Drikkepress

[AnonymBruker]

Vi er bare noen få mennesker sammen jula i år. I dag prater jeg med det ene familiemedlemmet som sier noe sånt som at den ene kvelden blir det en del vin, så ingen trenger kjøre noen hjem. Jeg har sagt jeg kan kjøre de andre hjem fra det siste familiemedlemmet det feires hos, men det er forventet at jeg er med og drikker vin. Det er som om jeg ødelegger de andres hygge ved at jeg ikke vil ha vin.

Alltid når vi er sammen er det slik, selv om det ikke drikkes mer enn to tre glass hver så er det veldig tydelig at man ødelegger for andres forventninger om man ikke er med. Vet ikke hvor ikke det er om jeg ikke deltar, men det sendes tydelige signaler om at min deltagelse er ønsket! Synes egentlig det er litt deilig med et par glass vin men blir så psykisk dårlig av det og fysisk sliten av ganske lite. Dette er noe familien vet om, også at jeg tar medisiner man ikke nødvendigvis skal kombinere med alkohol, men det virker ikke være noen gyldig grunn. Jeg blir alltid tilbudt drikke fordi det er en helt vanlig og sivilisert ting i vår familie. Ikke noe rølp, men ganske vanlig skikk og bruk. Ulike drikker og glass til ulike typer måltid og settinger. Jeg tar nesten aldri med alkohol som vertsgave og har sjeldent noe hjemme selv. Jeg kjøper inn dersom jeg ventet besøk der det vil være forventet eller hyggelig for gjesten. Helt ok. Men vil helst unngå for min egen del. Drar ikke lenger på julebord med hverken venner eller jobb. Det koster for mye helsemessig. 

I høst hadde jeg en helg der jeg hadde feiret ute en kveld med en bekjent som feiret rundt tall. Jeg var ikke veldig full men hadde ikke drukket en slik mengde på minst ett år. Dagene etter var jeg så dårlig at jeg ønsket å dø. Klarte ikke snakke noe særlig, følte meg forvirret og brast ut i gråt bare noen så på meg. Følte at jeg hadde ødelagt barna mine for alltid (som ikke var med meg den helgen men et helt annet sted - men var helt overbevist om at jeg var ødelagt som forelder og menneske, at jeg aldri kom til å bli glad igjen og at alt var ødelagt). Jeg var så nedbrutt at jeg måtte bli hos famlliemedlemmet jeg skal feire jul med nå, et døgn ekstra. Jeg kunne ikke kommunisere skikkelig og da heller ikke kjøre. Blir altså forferdelig ustabil av alkohol, uten at det trenger være så mye av det eller at jeg har gjort noe ille som hadde vært grunn for angst. Jeg vil altså helst ikke drikke noe vin eller annet snaps eller annet som tradisjonelt kommer på bordet i julen, men føler det er veldig opp til meg å ikke ødelegge stemninga ved å ikke drikke noe.

Det er liksom tradisjon og ikke så vilt noe av det, men jeg har sagt flere ganger at jeg har blitt dårlig av alkohol. Jeg har til og med vært innlagt på lukket etter en hendelse der jeg under depresjon var blitt så ustabil etter alkoholinntak at jeg var suicidal og måtte holdes inne. Dette var selvfølgelig helt krise for familien, også de jeg skal feire med nå, men jeg opplever at jeg må være svært svært direkte og nektende for å ikke gi etter for drikkepress. Synes jo som sagt egentlig det er deilig å slappe av med et glass vin men når man vet at man blir destabilisert og i en eller annen grad påvirket psykisk og fysisk i flere dager etterpå så synes jeg ikke det er verdt det egentlig. 

Er nå etterhvert godt voksen men har problemer med å sette grenser. Har ikke opplevd noe omsorgssvikt eller overgrep eller lignende i oppvekst men har en fragil psykisk helse allikevel. Men en liten tanke jeg skammer meg for er om at jeg muligens har problemer med å sette grenser som voksen fordi behovene mine ikke ble tatt skikkelig på alvor noen gang egentlig. Familien ville blitt sint, lei seg og føle dette helt urettferdig og absurd trolig, for de vil at jeg skal ha det bra. Det vet jeg. Men de har ikke tatt høyde for at jeg kan ha andre behov enn de selv kanskje. Har også flere ganger blitt nødt til å overse egne behov for å ikke ødelegge for andre, så hvorfor ikke dette med alkohol i julen også. Hvis jeg ikke skal ødelegge for andre må jeg liksom være med på tradisjonen. Virker sikkert banalt og enkelt for andre. Dere vil tenke: drikk brus og si nei takk til annet. Men da skjønner dere ikke hvordan det er. 

Husker en gang jeg skadet meg på en hyttetur med familien. Jeg hadde slått hodet og hadde trolig hjernerystelse og vondt. Jeg hadde kanskje også hull i hodet fra en spiker. Jeg sa til min far den gang at jeg tenkte jeg kanskje måtte avbryte turen og dra til lege. Da ble jeg faktisk skjelt ut. Vi hadde med oss noen perifert bekjente fra et annet land. Faren min kunne ikke tro at jeg ville ødelegge noe som kan bli et minne for livet for disse menneskene. Om jeg egentlig skjønte hva jeg drev med hvis alle måtte dra tilbake i den ene båten vi jo hadde bare fordi jeg hadde vondt i hodet. Slike ting sitter litt i. Det var utrolig sårende. Og litt sånn føler jeg det er med det meste jeg er med på: Jeg skal være med for at alle har en hyggelig opplevelse. 

 

Anonymkode: 79e11...358

[Grendel]

Selv om de vet du går på medisiner så tenker jeg de som vertskap i alle fall bør spørre om du vil ha vin.

