Ambivalens rundt time med fastlegen - er dette depresjon eller livet?

[krøll9]

Sokk skrev (2 timer siden):

Han var stødig. Han var et forbilde for meg. Jeg har vært utsatt for en del psykologer som nærmest har forsøkt å psyke meg ut som en del av behandlingen, mens han var mye mer direkte (men alltid veldig hyggelig, han var mye mer tålmodig med meg enn jeg noensinne hadde klart selv). 

Det siste jeg vet er at han begynte i ny jobb «på en annen poliklinikk». Det kan ha vært ved samme institusjon, en annen i byen, eller et helt annet sted i landet. På dialekten tror jeg kanskje han opprinnelig var fra Drammen e.l. Jeg vet ikke. Foreldrene mine (som også likte ham godt, mamma har hatt samtale med ham) har tidligere snakket om at jeg burde forsøke å finne ut av hvor han jobber, men jeg har sagt at det er veldig stalker-ish, og ikke passende.

Dessuten kvalifiserer jeg vel ikke til så mye hjelp ved et DPS per i dag og jeg merker jeg uansett ikke har lyst til å «bruke opp» den dyrebare tiden/ressursen på at jeg surrer rundt og ikke er flink nok til å nyttiggjøre meg behandling. Men i en ideell verden hadde han vært min faste behandler som jeg kunne kontaktet og fått satt opp time med ved behov. Dessverre er ikke verden ideell.

Jeg skulle ønske jeg i større grad klarte å «knekke koden» for hvordan man skal gå i behandling. Jeg har ikke klart det med hun psykologen jeg går til nå heller. 

Hva driver dere med i de timene da? Altså hos nåværende.