Når absolutt alt rakner

[AnonymBruker]

Andre her inne som har hatt en lengre periode i livet der absolutt alt falt fra hverandre, og hvordan kom dere dere gjennom det?

Anonymkode: f111a...e86

[Glitter]

Ja det har jeg. Har vel egentlig ikke kommet meg ennå. Men er bedre enn jeg var. Med mye tid og terapi. Prøver å sette sammen livet igjen framfor å gang på gang rive det ned, og det er en skikkelig skummel prosess. For jeg har vært redd for stillheten som kommer av å ikke gjøre de tingene jeg gjorde. Nå venner jeg meg til stillheten. Ungene har ikke bodd hos meg på ni år, og det er ikke sikkert de blir å gjøre det heller. Må likevel skape meg et liv. Men det er vanskelig når en stadig dras ned av depresjoner. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (50 minutter siden):

Ja det har jeg. Har vel egentlig ikke kommet meg ennå. Men er bedre enn jeg var. Med mye tid og terapi. Prøver å sette sammen livet igjen framfor å gang på gang rive det ned, og det er en skikkelig skummel prosess. For jeg har vært redd for stillheten som kommer av å ikke gjøre de tingene jeg gjorde. Nå venner jeg meg til stillheten. Ungene har ikke bodd hos meg på ni år, og det er ikke sikkert de blir å gjøre det heller. Må likevel skape meg et liv. Men det er vanskelig når en stadig dras ned av depresjoner. 

❤️

Sterkt at du har kommet deg så mye. Ja jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne fastlåste sørpa. Kjenner meg igjen i at det er skummelt med endring på et vis 

Anonymkode: f111a...e86

[Glitter]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

❤️

Sterkt at du har kommet deg så mye. Ja jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg ut av denne fastlåste sørpa. Kjenner meg igjen i at det er skummelt med endring på et vis 

Anonymkode: f111a...e86

Ja endring kan være skummelt. ❤️

[AnonymBruker]

Glitter skrev (28 minutter siden):

Ja endring kan være skummelt. ❤️

Føler allerede jeg har mistet meg selv og alt, og vil bare tilbake til å føle meg som meg og tilknytning og minner og alt. Men så må man kanskje endre på noe. Håper man kan finne tilbake til seg selv likevel på et vis. 
Nå sliter jeg mest med å håndtere mine egne vonde helt uoverkommelige følelser. Føler meg helt alene, og alt er dratt vekk under meg , alt som var trygt og mitt er bare borte.

Sorry, måtte få ut litt. Ingen terapi i verden fungerer, og jeg er alt for dårlig til å håndtere og tenke og jobbe med tanker og følelser og realiteten. Også blir jeg redd for min egen overveldelse og panikk… og så har man det gående. Hatt det dårlig veldig lenge, så mister jo håp av det og. 

Takk for din deling og bidrag. Det er jo noe med å føle at man ikke er alene om å slite , tross alt 

Anonymkode: f111a...e86

[Glitter]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Føler allerede jeg har mistet meg selv og alt, og vil bare tilbake til å føle meg som meg og tilknytning og minner og alt. Men så må man kanskje endre på noe. Håper man kan finne tilbake til seg selv likevel på et vis. 
Nå sliter jeg mest med å håndtere mine egne vonde helt uoverkommelige følelser. Føler meg helt alene, og alt er dratt vekk under meg , alt som var trygt og mitt er bare borte.

Sorry, måtte få ut litt. Ingen terapi i verden fungerer, og jeg er alt for dårlig til å håndtere og tenke og jobbe med tanker og følelser og realiteten. Også blir jeg redd for min egen overveldelse og panikk… og så har man det gående. Hatt det dårlig veldig lenge, så mister jo håp av det og. 

Takk for din deling og bidrag. Det er jo noe med å føle at man ikke er alene om å slite , tross alt 

Anonymkode: f111a...e86

Uff ja du har det strevsomt skjønner jeg. Det er ikke alltid terapi er det som hjelper mest. Noen ganger er tid en stor faktor i å få det bedre. Men vanskelig å tenke på når det har vart så lenge. 

Håper du ikke er alene i julen i alle fall. Jeg er i en dårlig periode, men gjør likevel tradisjonene mine og prøver å ha en grei jul. Så i dag har jeg bakt julebrød og laget eggesalat. 

[AnonymBruker]

Glitter skrev (11 minutter siden):

Uff ja du har det strevsomt skjønner jeg. Det er ikke alltid terapi er det som hjelper mest. Noen ganger er tid en stor faktor i å få det bedre. Men vanskelig å tenke på når det har vart så lenge. 

Håper du ikke er alene i julen i alle fall. Jeg er i en dårlig periode, men gjør likevel tradisjonene mine og prøver å ha en grei jul. Så i dag har jeg bakt julebrød og laget eggesalat. 

Ja, får håpe tiden gjør sitt, enda så vondt og vanskelig det er, å tenke på at alt er ødelagt, borte og aldri vil bli som før. Jeg er alene. Men sånn må det være nå. Det er bare så vondt at det ligger under masse følelser nå om alt som pleide å være , og så er jeg så dissosiert nå at jeg ikke helt klarer huske det heller på et vis. Så det blir bare vondt. 

Så fint du klarer å holde deg selv litt flytende. God jul 🌸

Anonymkode: f111a...e86

[Glitter]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Ja, får håpe tiden gjør sitt, enda så vondt og vanskelig det er, å tenke på at alt er ødelagt, borte og aldri vil bli som før. Jeg er alene. Men sånn må det være nå. Det er bare så vondt at det ligger under masse følelser nå om alt som pleide å være , og så er jeg så dissosiert nå at jeg ikke helt klarer huske det heller på et vis. Så det blir bare vondt. 

Så fint du klarer å holde deg selv litt flytende. God jul 🌸

Anonymkode: f111a...e86

Skjønner. Håper du på et vis klarer å gjøre noe godt for deg selv i jula. Det betyr noe. 

[psykedeliker]

Ja, jeg har løst det ved å gå inn i rollen jeg er tildelt ifølge manus.