Fedme er biologi, ikke latskap: Det er en kronisk sykdom, like reell som astma

[AnonymBruker]

La meg være krystallklar: Fedme er ikke et spørsmål om å "ta seg sammen". 70 til 80 prosent av kroppsvekten din er genetisk bestemt. Å be en person med alvorlig fedme om å "bare spise mindre", er like hjelpsomt som å be en astmatiker om å "puste roligere".

Så en lege skrive dette på nettet. Stemmer det?

Anonymkode: 5aec5...9aa

[AnonymBruker]

Så bra! Da vet jeg at McDonald's som jeg spiste i går med en pose chips til kveldsmat overhodet ikke har noe med dette å gjøre. Det er genetisk!

Og, nei, jeg er ikke sarkastisk. Jeg vet veldig godt hvorfor jeg er overvektig - det er fordi jeg spiser for mye.

Anonymkode: bacec...399

[Nicklusheletida]

Genetikk har noe å si, men det kan ikke forklare at 60 % av den voksne befolkningen I Norge nå er overvektige, mens befolkningen var slankere på 70- tallet. 

Så jo , dessverre handler for det meste om å ta seg sammen, slik det også gjør med andre uvaner. Kjedelig, men sant. 

[Sokk]

Det finnes sykdommer som kan gjøre deg overvektig og undervektig. Det finnes medisiner som kan gi deg fedme (f.eks zyprexa), og det finnes medisiner som kan få deg til å gå ned i vekt (f.eks Wegovy).

Hvis vekten bare handlet om innstilling og viljestyrke, så skulle vel ikke slike biologiske forhold ha nevneverdig effekt?

Det er jo helt sant at genetikk spiller en veldig stor rolle. Vi kjemper ikke mot de samme kreftene. Balansen mellom metthet og sult er ikke regulert likt hos alle. Vi har fri vilje til en viss grad, men den viljen er sterkt påvirket av mange ting vi ikke kontrollerer. 

Jeg har likevel vært borti folk som sliter veldig med å akseptere det genetiske bidraget til overvekt og fedme, fordi det strider sånn mot deres verdier om at «tjukk = svakt og dårlig menneske», mens «tynn = flink». Så jeg vet at disse holdingene er ganske fastgrodd hos mange.

Nicklusheletida skrev (16 minutter siden):

Så jo , dessverre handler for det meste om å ta seg sammen, slik det også gjør med andre uvaner. Kjedelig, men sant. 

Et interessant standpunkt, i og med at du er tynn selv. Det stemmer nok med ditt selvbilde om at du er tynn fordi du er flink og disiplinert, men det stemmer jo ikke med det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag. Hvis det bare var å ta seg sammen skulle man tro stigmaet og helseulempene knyttet til overvekt var nok til at flere tok seg sammen.

Jeg klarer ikke å ta meg sammen i det hele tatt, men jeg er fortsatt nokså slank. Flaks. 

[frosken]

Sokk skrev (2 minutter siden):

Det finnes sykdommer som kan gjøre deg overvektig og undervektig. Det finnes medisiner som kan gi deg fedme (f.eks zyprexa), og det finnes medisiner som kan få deg til å gå ned i vekt (f.eks Wegovy).

Hvis vekten bare handlet om innstilling og viljestyrke, så skulle vel ikke slike biologiske forhold ha nevneverdig effekt?

Det er jo helt sant at genetikk spiller en veldig stor rolle. Vi kjemper ikke mot de samme kreftene. Balansen mellom metthet og sult er ikke regulert likt hos alle. Vi har fri vilje til en viss grad, men den viljen er sterkt påvirket av mange ting vi ikke kontrollerer. 

Jeg har likevel vært borti folk som sliter veldig med å akseptere det genetiske bidraget til overvekt og fedme, fordi det strider sånn mot deres verdier om at «tjukk = svakt og dårlig menneske», mens «tynn = flink». Så jeg vet at disse holdingene er ganske fastgrodd hos mange.

Et interessant standpunkt, i og med at du er tynn selv. Det stemmer nok med ditt selvbilde om at du er tynn fordi du er flink og disiplinert, men det stemmer jo ikke med det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag. Hvis det bare var å ta seg sammen skulle man tro stigmaet og helseulempene knyttet til overvekt var nok til at flere tok seg sammen.

