Fedme er biologi, ikke latskap: Det er en kronisk sykdom, like reell som astma

[frosken]

Babette skrev (6 minutter siden):

Tolker du "genetisk" som at det ikke nytter å gjøre noe med det? Dette er det jo mange som har motbevist.

Neida, jeg gjør ikke det. Men resultatene av behandling mot sykelig overvekt uten medikamenter, er dessverre for mange liten eller ingen vektreduksjon på lang sikt. Et av de stedene som lengst har drevet med rehabilitering for sykelig overvekt, hadde innledningsvis svært gode resultater, men ved etterundersøkelse etter 12 måneder hadde de aller fleste gått opp mesteparten av vekten igjen. 

Heldigvis er det allikevel noen som får gode resultater. 

[Babette]

frosken skrev (46 minutter siden):

Neida, jeg gjør ikke det. Men resultatene av behandling mot sykelig overvekt uten medikamenter, er dessverre for mange liten eller ingen vektreduksjon på lang sikt. Et av de stedene som lengst har drevet med rehabilitering for sykelig overvekt, hadde innledningsvis svært gode resultater, men ved etterundersøkelse etter 12 måneder hadde de aller fleste gått opp mesteparten av vekten igjen. 

Heldigvis er det allikevel noen som får gode resultater. 

Ja, som regel er den  største utfordringen å beholde den nye vekten over tid. Jeg forstår godt at mange kan bli motløse når de leser at deres anlegg for fedme kan være arvelig og dermed vanskelig å endre. På den annen side får de et oppmuntrende budskap: Dette handler ikke primært om manglende viljestyrke. Så som du også påpeker, bidrar det forhåpentlig til mindre skam.

 

[Babette]

Glitter skrev (3 timer siden):

Hos meg er det ikke gener i alle fall. Det er fordi jeg stod på Leponex i 1 år og fikk en ukontrollert sult. Har aldri opplevd lignende. Nå prøver jeg å gå ned i vekt igjen, men selv om jeg er vant tii å ha vanene til en slank person så skulle det vise seg skikkelig vanskelig å gå videre ned etter 10 kg vektnedgang. 

Det er de som har vært overvektig hele sitt liv og det er de som kun har vært overvektig en periode slik som meg. Håpet var at det skulle være lettere å bli slank igjen siden jeg alltid har vært det. Men det virker ikke sånn. 

Hvis du var slank før medisiner og sykdom kom inn i bildet, kan det likevel hende at genene har betydning. Det er vanlig at vektnedgangen flater ut etter en periode og går i "trappetrinn", det gjelder bare å være tålmodig. 

[Glitter]

Babette skrev (12 minutter siden):

Hvis du var slank før medisiner og sykdom kom inn i bildet, kan det likevel hende at genene har betydning. Det er vanlig at vektnedgangen flater ut etter en periode og går i "trappetrinn", det gjelder bare å være tålmodig. 

Ok. Ja jeg får være tålmodig. Ikke min sterkeste side.

[Fionys]

Dessverre så bruker mange dietter som er uholdbare, men gir rask vektnedgang. Dette funker ikke for de aller fleste i lengden. 

Genetik kan nok skyldes at enkelte sliter med fedme. Livsstil, usunn mat, for store mengder mat, inaktivitet tror jeg er en større årsak til fedme. Noen sliter med fedme pga. sykdom. 

Genetisk så kan vi ikke ha endret oss så mye på 50 år. 

[Grendel]

Det er litt som diskusjonen om talent i en annen tråd: Det er ikke gener eller innsats, men begge deler. 

Det er kanskje lurest å fokusere på det man kan gjøre noe med.

Endret 23. desember 2025 av Grendel

[AnonymBruker]

laban skrev (7 timer siden):

At noe er "genetisk bestemt", handler i stor grad om disposisjon. Man kan være disponert for noe, men likevel forhindre at det slår sterkt ut - men det er mye mer krevende enn for de som ikke er genetisk disponert. Som @Sokk påpeker:

Det gjelder "andre veien" også. Jeg husker en skihopper som måtte legge opp etter at sporten fikk BMI-krav - de var innført for at ikke deltakerne etter hvert skulle bestå av bare underernærte, spiseforstyrrede utøvere. Han sa at han var sjanseløs, alle i familien hans var det han kalte "naturlig tynne". Han hadde nok muligheten til å øke i vekt på en sunn måte, og han prøvde virkelig, men kroppen hans nektet.

