Jeg har store problemer med å akseptere medisiner igjen

[Vendi]

Spesielt Trevicta. At den er i kroppen min i 3 mnd gir meg litt angst og på en måte følelse av kontrolltap. Akkurat som om jeg mister "retten" til å bestemme over egen kropp i 3 mnd. Nå skal jeg etter planen ha neste injeksjon i slutten av måneden, men jeg føler sterk motvilje. Kanskje hadde det blitt litt lettere å akseptere månedlige injeksjoner, for det er liksom ikke så langvarig. Da blir det vel tilbake til Xeplion. Men kanskje det aller beste for meg er å ta tabletter daglig slik jeg gjorde før. 

MEN så tenker jeg at jeg kanskje ikke trenger slik medisin. At jeg kan håndtere livet uten. Jeg tenker at det ikke er sikkert at diagnosen stemmer heller, så hvorfor skal jeg da ta medisiner mot det? Synes dette er vanskelig. Det er en tilbakevendende problemstilling. Slitsomt. 

Endret 1 time siden av Vendi

[Vendi]

Skulle ha skrevet dette på Dagbok i stedet. Dette har jo ikke noe spørsmål i seg som andre kan svare på. Beklager. 

[Glitter]

Du har jo blitt dårlig før flere ganger når du har gått på mindre medisin. Så tror ikke det er så lurt å slutte? Men går jo an å feks bytte tii Xeplion dersom det føles bedre for deg. 

[AnonymBruker]

Hvordan har du håndtert livet uten medisiner før? Og hvorfor begynte du med injeksjoner i stede for tabbletter?

Anonymkode: 4b606...f33

[Vendi]

Glitter skrev (5 minutter siden):

Du har jo blitt dårlig før flere ganger når du har gått på mindre medisin. Så tror ikke det er så lurt å slutte? Men går jo an å feks bytte tii Xeplion dersom det føles bedre for deg. 

Det er bare det også, at jeg tror jeg har det like dårlig/bra uten medisiner.

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvordan har du håndtert livet uten medisiner før? Og hvorfor begynte du med injeksjoner i stede for tabbletter?

Anonymkode: 4b606...f33

Jeg begynte med injeksjoner fordi jeg innimellom ble veldig ambivalent til om jeg skulle ta tablettene eller ikke. Men denne ambivalensen kommer nå hver 3. måned i stedet..

[frosken]

Vendi skrev (38 minutter siden):

Spesielt Trevicta. At den er i kroppen min i 3 mnd gir meg litt angst og på en måte følelse av kontrolltap. Akkurat som om jeg mister "retten" til å bestemme over egen kropp i 3 mnd. Nå skal jeg etter planen ha neste injeksjon i slutten av måneden, men jeg føler sterk motvilje. Kanskje hadde det blitt litt lettere å akseptere månedlige injeksjoner, for det er liksom ikke så langvarig. Da blir det vel tilbake til Xeplion. Men kanskje det aller beste for meg er å ta tabletter daglig slik jeg gjorde før. 

MEN så tenker jeg at jeg kanskje ikke trenger slik medisin. At jeg kan håndtere livet uten. Jeg tenker at det ikke er sikkert at diagnosen stemmer heller, så hvorfor skal jeg da ta medisiner mot det? Synes dette er vanskelig. Det er en tilbakevendende problemstilling. Slitsomt. 

Jeg tenker at du her bør bruke fornuft mer enn følelser til å styre valgene dine.

[Glitter]

Vendi skrev (9 minutter siden):

Det er bare det også, at jeg tror jeg har det like dårlig/bra uten medisiner.

Skjønner. Jeg bare har observert hvor dårlig du har følt deg uten medisiner/på lavere doser og for meg virker det som du har det verre da. 

[Sokk]

Glitter skrev (3 minutter siden):

Skjønner. Jeg bare har observert hvor dårlig du har følt deg uten medisiner/på lavere doser og for meg virker det som du har det verre da. 

Samme her. Psykosesymptomene dine høres skikkelig fæle ut, @Vendi. Du har det ikke noe godt når de er der og du blir redd. Jeg skjønner ikke at du har lyst til å oppleve mer av det. 

[AnonymBruker]

frosken skrev (34 minutter siden):

Jeg tenker at du her bør bruke fornuft mer enn følelser til å styre valgene dine.

Er det hva du mener andre som er ambivalent til medisiner også bør ?

Anonymkode: 4b606...f33

[emilie321]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det hva du mener andre som er ambivalent til medisiner også bør ?

Anonymkode: 4b606...f33

Ikke meg du spør, men jeg mener at alle som går på medisiner burde bruke fornuften når det gjelder det å slutte på medisiner (uten legens velsignelse)  Dette gjelder ikke bare psykiatri medisiner, men også for somatisk sykdom. Har selv autoseponert noen ganger og blitt skikkelig dårlig hver gang. Dette vet jeg at også mange andre har blitt. Det er som oftes en god grunn til at vi er satt på medisiner og da bør vi i det minste høre med legen om dette er særlig lurt, det å slutte.