Jeg klarer ikke å ta meg sammen i det hele tatt, men jeg er fortsatt nokså slank. Flaks. 

I tillegg til dine gode momenter, så er det også slik at kropper som først har blitt svært store, ikke lenger er like regulerbare lenger. Det er mange situasjoner som kan bidra til at vekt stiger for mye, som f.eks. graviditeter som kommer tett, medikamenter, livskriser, at man ikke oppdager i tide hva som er i ferd med å skje osv. osv. Når man først har hatt en svært høy vekt, så er det betydelig vanskeligere enn for "folk flest" å oppnå og opprettholde en normal vekt. Ikke nødvendigvis umulig, men det krever svært stor innsats. Det sies at dersom to personer begge veier 75 kg og den ene tidligere har hatt sykelig overvekt, så vil vedkommende forbrenne ca 500 kcal mindre gitt samme aktivitetsnivå.  Det er litt som med diabetes II, - selv om utvikling av sykdommen har sammenheng med livsstil, så blir man ikke kvitt den igjen selv om livsstilen optimaliseres. 

Jeg tror mange av de som har betydelig fedme, skulle ønske at de hadde klart å ta tak i en vektøkning mye tidligere - og uten å ha hevet seg på alle de ulike løsningene som har vært presentert som løsningen, enten det er lavkarbo, Grete Rode, faste i ulike varianter, suppekurer osv. osv. Mange fastleger og annet helsepersonell, burde sannsynligvis tematisere vekt mye mer enn de gjør. Det som imidlertid er ganske nedslående er at helsesykepleiere som forsøker å hjelpe barn med overvekt, sier at dette viser seg mye vanskeligere å få til enn de hadde trodd på forhånd. 

Jeg synes man skal være tilbakeholdende med å anta alt for mye om hvorfor folk ikke er normalvektige. De som jobber innen dette fagfeltet kaller sykelig overvekt for en multi-faktoriell kronisk lidelse. 

Alt dette sagt, så er det ingen grunn til å undervurdere viljestyrkens betydning for å oppnå en vekt man kan trives med - og da særlig for de som ikke benytter medikamenter eller blir operert. Uten viljestyrke kommer man kort, men det gjelder jo ved en haug med kroniske sykdommer og skader. 

[AnonymBruker]

Her er innlegget på Facebook: https://www.facebook.com/drmarvati/posts/pfbid02nJxHJt9MSN1mrtGQ1dfDKP5Z64LLmSPd2xsn1LzdmDAEKhBPv7vKqSh5NPBgqqbTl

Anonymkode: 5aec5...9aa

[Nicklusheletida]

Sokk skrev (28 minutter siden):

Det finnes sykdommer som kan gjøre deg overvektig og undervektig. Det finnes medisiner som kan gi deg fedme (f.eks zyprexa), og det finnes medisiner som kan få deg til å gå ned i vekt (f.eks Wegovy).

Hvis vekten bare handlet om innstilling og viljestyrke, så skulle vel ikke slike biologiske forhold ha nevneverdig effekt?

Det er jo helt sant at genetikk spiller en veldig stor rolle. Vi kjemper ikke mot de samme kreftene. Balansen mellom metthet og sult er ikke regulert likt hos alle. Vi har fri vilje til en viss grad, men den viljen er sterkt påvirket av mange ting vi ikke kontrollerer. 

Jeg har likevel vært borti folk som sliter veldig med å akseptere det genetiske bidraget til overvekt og fedme, fordi det strider sånn mot deres verdier om at «tjukk = svakt og dårlig menneske», mens «tynn = flink». Så jeg vet at disse holdingene er ganske fastgrodd hos mange.

Et interessant standpunkt, i og med at du er tynn selv. Det stemmer nok med ditt selvbilde om at du er tynn fordi du er flink og disiplinert, men det stemmer jo ikke med det kunnskapsgrunnlaget vi har i dag. Hvis det bare var å ta seg sammen skulle man tro stigmaet og helseulempene knyttet til overvekt var nok til at flere tok seg sammen.

Jeg klarer ikke å ta meg sammen i det hele tatt, men jeg er fortsatt nokså slank. Flaks. 

Jeg skrev også andre uvaner og jeg skrev ingen ting om hva slags uvaner jeg selv har. Det er flere ting jeg gjerne skulle greid å ta meg sammen på, uten at viljestyrken er sterk nok. 