Jeg vokste opp på 60-tallet i et nabolag der det krydde av barn. De aller fleste var det vi kalte "helt vanlige", dvs. ikke så tynne som mange (særlig jenter) er nå, men det var også få overvektige. Det var lite fokus på kropp, utseende og kosthold, vi spiste fire måltider med vanlig, kjedelig mat om dagen og fikk ros hvis vi "spiste opp". De få som var i største laget, hadde som regel minst én forelder som også var synlig overvektig. Jeg husker særlig én familie der far var mager og mor var ordentlig rund, sistnevnte hadde også rødt hår og masse fregner. De hadde en sønn som det så ut som faren hadde klonet alene, bortsett fra at han også hadde noen fregner - han var syltynn og mørk i håret. Datteren var skikkelig lubben, rødhåret og en tro kopi av mor. Dette var på den tiden da alle i en familie spiste samme maten (som mor lagde), og det var lite godterier til daglig. De fire var et ekstremt godt eksempel på hvordan genene spiller inn. Jeg møtte for øvrig datteren som ung voksen, da var hun MYE slankere etter å ha fulgt Grete Roede-kosthold. Jeg har ikke sett henne på over 40 år og vet ikke om hun klarte å holde seg "vanlig". 

Idealet i dag er så syltynt at de færreste kan oppnå det. Jeg tror det hadde vært gunstig om de med relativt små avvik fra idealet hadde blitt sett på som "normale" og fått være i fred. Det er mange overvektige kvinner som har lagt på seg noen (relativt få) kilo pr. barn og slanket på seg resten, fordi de har gått på merkelige kurer som har gjort mer skade enn gavn. Dessuten er det ikke bra for psyken å være så konstant fokusert på kropp og utseende. Jeg er så gammel at man blir mer opptatt av å være frisk.

Verden er ikke så enkel som enkelte (ikke alle) pene og slanke tror. Man kan ha diverse avvik uten å overspise, ha lav viljestyrke eller "ikke ta vare på seg selv". Vekten kan påvirkes av genetisk disposisjon, medisiner eller annet som forstyrrer sultfølelse eller forbrenning, allergier og sykdommer som ikke er synlige. Ingen dør av rynker eller BMI på 26. Fordommer og enkle forklaringsmodeller hjelper absolutt ingen, de får bare de vellykkede til å føle seg bedre. 

Skihopperen het Sigurd Pettersen, og jeg mener å huske at han klarte å legge på seg, men og at idrettsprestasjonene ble deretter, og at det var grunnen til at han ga seg. Talentet baserte seg så å si på undervekt.

Anonymkode: 8f0e4...85a

[AnonymBruker]

Et flertall av nordmenn sies å være overvektige. Hvor er alle disse? Nesten alle som er å se på gater og streder ser i mine øyne helt normalvektige ut.

Anonymkode: 8f0e4...85a

[AnonymBruker]

Hva med enkelte politikere som er, hva skal man si, "litt runde over gjennomsnittet", eier de ikke viljestyrke?

Anonymkode: 5aec5...9aa

[Nicklusheletida]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med enkelte politikere som er, hva skal man si, "litt runde over gjennomsnittet", eier de ikke viljestyrke?

Anonymkode: 5aec5...9aa

Jeg tror ikke det er slik at hvis man har viljestyrke på et område, så har man det på alle andre områder også.

Jeg har anlegg for å bli overvektig, men har viljestyrke på dette området. Jeg mangler viljestyrke på mye annet . Kunne ha ramset opp en lang liste. 

