AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 Jeg kjenner på skam av at jeg blir helt på trynet satt ut av moderate fenomen. Mens Mette Marit kanskje må gjennom en lungetransplantasjon. Eller barn som dør i Afrika og barn ungdom og unge voksne som lider av fæle dødelige sykdommer. Så blir jeg helt satt ut av småting selv. Det som feiler meg er angst og den har gjort meg feig. Sier ikke andre med angst er feige, bare meg. Jeg burde kunne takle dette nå etter alle disse årene. I morgen skal jeg besøke en i familien som har lite språk og ikke kan ta til seg mat og drikke på vanlig måte. Etter en ulykke. Men selv klarer jeg ikke leve ett godt liv selv om jeg burde . Anonymkode: c6308...241 0 Siter
ISW Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 Jeg tenker at man gjerne dømmer seg selv etter de (få) tingene man ikke får til. F.eks kan det være lett for en med sosial angst å si at "jeg blir helt satt ut av noe så lite som å presentere meg selv i et møte - jeg klarer ikke DET engang" mens vedkommende kan være enormt flink med masse andre ting. De blir imidlertid ikke registrert. Det er ikke din skyld at du har angst. Og det gjør deg ikke til et dårligere menneske ❤️ 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 ISW skrev (Akkurat nå): Jeg tenker at man gjerne dømmer seg selv etter de (få) tingene man ikke får til. F.eks kan det være lett for en med sosial angst å si at "jeg blir helt satt ut av noe så lite som å presentere meg selv i et møte - jeg klarer ikke DET engang" mens vedkommende kan være enormt flink med masse andre ting. De blir imidlertid ikke registrert. Det er ikke din skyld at du har angst. Og det gjør deg ikke til et dårligere menneske ❤️ Takk♥️ Anonymkode: c6308...241 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Det som feiler meg er angst og den har gjort meg feig. Sier ikke andre med angst er feige, bare meg. Anonymkode: c6308...241 Hva er det som gjør at du spesifikt er feig når du ikke klarer ting, når andre med angst ikke er feige? Anonymkode: f2fce...ca2 0 Siter
Glitter Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 Føler på skam for ting jeg har gjort når jeg har vært syk, hovedsakelig fra da jeg slet med borderline. Men skammer meg ikke over å være syk i seg selv. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (20 minutter siden): Hva er det som gjør at du spesifikt er feig når du ikke klarer ting, når andre med angst ikke er feige? Anonymkode: f2fce...ca2 Fordi det er så omfattende hos meg. Får panikk for alt. Og at jeg ikke lærte å leve med det på de årene jeg gikk i behandling. Anonymkode: c6308...241 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (19 minutter siden): Fordi det er så omfattende hos meg. Får panikk for alt. Og at jeg ikke lærte å leve med det på de årene jeg gikk i behandling. Anonymkode: c6308...241 Men du er ikke alene om å ha det sånn. Hva med andre som har omfattende angst, får panikk for alt og ikke klarte å bli bedre ved behandling. Er de også feige? Anonymkode: f2fce...ca2 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Men du er ikke alene om å ha det sånn. Hva med andre som har omfattende angst, får panikk for alt og ikke klarte å bli bedre ved behandling. Er de også feige? Anonymkode: f2fce...ca2 Nei, men jeg føler meg feig. Jeg er en diger gubbe som får panikk for å ta heis med ett barn. Jeg fikk panikkangst i en heis i min egen oppgang med et barn i heisen. Pusta og pesa, jeg trodde det ville misforstås og gikk helt i stykker. Klarer ikke hilse på naboer det kommer bare ett lyst kvalmt hej, ser ikke folk i øya. Har så mye skam. Det er ingenting igjen av meg unntatt skam.. Tenk å måtte transplantere lunger. Da har man noe å grue seg ekte for. Anonymkode: c6308...241 0 Siter
Grendel Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 Jeg synes ikke dine problemer er bagateller. Det er ikke et "i-landsproblem.". Jeg tipper alvorlig angst føles som et stort problem uansett hvor man kommer fra. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (35 minutter siden): Nei, men jeg føler meg feig. Jeg er en diger gubbe som får panikk for å ta heis med ett barn. Jeg fikk panikkangst i en heis i min egen oppgang med et barn i heisen. Pusta og pesa, jeg trodde det ville misforstås og gikk helt i stykker. Klarer ikke hilse på naboer det kommer bare ett lyst kvalmt hej, ser ikke folk i øya. Har så mye skam. Det er ingenting igjen av meg unntatt skam.. Tenk å måtte transplantere lunger. Da har man noe å grue seg ekte for. Anonymkode: c6308...241 Men hvorfor er det bare du som er feig, og ikke andre mennesker med tilsvarende angstproblematikk? Anonymkode: f2fce...ca2 0 Siter