[psykedeliker]

frosken skrev (42 minutter siden):

Mange fastleger og annet helsepersonell, burde sannsynligvis tematisere vekt mye mer enn de gjør.

Det kan man si om mange andre livsstilssykdommer og tilstander også. Men i et liberalt demokrati er det lov å gjøre ukloke valg.

[Babette]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

La meg være krystallklar: Fedme er ikke et spørsmål om å "ta seg sammen". 70 til 80 prosent av kroppsvekten din er genetisk bestemt. Å be en person med alvorlig fedme om å "bare spise mindre", er like hjelpsomt som å be en astmatiker om å "puste roligere".

Så en lege skrive dette på nettet. Stemmer det?

Anonymkode: 5aec5...9aa

Ja jeg tror det stemmer. Her har jeg sakset fra en annen artikkel:

Er du en slank person som fryder deg over egen viljestyrke? Tenker du at mennesker med fettvalker er late?

Du kan godt pakke vekk fordommene dine: Mennesker blir ikke overvektige fordi de velger det. De fleste veier for mye fordi de er født med gener som gjør at de legger raskere på seg. De må kjempe hardere for å holde vekten enn andre.

– Det kommer som en overraskelse på mange som tror overvekt er et resultat av dårlig livsstil, sier Torben Hansen, som er professor ved Københavns Universitet.

– Men mesteparten av forskjellen på hvor mye folk veier, er genetisk, fortsetter professoren, som i mange år har forsket på genetikk og overvekt på Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research.

.............

Så kan man spørre: Hvordan forklarer vi da at overvekt og fedme er et økende problem, dvs. at ting har endret seg i feil retning over tid ?

Kan det skyldes at økt forbruk av ferdigmat og junkfood, kombinert med et mer stillesittende liv, gjør det enda vanskeligere å holde vekten for de som er genetisk disponert for overvekt?

 

 

[Nicklusheletida]

Babette skrev (45 minutter siden):

Ja jeg tror det stemmer. Her har jeg sakset fra en annen artikkel:

Er du en slank person som fryder deg over egen viljestyrke? Tenker du at mennesker med fettvalker er late?

Du kan godt pakke vekk fordommene dine: Mennesker blir ikke overvektige fordi de velger det. De fleste veier for mye fordi de er født med gener som gjør at de legger raskere på seg. De må kjempe hardere for å holde vekten enn andre.

– Det kommer som en overraskelse på mange som tror overvekt er et resultat av dårlig livsstil, sier Torben Hansen, som er professor ved Københavns Universitet.

– Men mesteparten av forskjellen på hvor mye folk veier, er genetisk, fortsetter professoren, som i mange år har forsket på genetikk og overvekt på Novo Nordisk Foundation Center for Basic Metabolic Research.

.............

Så kan man spørre: Hvordan forklarer vi da at overvekt og fedme er et økende problem, dvs. at ting har endret seg i feil retning over tid ?

Kan det skyldes at økt forbruk av ferdigmat og junkfood, kombinert med et mer stillesittende liv, gjør det enda vanskeligere å holde vekten for de som er genetisk disponert for overvekt?

 

 

Til det siste avsnittet : Ja, det gir mening.

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

La meg være krystallklar: Fedme er ikke et spørsmål om å "ta seg sammen". 70 til 80 prosent av kroppsvekten din er genetisk bestemt. Å be en person med alvorlig fedme om å "bare spise mindre", er like hjelpsomt som å be en astmatiker om å "puste roligere".

Så en lege skrive dette på nettet. Stemmer det?

Anonymkode: 5aec5...9aa

Jeg tenker at dette er noe de fleste normalvektige burde ta til seg og handle ut fra, men ikke noe de med overvekt nødvendigvis bør identifisere seg 100% med.

[frosken]

Drømmeautomat skrev (10 minutter siden):

Jeg tenker at dette er noe de fleste normalvektige burde ta til seg og handle ut fra, men ikke noe de med overvekt nødvendigvis bør identifisere seg 100% med.

Enig. De med overvekt bør nok holde fast ved at de kan gjøre _noe_ for å motvirke fedme, selv om det er svært strevsomt. Men det hadde vært helsefremmende for de fleste å slippe fullt så mye "shaming" og stigma knyttet til deres situasjon. 