[emilie321]

frosken skrev (15 timer siden):

Neida, jeg gjør ikke det. Men resultatene av behandling mot sykelig overvekt uten medikamenter, er dessverre for mange liten eller ingen vektreduksjon på lang sikt. Et av de stedene som lengst har drevet med rehabilitering for sykelig overvekt, hadde innledningsvis svært gode resultater, men ved etterundersøkelse etter 12 måneder hadde de aller fleste gått opp mesteparten av vekten igjen. 

Heldigvis er det allikevel noen som får gode resultater. 

Ja, noen får gode resultater. Er egentlig en av de med et godt resultat, uten at jeg er fornøyd med det. Har nemlig (mye) mer jeg må/bør ned. 

Da jeg begynte med medisiner + at jeg var veldig dårlig, gikk jeg opp godt over 50kg på forholdsvis kort tid.  Fra det største jeg noensinne har veid (for mange år siden) så har jeg gått ned  litt over 35kg tilsammen. Bør ned ca 20kg til, men det er vanskelig. Går fortsatt på medisiner som øker sultfølelsen (dog ikke så store doser som da jeg la på meg så mye) og har i tillegg en overspising lidelse som heller ikke akkurat gjør det lettere. 

[frosken]

emilie321 skrev (4 timer siden):

Ja, noen får gode resultater. Er egentlig en av de med et godt resultat, uten at jeg er fornøyd med det. Har nemlig (mye) mer jeg må/bør ned. 

Da jeg begynte med medisiner + at jeg var veldig dårlig, gikk jeg opp godt over 50kg på forholdsvis kort tid.  Fra det største jeg noensinne har veid (for mange år siden) så har jeg gått ned  litt over 35kg tilsammen. Bør ned ca 20kg til, men det er vanskelig. Går fortsatt på medisiner som øker sultfølelsen (dog ikke så store doser som da jeg la på meg så mye) og har i tillegg en overspising lidelse som heller ikke akkurat gjør det lettere. 

Er du sikker på at du bør gå ytterligere ned i vekt? 35 kg ned fra toppvekt, er et svært godt resultat. Du har sannsynligvis oppnådd mesteparten av den helsegevinsten vektreduksjon kan gi. Som du vet, så trigger lavt næringsinntak overspisning, så jeg vil anta at noe av det viktigste du kan gjøre er å spise nok i hverdagen. Ved å spise nok, så bidrar du sannsynligvis best til en fornuftig vekt på lang sikt. 

[ISW]

Jeg tror ikke det er så enkelt som å si at det kun er genetikk eller kun er latskap. Jeg tror det handler om et avansert samspill av hormoner, nevrotransmittere og reseptorer i hjernen, samtidig som det handler om både motivasjon, kompetanse og psykologi.

Nå tror jeg alle mennesker er gode på noe og mindre gode på andre ting. Noen er kjempeflinke til å tjene penger, andre er kjempeflinke til å holde kroppen sin sunn (for sunn i noen tilfeller?) og veltrent. Noen er dårlige på begge de tingene, men flinke på f.eks. å være intellektuelle. Det som imidlertid er litt paradoksalt, er at hos de aller fleste overvektige, foreligger det et brennende ønske om å gå ned i vekt, som man har store utfordringer med å realisere. Ofte er kompetansen utrolig god, men gjennomføringsevnen er dårlig. I sånne tilfeller tror jeg det ligger biokjemiske årsaker bak i stor grad.

Jeg tror også at i mange tilfeller vil det ligge grader av insulinresistens bak, som vanskeliggjør vektreduksjon. Jeg synes her at kostrådene burde vært noe modifisert til å i større grad redusere inntaket av karbohydrater. Jeg synes det er et litt for ensidig fokus på at kornprodukter er sunt. Grovt brød er 95% loff og 5% fiber. Stivelsen vil fortsatt kunne destabilisere blodsukkeret.

[emilie321]

frosken skrev (2 timer siden):

Er du sikker på at du bør gå ytterligere ned i vekt? 35 kg ned fra toppvekt, er et svært godt resultat. Du har sannsynligvis oppnådd mesteparten av den helsegevinsten vektreduksjon kan gi. Som du vet, så trigger lavt næringsinntak overspisning, så jeg vil anta at noe av det viktigste du kan gjøre er å spise nok i hverdagen. Ved å spise nok, så bidrar du sannsynligvis best til en fornuftig vekt på lang sikt. 