Osten Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 Jeg kjenner på skam for ting jeg har gjort når jeg har vært rusa, men det er lenge siden og det går litt over etter hvert. Noen ganger kan jeg le litt av det også, så skammen er i ferd med å bli mindre plagsom. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Men hvorfor er det bare du som er feig, og ikke andre mennesker med tilsvarende angstproblematikk? Anonymkode: f2fce...ca2 Det er en subjektiv følelse. Anonymkode: c6308...241 0 Siter
Alba Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 Jeg kjenner på en skam på at jeg ikke er sånn som alle andre er. Skammer meg over personligheten min og hvordan jeg er. Vil ikke være meg selv. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 Jeg kjenner på skam fordi jeg fra tidlig av fikk helt absurde forventninger og reprimander fra foreldrene mine, slik at noe knakk. Det har gjort det helt umulig å åpne seg i terapi og gitt meg feil diagnoser. Anonymkode: c61a6...f44 0 Siter
psykedeliker Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Jeg kjenner på skam fordi jeg fra tidlig av fikk helt absurde forventninger og reprimander fra foreldrene mine, slik at noe knakk. Det har gjort det helt umulig å åpne seg i terapi og gitt meg feil diagnoser. Hvorfor har du ikke tatt igjen med samme mynt i voksen alder? Konfrontasjon er undervurdert som terapeutisk metode. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 20. desember 2025 Skrevet 20. desember 2025 42 minutes ago, psykedeliker said: Hvorfor har du ikke tatt igjen med samme mynt i voksen alder? Konfrontasjon er undervurdert som terapeutisk metode. 1) Fordi skam og hvor hemmende det er. Som pasient, psykedeliker, trenger du ikke stresse over å ikke forstå det. Behandler har heller ikke hatt noen forståelse for hvor hemmende usynlig skam er 2) Fordi det å forgå hevn trumfer smålig hevn Det eneste jeg virkelig setter min lit til er at journalen forblir privat og at mine foreldre ikke får lese gjennom, om selvmordstankene mine en dag skulle vinne over meg. Det ville vært den ultimate krenkelsen at de skal få ytterligere innblikk under huden min, uten å reelt ha fortjent å ha ervet noen slik rett til innsyn i mitt liv, pluss at "du er trygg, det du sier her er taushetsbelagt" ville vært en helt vill villedelse fra helsevesenet Anonymkode: 1e0e0...675 0 Siter
psykedeliker Skrevet 21. desember 2025 Skrevet 21. desember 2025 AnonymBruker skrev (6 timer siden): 2) Fordi det å forgå hevn trumfer smålig hevn Jeg snakker ikke om hevn, men rettferdighet. Å ta tilbake det som har blitt tatt fra en. Det er veldig effektivt, du burde prøve det. 0 Siter
Osten Skrevet 21. desember 2025 Skrevet 21. desember 2025 psykedeliker skrev (18 timer siden): Hvorfor har du ikke tatt igjen med samme mynt i voksen alder? Konfrontasjon er undervurdert som terapeutisk metode. Det er ikke alltid konfrontasjon hjelper. Har selv erfart med et nært familiemedlem. Null respons, personen elsket det og ville ha mer for å lage mer drama. 0 Siter
psykedeliker Skrevet 21. desember 2025 Skrevet 21. desember 2025 Osten skrev (1 minutt siden): Det er ikke alltid konfrontasjon hjelper. Har selv erfart med et nært familiemedlem. Null respons, personen elsket det og ville ha mer for å lage mer drama. Da har dere gjort det på feil måte, og/eller ikke vært godt nok forberedt selv. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 21. desember 2025 Skrevet 21. desember 2025 psykedeliker skrev (5 minutter siden): Da har dere gjort det på feil måte, og/eller ikke vært godt nok forberedt selv. For alt er selvsagt deres feil? Intet ansvar ligger på den personen som er den vanskelige i utgangspunktet? Anonymkode: f2fce...ca2 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.