Stå opp?

[AnonymBruker]

Jeg trenger å overbevise meg selv om at det er ok om jeg står opp, dusjer, lager meg kaffe, ordner noe å spise. At det er ok å gjøre noe hyggelig selv om jeg ikke har ryddet leiligheten og henger etter med andre ting. Det eneste jeg trenger er å bestemme meg for at jeg skal gjøre det, det er best for helsa, best for å komme tilbake i sporet, best for å klare jobben som begynner om få dager,... Det er komplett idiotisk men føler jeg feiler om jeg ikke dedikerer meg fullstendig til å kjøre meg helt ned i grøfta. Har på en måte litt lyst til å ha det hyggelig når jeg har fri, men bruker tiden til å bryte meg selv ned. Skulle gjerne visst hvordan det er å steke seg et speilegg, smøre noen brødskiver og med vilje bare sette seg ned og se noe på tv eller lignende bare for å kose seg. Når jeg gjør dette kjennes det som en glipp og øker tanker om skyld og feiling. 

Er på nippet til å stå opp og gjøre noe sunt. Men så er det selvdisiplinen som slår inn og gjør meg bevisst på at alt hittil vil være bortkastet hvis. Jeg kan kanskje endre ting midnatt før jeg starter på jobb, men da har jeg utsatt til siste øyeblikk, vil ikke rekke å være klar eller ikke være forberedt. Det er den foreløpige fristen jeg har. Men ville gjerne startet på jobb etter ferien og føle at det var en bra tid. Jeg kommer tilbake på jobb dårligere enn det jeg var før ferie. Og det er ene og alene min egen skyld. 

Har dere tips til hva en kan si til seg selv for å argumentere mot noen slags tvangstanker eller hva jeg skal kalle dem? 

Anonymkode: f3480...665

[AnonymBruker]

Jeg undres over at du kan være i jobb med en slik funksjonshemming psykisk?

Anonymkode: 79340...106

[Sokk]

Du får ikke bonuspoeng for å selvsabotere. Du er ikke flinkere når du gjør det, det er ikke mer synd på deg eller lignende. Du har ikke en forpliktelse til å straffe deg selv. Du vet sikkert at det er anbefalt å gjøre ting man liker, eller pleide å like, under en depresjon. Så jeg skjønner ikke hvorfor du skal få skyldfølelse av å gjøre det mest fornuftige. Det hele høres litt masochistisk ut. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg trenger å overbevise meg selv om at det er ok om jeg står opp, dusjer, lager meg kaffe, ordner noe å spise. At det er ok å gjøre noe hyggelig selv om jeg ikke har ryddet leiligheten og henger etter med andre ting. Det eneste jeg trenger er å bestemme meg for at jeg skal gjøre det, det er best for helsa, best for å komme tilbake i sporet, best for å klare jobben som begynner om få dager,... Det er komplett idiotisk men føler jeg feiler om jeg ikke dedikerer meg fullstendig til å kjøre meg helt ned i grøfta. Har på en måte litt lyst til å ha det hyggelig når jeg har fri, men bruker tiden til å bryte meg selv ned. Skulle gjerne visst hvordan det er å steke seg et speilegg, smøre noen brødskiver og med vilje bare sette seg ned og se noe på tv eller lignende bare for å kose seg. Når jeg gjør dette kjennes det som en glipp og øker tanker om skyld og feiling. 

Er på nippet til å stå opp og gjøre noe sunt. Men så er det selvdisiplinen som slår inn og gjør meg bevisst på at alt hittil vil være bortkastet hvis. Jeg kan kanskje endre ting midnatt før jeg starter på jobb, men da har jeg utsatt til siste øyeblikk, vil ikke rekke å være klar eller ikke være forberedt. Det er den foreløpige fristen jeg har. Men ville gjerne startet på jobb etter ferien og føle at det var en bra tid. Jeg kommer tilbake på jobb dårligere enn det jeg var før ferie. Og det er ene og alene min egen skyld. 

Har dere tips til hva en kan si til seg selv for å argumentere mot noen slags tvangstanker eller hva jeg skal kalle dem? 

Anonymkode: f3480...665

Får du hjelp? Får du legehjelp og medisiner?

Anonymkode: 0d963...fb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg undres over at du kan være i jobb med en slik funksjonshemming psykisk?

Anonymkode: 79340...106

Regner med at dette er sarkasme men skal late som om ikke. Har ikke 100% jobb men noe fast og fungerer når jeg må. Ferier og fridager er ganske vanskelige fordi det da er sjans til å melde seg helt ut uten å bli avbrutt over lenger tid. 

Sokk skrev (1 time siden):

Du får ikke bonuspoeng for å selvsabotere. Du er ikke flinkere når du gjør det, det er ikke mer synd på deg eller lignende. Du har ikke en forpliktelse til å straffe deg selv. Du vet sikkert at det er anbefalt å gjøre ting man liker, eller pleide å like, under en depresjon. Så jeg skjønner ikke hvorfor du skal få skyldfølelse av å gjøre det mest fornuftige. Det hele høres litt masochistisk ut. 

Vet hva som er anbefalt og ikke men sliter med manglende legitimitet av eget liv. Og det som løfter meg opp noe er selvsaboterende. Hvis målet hadde vært at folk synes synd på meg så hadde man kunne vært åpen om det. Måten jeg er er skamfull og ville ført til utelukkende diskreditering fra omgivelsene, absolutt ingen sympati. Men ja. Å skrive her er vel litt feil på den måten også hvis man tenker den retningen. Masochistisk? I alle fall på den måten at å undertrykke egne behov er det riktige å gjøre. 

