Fedme er biologi, ikke latskap: Det er en kronisk sykdom, like reell som astma

[AnonymBruker]

La meg være krystallklar: Fedme er ikke et spørsmål om å "ta seg sammen". 70 til 80 prosent av kroppsvekten din er genetisk bestemt. Å be en person med alvorlig fedme om å "bare spise mindre", er like hjelpsomt som å be en astmatiker om å "puste roligere".

Så en lege skrive dette på nettet. Stemmer det?

Anonymkode: 5aec5...9aa

[AnonymBruker]

Så bra! Da vet jeg at McDonald's som jeg spiste i går med en pose chips til kveldsmat overhodet ikke har noe med dette å gjøre. Det er genetisk!

Og, nei, jeg er ikke sarkastisk. Jeg vet veldig godt hvorfor jeg er overvektig - det er fordi jeg spiser for mye.

Anonymkode: bacec...399

[Nicklusheletida]

Genetikk har noe å si, men det kan ikke forklare at 60 % av den voksne befolkningen I Norge nå er overvektige, mens befolkningen var slankere på 70- tallet. 

Så jo , dessverre handler for det meste om å ta seg sammen, slik det også gjør med andre uvaner. Kjedelig, men sant. 

[Sokk]

Det finnes sykdommer som kan gjøre deg overvektig og undervektig. Det finnes medisiner som kan gi deg fedme (f.eks zyprexa), og det finnes medisiner som kan få deg til å gå ned i vekt (f.eks Wegovy).

Hvis vekten bare handlet om innstilling og viljestyrke, så skulle vel ikke slike biologiske forhold ha nevneverdig effekt?

Det er jo helt sant at genetikk spiller en veldig stor rolle. Vi kjemper ikke mot de samme kreftene. Balansen mellom metthet og sult er ikke regulert likt hos alle. Vi har fri vilje til en viss grad, men den viljen er sterkt påvirket av mange ting vi ikke kontrollerer. 

Jeg har likevel vært borti folk som sliter veldig med å akseptere det genetiske bidraget til overvekt og fedme, fordi det strider sånn mot deres verdier om at «tjukk = svakt og dårlig menneske», mens «tynn = flink». Så jeg vet at disse holdingene er ganske fastgrodd hos mange.

Nicklusheletida skrev (16 minutter siden):

Så jo , dessverre handler for det meste om å ta seg sammen, slik det også gjør med andre uvaner. Kjedelig, men sant. 

Et interessant standpunkt, i og med at du er tynn selv. Det stemmer nok med ditt selvbilde om at du er tynn fordi du er flink og disiplinert, men det stemmer jo ikke med det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag. Hvis det bare var å ta seg sammen skulle man tro stigmaet og helseulempene knyttet til overvekt var nok til at flere tok seg sammen.

Jeg klarer ikke å ta meg sammen i det hele tatt, men jeg er fortsatt nokså slank. Flaks. 

[frosken]

Sokk skrev (2 minutter siden):

Det finnes sykdommer som kan gjøre deg overvektig og undervektig. Det finnes medisiner som kan gi deg fedme (f.eks zyprexa), og det finnes medisiner som kan få deg til å gå ned i vekt (f.eks Wegovy).

Hvis vekten bare handlet om innstilling og viljestyrke, så skulle vel ikke slike biologiske forhold ha nevneverdig effekt?

Det er jo helt sant at genetikk spiller en veldig stor rolle. Vi kjemper ikke mot de samme kreftene. Balansen mellom metthet og sult er ikke regulert likt hos alle. Vi har fri vilje til en viss grad, men den viljen er sterkt påvirket av mange ting vi ikke kontrollerer. 

Jeg har likevel vært borti folk som sliter veldig med å akseptere det genetiske bidraget til overvekt og fedme, fordi det strider sånn mot deres verdier om at «tjukk = svakt og dårlig menneske», mens «tynn = flink». Så jeg vet at disse holdingene er ganske fastgrodd hos mange.

Et interessant standpunkt, i og med at du er tynn selv. Det stemmer nok med ditt selvbilde om at du er tynn fordi du er flink og disiplinert, men det stemmer jo ikke med det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag. Hvis det bare var å ta seg sammen skulle man tro stigmaet og helseulempene knyttet til overvekt var nok til at flere tok seg sammen.