[Glitter]

Hos meg er det ikke gener i alle fall. Det er fordi jeg stod på Leponex i 1 år og fikk en ukontrollert sult. Har aldri opplevd lignende. Nå prøver jeg å gå ned i vekt igjen, men selv om jeg er vant tii å ha vanene til en slank person så skulle det vise seg skikkelig vanskelig å gå videre ned etter 10 kg vektnedgang. 

Det er de som har vært overvektig hele sitt liv og det er de som kun har vært overvektig en periode slik som meg. Håpet var at det skulle være lettere å bli slank igjen siden jeg alltid har vært det. Men det virker ikke sånn. 

[emilie321]

Glitter skrev (10 minutter siden):

Hos meg er det ikke gener i alle fall. Det er fordi jeg stod på Leponex i 1 år og fikk en ukontrollert sult. Har aldri opplevd lignende. Nå prøver jeg å gå ned i vekt igjen, men selv om jeg er vant tii å ha vanene til en slank person så skulle det vise seg skikkelig vanskelig å gå videre ned etter 10 kg vektnedgang. 

Det er de som har vært overvektig hele sitt liv og det er de som kun har vært overvektig en periode slik som meg. Håpet var at det skulle være lettere å bli slank igjen siden jeg alltid har vært det. Men det virker ikke sånn. 

Selv gikk jeg opp masse da jeg begynte med medisiner og har slitt siden. Ikke lett når en er så innmari sulten og fysen hele tiden. Spiser også hovedsakelig sunt, men får kick med usunt (og store mengder)

[Glitter]

emilie321 skrev (7 minutter siden):

Selv gikk jeg opp masse da jeg begynte med medisiner og har slitt siden. Ikke lett når en er så innmari sulten og fysen hele tiden. Spiser også hovedsakelig sunt, men får kick med usunt (og store mengder)

Huff ja. Er virkelig ikke lett. Er veldig redd for å være fanget i denne kroppen for alltid. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (21 minutter siden):

Hos meg er det ikke gener i alle fall. Det er fordi jeg stod på Leponex i 1 år og fikk en ukontrollert sult. Har aldri opplevd lignende. Nå prøver jeg å gå ned i vekt igjen, men selv om jeg er vant tii å ha vanene til en slank person så skulle det vise seg skikkelig vanskelig å gå videre ned etter 10 kg vektnedgang. 

Det er de som har vært overvektig hele sitt liv og det er de som kun har vært overvektig en periode slik som meg. Håpet var at det skulle være lettere å bli slank igjen siden jeg alltid har vært det. Men det virker ikke sånn. 

Samme her. Og så skriker kroppen etter å bli 100 kg igjen, selv om man har gått ned. Den slutter aldri. Folk som ikke har opplevd dette kan ikke fatte det. Det er ikke som å holde tilbake litt sult noe timer. 

Anonymkode: 081ec...940

[laban]

At noe er "genetisk bestemt", handler i stor grad om disposisjon. Man kan være disponert for noe, men likevel forhindre at det slår sterkt ut - men det er mye mer krevende enn for de som ikke er genetisk disponert. Som @Sokk påpeker:

Sokk skrev (11 timer siden):

Vi kjemper ikke mot de samme kreftene.

Det gjelder "andre veien" også. Jeg husker en skihopper som måtte legge opp etter at sporten fikk BMI-krav - de var innført for at ikke deltakerne etter hvert skulle bestå av bare underernærte, spiseforstyrrede utøvere. Han sa at han var sjanseløs, alle i familien hans var det han kalte "naturlig tynne". Han hadde nok muligheten til å øke i vekt på en sunn måte, og han prøvde virkelig, men kroppen hans nektet.