Din jobb er å si nei takk. Jeg tror tenker for mye på hva de kanskje føler.

Eller tar jeg feil? Sier noen faktisk at du ødelegger andres hygge hvis du kjører? 

[AnonymBruker]

Grendel skrev (12 minutter siden):

Selv om de vet du går på medisiner så tenker jeg de som vertskap i alle fall bør spørre om du vil ha vin.

Din jobb er å si nei takk. Jeg tror tenker for mye på hva de kanskje føler.

Eller tar jeg feil? Sier noen faktisk at du ødelegger andres hygge hvis du kjører? 

Dette er nære familiemedlemmer... Nekter ikke for at de vil jeg skal trives og ha det bra. Men jeg kjenner det ganske tydelig at de blir skuffet når jeg ikke vil. Hvis vi derimot er flere i selskap om gangen er det helt greit at jeg ikke drikker alkohol. Det er som regel jeg som kjører... Men når presset blir betydelig større når vi er få så kan jeg ikke annet enn å føle at dette handler om andre ting enn høflighet og vertsrollen. 

Anonymkode: 79e11...358

[emilie321]

Selv er jeg tydelig på at mine medisiner ikke bør kombineres med alkohol (til de som måtte trenge å vite det)  + at diagnoser jeg har ikke går sammen med alkohol. Sånn er det bare. 

Nå har ikke jeg noe press fra familie, de vet hvor syk jeg kan bli, så slipper det. Men har jo opplevd press andre steder.  Da er jeg bare sta. Sier at jeg er mer enn fornøyd med pepsi max.  Det pleier å holde.

Kan du prøve å si noe på forhånd om at du ønsker å være avholds?  Vær sta og stå på ditt.  Be de om å respektere deg og ditt valg.

[AnonymBruker]

emilie321 skrev (6 minutter siden):

Selv er jeg tydelig på at mine medisiner ikke bør kombineres med alkohol (til de som måtte trenge å vite det)  + at diagnoser jeg har ikke går sammen med alkohol. Sånn er det bare. 

Nå har ikke jeg noe press fra familie, de vet hvor syk jeg kan bli, så slipper det. Men har jo opplevd press andre steder.  Da er jeg bare sta. Sier at jeg er mer enn fornøyd med pepsi max.  Det pleier å holde.

Kan du prøve å si noe på forhånd om at du ønsker å være avholds?  Vær sta og stå på ditt.  Be de om å respektere deg og ditt valg.

Ja. Jeg kan gjøre det på bekostning av at jeg da føler veldig på det. Og jeg må regne med at de spør flere ganger og eller vil prate i det vide og det brede om det står bra eller dårlig til med meg akkurat nå. Å takke nei til alkohol er definitivt et stort rødt flagg, både på stemningsbarometeret og på familiens bekymringssensor. Hadde jeg tatt hensyn til hva jeg ønsker hadde jeg like godt blitt hjemme. Skjønner at mange synes dette burde vært lett men det er ulik dynamikk i ulike familier. Og hos oss er det sånn at mye ansvar hviler på den enkelte dersom selskapet er lite. Dersom mange er til stede er det lett å bare være en sånn som rydder og steller litt rundt forbi, eventuelt er sjåfør. Det er når vi er få det blir verre. Jeg er sikkert oversensitiv men tro meg. Man har en mening om hvorvidt jeg drikker noe eller ikke når det er direkte påvirkning på stemningen... 

Anonymkode: 79e11...358

[Grendel]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja. Jeg kan gjøre det på bekostning av at jeg da føler veldig på det. Og jeg må regne med at de spør flere ganger og eller vil prate i det vide og det brede om det står bra eller dårlig til med meg akkurat nå. Å takke nei til alkohol er definitivt et stort rødt flagg, både på stemningsbarometeret og på familiens bekymringssensor. Hadde jeg tatt hensyn til hva jeg ønsker hadde jeg like godt blitt hjemme. Skjønner at mange synes dette burde vært lett men det er ulik dynamikk i ulike familier. Og hos oss er det sånn at mye ansvar hviler på den enkelte dersom selskapet er lite. Dersom mange er til stede er det lett å bare være en sånn som rydder og steller litt rundt forbi, eventuelt er sjåfør. Det er når vi er få det blir verre. Jeg er sikkert oversensitiv men tro meg. Man har en mening om hvorvidt jeg drikker noe eller ikke når det er direkte påvirkning på stemningen... 

Anonymkode: 79e11...358

Det høres ut som familien din er litt krevende på dette området, ja.

Desto viktigere at du er tydelig og setter grenser.

[emilie321]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja. Jeg kan gjøre det på bekostning av at jeg da føler veldig på det. Og jeg må regne med at de spør flere ganger og eller vil prate i det vide og det brede om det står bra eller dårlig til med meg akkurat nå. Å takke nei til alkohol er definitivt et stort rødt flagg, både på stemningsbarometeret og på familiens bekymringssensor. Hadde jeg tatt hensyn til hva jeg ønsker hadde jeg like godt blitt hjemme. Skjønner at mange synes dette burde vært lett men det er ulik dynamikk i ulike familier. Og hos oss er det sånn at mye ansvar hviler på den enkelte dersom selskapet er lite. Dersom mange er til stede er det lett å bare være en sånn som rydder og steller litt rundt forbi, eventuelt er sjåfør. Det er når vi er få det blir verre. Jeg er sikkert oversensitiv men tro meg. Man har en mening om hvorvidt jeg drikker noe eller ikke når det er direkte påvirkning på stemningen... 

Anonymkode: 79e11...358

Skjønner.  Er enig i det @Grendel skriver. 

Skal du bli fri fra dette må du sette tydelige grenser.