Føler meg altfor stor fortsatt, så jeg vil gjerne ned litt til, men noe direkte slanking blir det ikke. Det orker jeg rett og slett ikke lenger. Et fornuftig og hjertevennlig kosthold og med minst mulig overspising er målet videre. Pluss trening. Da vil jeg mest sannsynlig gå ned litt til.

[Babette]

Årsakene til overvekt  vil alltid være sammensatt og avhengig av flere faktorer. Det jeg synes er det mest interessante med teorien og forskningen som omtales i hovedinnlegget, er hva som kan forklare at noen legger på seg bare de ser på en sukkerbit, mens andre kan ete som en hest og holde seg sylslanke. Og da uten at medisiner eller sykdom er relevant.

Jeg må også tenke på dr. No i "My 600 lb life", som alltid beskylder pasientene for å lyve når de bedyrer at de har fulgt dietten hans, men likevel ikke gått ned nevneverdig i vekt.

For noen tiår siden ble "arvelig fedme" tilbakevist med at det er matvaner og livsstil som ligger til familier og intet annet.

Som før nevnt håper jeg ikke at trådens tema skal demotivere de som strever med vekten. Det er det ingen grunn til. 

 

[cathlin]

ISW skrev (2 timer siden):

Nå tror jeg alle mennesker er gode på noe og mindre gode på andre ting. Noen er kjempeflinke til å tjene penger, andre er kjempeflinke til å holde kroppen sin sunn (for sunn i noen tilfeller?) og veltrent. Noen er dårlige på begge de tingene, men flinke på f.eks. å være intellektuelle. Det som imidlertid er litt paradoksalt, er at hos de aller fleste overvektige, foreligger det et brennende ønske om å gå ned i vekt, som man har store utfordringer med å realisere. Ofte er kompetansen utrolig god, men gjennomføringsevnen er dårlig. I sånne tilfeller tror jeg det ligger biokjemiske årsaker bak i stor grad.

Jeg syns dette blir for enkelt tenkt. Det er jo en klar sammenheng mellom fattigdom og fedme f.eks. Det handler altså ikke nødvendigvis om hva man er flink til. Det gjelder heller ikke det du skriver om å tjene penger. Det er mange som ikke har mulighet til å tjene særlig med penger rundt om i denne verden, selv om de kanskje er kjempeflinke til å benytte de mulighetene som finnes der de er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2025 den 20.27):

Så bra! Da vet jeg at McDonald's som jeg spiste i går med en pose chips til kveldsmat overhodet ikke har noe med dette å gjøre. Det er genetisk!

Og, nei, jeg er ikke sarkastisk. Jeg vet veldig godt hvorfor jeg er overvektig - det er fordi jeg spiser for mye.

Anonymkode: bacec...399

Jeg er overvektig og har ikke spist søppelmat på flere år. Ikke er jeg glad i maccern ikke pizza. Liker ikke veldig søte ting ( Bortsett fra når jeg er premenstruell), da kan det gå litt sjokolade selv om jeg har diabetes. 

Men jeg er en person som sliter med avhengigheter. Dette kommer sannsynligvis fra barndoms traumer. 

Jeg kan være avhengig av snus eller røyk. Men det er veldig dårlig for kroppen. Gjør det i perioder og går ned i vekt. Men må slutte helt da det irriterer luftveiene..

Kan være avhengig av å spille dataspill, eller prate på forum. 

Kan være avhengig av jobb det er også mentalt usunt. 

Vært avhengig av strikking.. 

Men det enkleste er dessverre mat. Dvs spiser ikke usunt drikker ikke brus med sukker. Men spiser noe for mye. Hver dag. Og litt for mye oster og brød etc. Kanskje ett glass appelsinjuice for mye. 

Men det er et hakk bedre enn å røyke. 

Jeg sliter med å finne balanse. 

Man kan ikke forvente at alle mennesker er perfekte!

Anonymkode: 607b1...ac0