Jeg vokste opp på 60-tallet i et nabolag der det krydde av barn. De aller fleste var det vi kalte "helt vanlige", dvs. ikke så tynne som mange (særlig jenter) er nå, men det var også få overvektige. Det var lite fokus på kropp, utseende og kosthold, vi spiste fire måltider med vanlig, kjedelig mat om dagen og fikk ros hvis vi "spiste opp". De få som var i største laget, hadde som regel minst én forelder som også var synlig overvektig. Jeg husker særlig én familie der far var mager og mor var ordentlig rund, sistnevnte hadde også rødt hår og masse fregner. De hadde en sønn som det så ut som faren hadde klonet alene, bortsett fra at han også hadde noen fregner - han var syltynn og mørk i håret. Datteren var skikkelig lubben, rødhåret og en tro kopi av mor. Dette var på den tiden da alle i en familie spiste samme maten (som mor lagde), og det var lite godterier til daglig. De fire var et ekstremt godt eksempel på hvordan genene spiller inn. Jeg møtte for øvrig datteren som ung voksen, da var hun MYE slankere etter å ha fulgt Grete Roede-kosthold. Jeg har ikke sett henne på over 40 år og vet ikke om hun klarte å holde seg "vanlig". 

Idealet i dag er så syltynt at de færreste kan oppnå det. Jeg tror det hadde vært gunstig om de med relativt små avvik fra idealet hadde blitt sett på som "normale" og fått være i fred. Det er mange overvektige kvinner som har lagt på seg noen (relativt få) kilo pr. barn og slanket på seg resten, fordi de har gått på merkelige kurer som har gjort mer skade enn gavn. Dessuten er det ikke bra for psyken å være så konstant fokusert på kropp og utseende. Jeg er så gammel at man blir mer opptatt av å være frisk.

Verden er ikke så enkel som enkelte (ikke alle) pene og slanke tror. Man kan ha diverse avvik uten å overspise, ha lav viljestyrke eller "ikke ta vare på seg selv". Vekten kan påvirkes av genetisk disposisjon, medisiner eller annet som forstyrrer sultfølelse eller forbrenning, allergier og sykdommer som ikke er synlige. Ingen dør av rynker eller BMI på 26. Fordommer og enkle forklaringsmodeller hjelper absolutt ingen, de får bare de vellykkede til å føle seg bedre. 

[frosken]

Glitter skrev (2 timer siden):

Hos meg er det ikke gener i alle fall. Det er fordi jeg stod på Leponex i 1 år og fikk en ukontrollert sult. Har aldri opplevd lignende. Nå prøver jeg å gå ned i vekt igjen, men selv om jeg er vant tii å ha vanene til en slank person så skulle det vise seg skikkelig vanskelig å gå videre ned etter 10 kg vektnedgang. 

Det er de som har vært overvektig hele sitt liv og det er de som kun har vært overvektig en periode slik som meg. Håpet var at det skulle være lettere å bli slank igjen siden jeg alltid har vært det. Men det virker ikke sånn. 

Du beskriver nettopp noe av det som gjør det vanskelig å oppnå og opprettholde normalvekt etter å ha hatt stor overvekt. Sulthormonene stimuleres av lavt næringsinntak, så en god del vil oppleve økt sult som følge av vektreduksjon. Heldigvis har du ikke vært overvektig så lenge, så forhåpentligvis vil kroppen samarbeide med deg om å komme nærmere målet du ønsker. 

Og for øvrig så er det flaut for den avdelingen du var innlagt på, at de lot deg gå opp alle disse kg'ene uten å tak tak i det. Det er ikke i samsvar med faglige retningslinjer. 

[Glitter]

frosken skrev (5 minutter siden):

Du beskriver nettopp noe av det som gjør det vanskelig å oppnå og opprettholde normalvekt etter å ha hatt stor overvekt. Sulthormonene stimuleres av lavt næringsinntak, så en god del vil oppleve økt sult som følge av vektreduksjon. Heldigvis har du ikke vært overvektig så lenge, så forhåpentligvis vil kroppen samarbeide med deg om å komme nærmere målet du ønsker. 

Og for øvrig så er det flaut for den avdelingen du var innlagt på, at de lot deg gå opp alle disse kg'ene uten å tak tak i det. Det er ikke i samsvar med faglige retningslinjer. 

Håper du har rett! 

Ja det er litt rart de ikke tok tak i det. De så meg jo habile på butikken hver dag. 

[Babette]

frosken skrev (10 timer siden):

Enig. De med overvekt bør nok holde fast ved at de kan gjøre _noe_ for å motvirke fedme, selv om det er svært strevsomt. Men det hadde vært helsefremmende for de fleste å slippe fullt så mye "shaming" og stigma knyttet til deres situasjon. 

Tolker du "genetisk" som at det ikke nytter å gjøre noe med det? Dette er det jo mange som har motbevist.