.2025 den 11.42):

Det  TS ikke skriver om, kanskje heller i vet om eller har observert, er den personlighetsendring som skjer når benzo doseres for høyt.

Jeg merket selv denne endringen da jeg gikk på ubekvemt høye doser med OxyContin og Ketorax, i påvente av en operasjon. Jeg tok med vilje opptak av meg selv, og det er stor forskjell fra i dag. De gir en helt særegen CNS-nedsløving.

 

Det var på et tidspunkt da dosen var lavere og jeg mindre smertepreget, at min samboer kunne konstatere at "nå er Eva Sofie litt mer seg selv igjen". Jeg hadde fått spontanitet og utforskingstrang tilbake. Dette var ikke noe jeg selv forsto før det ble påpekt for meg.

 

- Men på samme måte som jeg oppfatter at det er for TS, var det å balansere på den smale veien mellom å fungere og være riktig dosert.

 

Fastlegen min forventet at jeg skulle gi løpende og konkrete tilbakemeldinger om funksjon, smerter og hvordan medisinene faktisk virket på meg (inkl. bivirkninger). Legen er ikke primært interessert i hvor vondt og vanskelig situasjonen er, men hvordan medisinen kan hjelpe deg til å få en bedre hverdag.

[frosken]

Sokk skrev (På 18.12.2025 den 7.32):

Takk for at du deler. Jeg ser helt klart at det kan være tilfeller der utradisjonelle løsninger er riktige og nødvendige. Jeg er også enig i at det er viktig å ta et steg tilbake og forstå hele saken. Og det finnes vel leger som er både for slepphendte og for tilbakeholdne med å skrive ut benzodiazepiner.

Det slår meg likevel at det er veldig fristende og enkelt å fortelle en ensidig historie til venner eller på et nettforum for å oppnå støtte for sitt eget standpunkt. Også i tilfeller der det standpunktet kanskje burde justeres. Vi vet ikke hva som er riktig løsning i denne saken, og jeg ønsket bare å få frem at saken kan ha flere sider eller nyanser. Nettopp fordi vi ikke vet om denne saken har sin parallell i den historien du forteller, eller om dette er et annerledes tilfelle. 

Det du skriver om ensidige fremstillinger gjelder jo mange innlegg - ikke minst historier fra terapisamtaler. En av fordelene ved et forum som dette er muligheten for helt ulike innspill til samme hovedinnlegg.