Jeg klarer ikke å ta meg sammen i det hele tatt, men jeg er fortsatt nokså slank. Flaks. 

I tillegg til dine gode momenter, så er det også slik at kropper som først har blitt svært store, ikke lenger er like regulerbare lenger. Det er mange situasjoner som kan bidra til at vekt stiger for mye, som f.eks. graviditeter som kommer tett, medikamenter, livskriser, at man ikke oppdager i tide hva som er i ferd med å skje osv. osv. Når man først har hatt en svært høy vekt, så er det betydelig vanskeligere enn for "folk flest" å oppnå og opprettholde en normal vekt. Ikke nødvendigvis umulig, men det krever svært stor innsats. Det sies at dersom to personer begge veier 75 kg og den ene tidligere har hatt sykelig overvekt, så vil vedkommende forbrenne ca 500 kcal mindre gitt samme aktivitetsnivå.  Det er litt som med diabetes II, - selv om utvikling av sykdommen har sammenheng med livsstil, så blir man ikke kvitt den igjen selv om livsstilen optimaliseres. 

Jeg tror mange av de som har betydelig fedme, skulle ønske at de hadde klart å ta tak i en vektøkning mye tidligere - og uten å ha hevet seg på alle de ulike løsningene som har vært presentert som løsningen, enten det er lavkarbo, Grete Rode, faste i ulike varianter, suppekurer osv. osv. Mange fastleger og annet helsepersonell, burde sannsynligvis tematisere vekt mye mer enn de gjør. Det som imidlertid er ganske nedslående er at helsesykepleiere som forsøker å hjelpe barn med overvekt, sier at dette viser seg mye vanskeligere å få til enn de hadde trodd på forhånd. 

Jeg synes man skal være tilbakeholdende med å anta alt for mye om hvorfor folk ikke er normalvektige. De som jobber innen dette fagfeltet kaller sykelig overvekt for en multi-faktoriell kronisk lidelse. 

Alt dette sagt, så er det ingen grunn til å undervurdere viljestyrkens betydning for å oppnå en vekt man kan trives med - og da særlig for de som ikke benytter medikamenter eller blir operert. Uten viljestyrke kommer man kort, men det gjelder jo ved en haug med kroniske sykdommer og skader. 

[AnonymBruker]

Her er innlegget på Facebook: https://www.facebook.com/drmarvati/posts/pfbid02nJxHJt9MSN1mrtGQ1dfDKP5Z64LLmSPd2xsn1LzdmDAEKhBPv7vKqSh5NPBgqqbTl

Anonymkode: 5aec5...9aa

[Nicklusheletida]

Sokk skrev (28 minutter siden):

Det finnes sykdommer som kan gjøre deg overvektig og undervektig. Det finnes medisiner som kan gi deg fedme (f.eks zyprexa), og det finnes medisiner som kan få deg til å gå ned i vekt (f.eks Wegovy).

Hvis vekten bare handlet om innstilling og viljestyrke, så skulle vel ikke slike biologiske forhold ha nevneverdig effekt?

Det er jo helt sant at genetikk spiller en veldig stor rolle. Vi kjemper ikke mot de samme kreftene. Balansen mellom metthet og sult er ikke regulert likt hos alle. Vi har fri vilje til en viss grad, men den viljen er sterkt påvirket av mange ting vi ikke kontrollerer. 

Jeg har likevel vært borti folk som sliter veldig med å akseptere det genetiske bidraget til overvekt og fedme, fordi det strider sånn mot deres verdier om at «tjukk = svakt og dårlig menneske», mens «tynn = flink». Så jeg vet at disse holdingene er ganske fastgrodd hos mange.

Et interessant standpunkt, i og med at du er tynn selv. Det stemmer nok med ditt selvbilde om at du er tynn fordi du er flink og disiplinert, men det stemmer jo ikke med det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag. Hvis det bare var å ta seg sammen skulle man tro stigmaet og helseulempene knyttet til overvekt var nok til at flere tok seg sammen.

Jeg klarer ikke å ta meg sammen i det hele tatt, men jeg er fortsatt nokså slank. Flaks. 

Jeg skrev også andre uvaner og jeg skrev ingen ting om hva slags uvaner jeg selv har. Det er flere ting jeg gjerne skulle greid å ta meg sammen på, uten at viljestyrken er sterk nok.