Har det kjentes naturlig ut for deg at behandler spør deg om sex?

[nachnoo]

krøll9 skrev (1 minutt siden):

Jo. Men føler bare sexlyst er så langt fra basen i behovspyramiden at det gir seg litt selv. Dersom man ikke lenger har matlyst, har søvnproblemer, problemer med hukommelse o.l., at man unngår sosial kontakt og har problemer med å oppleve glede og interesse for ting, så blir sexlyst litt latterlig å spørre om. 

Men du forutsetter at alt det andre er nedsatt/dårlig. Det trenger det ikke være. La oss si at det finnes 15 depresjonssymptomer. Hvilke og i hvilken grad de er endret er helt ulikt fra person til person og fra gang til gang.

[XbellaX]

munchin skrev (14 timer siden):

Jeg ble spurt om jeg ønsket å ha sex (med mannen min). Det kjentes ikke ok ut å bli spurt om det da jeg er privat av meg. Hva med deg? Dette var under en depresjon.

Det er helt vanlig (og like viktig som alt annet) å spørre om.

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (5 minutter siden):

Jo. Men føler bare sexlyst er så langt fra basen i behovspyramiden at det gir seg litt selv. Dersom man ikke lenger har matlyst, har søvnproblemer, problemer med hukommelse o.l., at man unngår sosial kontakt og har problemer med å oppleve glede og interesse for ting, så blir sexlyst litt latterlig å spørre om. 

Det tenner kanskje behandlere litt å snakke om det også kanskje, hvem vet! 

Anonymkode: 5ec17...daa

[munchin]

nachnoo skrev (10 minutter siden):

Men du forutsetter at alt det andre er nedsatt/dårlig. Det trenger det ikke være. La oss si at det finnes 15 depresjonssymptomer. Hvilke og i hvilken grad de er endret er helt ulikt fra person til person og fra gang til gang.

Kunne du ha skrevet ned de 15 depresjonssymptomene?

[nachnoo]

munchin skrev (3 minutter siden):

Kunne du ha skrevet ned de 15 depresjonssymptomene?

Du kan jo starte med å google madrs, så har du 10 av dem. 

[munchin]

nachnoo skrev (1 minutt siden):

Du kan jo starte med å google madrs, så har du 10 av dem. 

Ok, takk.

[munchin]

nachnoo skrev (8 minutter siden):

Du kan jo starte med å google madrs, så har du 10 av dem. 

Jeg fikk resultat "alvorlig deprimert"på selvtest MADRS, men jeg trodde ikke at jeg var det nå lengre. 

[krøll9]

nachnoo skrev (1 time siden):

Men du forutsetter at alt det andre er nedsatt/dårlig. Det trenger det ikke være. La oss si at det finnes 15 depresjonssymptomer. Hvilke og i hvilken grad de er endret er helt ulikt fra person til person og fra gang til gang.

Joda. Men gitt at man sjekker av for de fleste symptomene så virker det helt merkelig. 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det tenner kanskje behandlere litt å snakke om det også kanskje, hvem vet! 

Anonymkode: 5ec17...daa

Æsj. For noe fjas. Hvis noen spør om det er det nettopp fordi de gjør kartlegging som MADRS eller lignende. 

munchin skrev (57 minutter siden):

Jeg fikk resultat "alvorlig deprimert"på selvtest MADRS, men jeg trodde ikke at jeg var det nå lengre. 

Jeg også. Men på punkt 1 som handler om å se nedstemt ut blir jeg nok scoret som upåfallende. 

[munchin]

krøll9 skrev (5 minutter siden):

Joda. Men gitt at man sjekker av for de fleste symptomene så virker det helt merkelig. 

 

Æsj. For noe fjas. Hvis noen spør om det er det nettopp fordi de gjør kartlegging som MADRS eller lignende. 

Jeg også. Men på punkt 1 som handler om å se nedstemt ut blir jeg nok scoret som upåfallende. 

Jeg ser heller ikke trist ut lengre.

[krøll9]

munchin skrev (1 minutt siden):

Jeg ser heller ikke trist ut lengre.

Det blir off topic her men min teori er at man setter opp en viss fasade når man er ute, uansett hvor man er. Altdå ikke alle, men noen. Noen ganger når jeg slipper ned guarden så gjør jeg ikke annet enn å gråte hos behandler, så vil heller kjøre den andre modusen enn å opptre så ukontrollert labil. Kan sitte og smile i bilen når jeg tenker på noe i en sosial setting, til og med når det er et ubehagelig minne, eller jeg smiler allerede før jeg går inn i en situasjon. Kan glemme meg og sette opp sosialt smil ovenfor bikkja tilogmed. 

[Sokk]

krøll9 skrev (18 minutter siden):

Det blir off topic her men min teori er at man setter opp en viss fasade når man er ute, uansett hvor man er. Altdå ikke alle, men noen. Noen ganger når jeg slipper ned guarden så gjør jeg ikke annet enn å gråte hos behandler, så vil heller kjøre den andre modusen enn å opptre så ukontrollert labil. Kan sitte og smile i bilen når jeg tenker på noe i en sosial setting, til og med når det er et ubehagelig minne, eller jeg smiler allerede før jeg går inn i en situasjon. Kan glemme meg og sette opp sosialt smil ovenfor bikkja tilogmed. 

Jeg er bare mildt deprimert, men jeg gjør det samme. Jeg holder fasaden og smiler og ler akkurat der jeg skal. Men når jeg er for meg selv så stivner jeg. Av og til faller jeg ut av rollen og stivner slik at andre ser det. Men så skjerper jeg meg igjen.

Til topic: har null libido selv om jeg bare er mildt deprimert. Har tidligere fått spørsmål om dette som ledd i utredning av depresjon og i sammenheng med MADRS-intervju. Der og da føltes det rart, for jeg hadde ikke tenkt på dette et sekund (det ligger vel i sakens natur). Men jeg forstår at det er et symptom. Faktisk er dette et av de klareste symptomene på hvilken fase jeg befinner meg i, dersom man legger til grunn en bipolar forklaringsmodell for det som skjer meg meg (eller som jeg lar skje). I visse faser har jeg også dessverre helt ukritisk og uoppfordret fortalt til behandler om mine aktiviteter på området. Om ikke annet hjalp det ham kanskje til å være sikker på diagnosen og til å bli veldig opptatt av at jeg gikk på prevensjon. Men nå tenker jeg kanskje litium er prevensjon nok. Det føles helt utenkelig å skulle gjenoppta den typen aktiviteter. 

[AnonymBruker]

Jeg svarte at jeg ikke ønsket sex i det hele tatt, da ble han forbauset. 

Anonymkode: b2b54...b77

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg svarte at jeg ikke ønsket sex i det hele tatt, da ble han forbauset. 

Anonymkode: b2b54...b77

Var du deprimert? Isåfall burde det ikke forbause han så veldig?

Anonymkode: 95644...021

[AnonymBruker]

Det ble tatt opp med gjevne mellomrom da jeg gikk til behandling. Ikke helt naturlig for meg å prate om, men det gikk greit. Snakket litt rundt tema siden jeg var deprimert og har kptsd pga. seksuelle overgrep. Var veldig vanskelig å være åpen da jeg startet behandlingen, men ble enklere etter hvert.

Anonymkode: 4cae8...a22

[FjellOgDalar]

Jeg tenker ikke på det som mer unaturlig å snakke om sex med en psykolog enn med en gynekolog eller annen lege - gitt at det skjer i en relevant kontekst. Som ved utredning av depresjon eller mani.