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Får du hjelp? Får du legehjelp og medisiner?

Anonymkode: 0d963...fb2

Når ferien er over igjen, ja. Har fast avtale. Men vi prater ikke om hvordan det er når det er som nå. Hvis jeg er i denne formen her ennå, så avlyser jeg bare og kommer til time når det går bedre. Merker på tilbakemelding her at det mest av alt provoserer. 

Anonymkode: f3480...665

[cathlin]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 I alle fall på den måten at å undertrykke egne behov er det riktige å gjøre. 

Hvorfor undertrykker du egne behov?

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har dere tips til hva en kan si til seg selv for å argumentere mot noen slags tvangstanker eller hva jeg skal kalle dem? 

Anonymkode: f3480...665

Det høres vondt ut å ha det slik du beskriver.

1. Vil du si litt mer om hva du opplever at tankene dine styrer/overstyrer i hverdagen din?

2. Har noe blitt verre for deg i løpet av ferien? Klarer du å gi litt eksempler?

 

Har du ev. avtale med helsevesenet? - Hvis det skjer, så kontakt den?

 

Jeg tenker ikke at dette handler om å ta seg sammen. Da hadde du gjort det for lengst.

[AnonymBruker]

cathlin skrev (9 minutter siden):

Hvorfor undertrykker du egne behov?

Fordi det på en eller annen fucka måte kjennes ut som det moralsk riktige å gjøre. Hvis egoisme er alt det negative og det man gjør for andre er det motsatte, så blir det resultatet. Det gjør det også mulig å gå på jobb én dag og gå rett i kjelleren dagen etter og helt til neste forpliktelse. 

Eva Sofie skrev (2 minutter siden):

Det høres vondt ut å ha det slik du beskriver.

1. Vil du si litt mer om hva du opplever at tankene dine styrer/overstyrer i hverdagen din?

2. Har noe blitt verre for deg i løpet av ferien? Klarer du å gi litt eksempler?

 

Har du ev. avtale med helsevesenet? - Hvis det skjer, så kontakt den?

 

Jeg tenker ikke at dette handler om å ta seg sammen. Da hadde du gjort det for lengst.

Det styrer egentlig alt fra morgen til kveld, i perioder.Vil også helst være alene fordi det kjennes ut som burnout og jeg føler virkelig ikke for å være med noen. Så er ikke det at jeg ikke tåler å være alene. Kunne vært sosial akkurat nå om jeg ville, men det vil jeg ikke. Helt konkret så får jeg skyldfølelse for å stå opp av sengen, ta mat, skru på tv. Det eneste som hadde vært ok er å vaske og det orker jeg ikke. Per nå er jeg bare på dag 3 og det er kun mulig i en begrenset periode. Så det er ikke farlig, men det er leit. Å ta kontakt med helsevesenet er helt uaktuelt, mye pga skam men også fordi det ikke er noe de får gjort. Og straks omgivelsene endrer seg, så endrer jeg også meg. 

Å skrive her er ikke ment som provokasjon. Det var bare en ventil. Og det bekreftet også hvilke reaksjoner jeg måtte forventet dersom jeg gikk inn på det her andre steder: i beste fall mistro og irritasjon og i verste fall bekymring på feil måte. 

Anonymkode: f3480...665

[Sokk]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt konkret så får jeg skyldfølelse for å stå opp av sengen, ta mat, skru på tv. Det eneste som hadde vært ok er å vaske og det orker jeg ikke.

Dette høres ikke bra ut. Og det mener jeg som en genuin bekymring. Så forstår jeg at du mener at det vil gå over så snart du skal på jobb og at det kanskje gjør det mindre bekymringsverdig. Men det er urovekkende at du nekter deg selv å dekke grunnleggende behov.

Det høres altså utrolig kjipt og selvdestruktivt ut å ha det sånn! Jeg antar det er en depresjon som ligger i bunn her. Så jeg håper du følger opp behandling/søker hjelp og er ærlig om hvordan situasjonen er. Selv om det trigger skamfølelse i deg.

Du skrev i det første innlegget:

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har dere tips til hva en kan si til seg selv for å argumentere mot noen slags tvangstanker eller hva jeg skal kalle dem?

Det inviterte til litt direkte tilbakemeldinger, i hvert fall slik jeg tolket det. Jeg tolker også svarene over som inneholder bekymring, undring over funksjonsevnen din og oppfordring til å søke hjelp som helt ærlige meninger og råd, ikke som et hån elle lignende. For når du holder på sånn som dette er det et tegn på at du virkelig ikke har det bra nå. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Merker på tilbakemelding her at det mest av alt provoserer. 

Anonymkode: f3480...665

Støtter den tanken din. Du har ikke blitt møtt på en måte som en selv ønsker å bli møtt på.

 

For meg høres det  ut som at du ikke ønsker å ta plass. Aller minst når du egentlig trenger det mest.

 

Nå snakker jeg delvis ut ifra egen erfaring, og kanskje har du gjort deg en lignende opplevelse? Eller en helt annen...

 

Det at trygghet blir knyttet til selvstraff. For noen av oss kan det å ha det litt bra kjennes utrygt – nesten som en glipp. Kroppen er vant til at kontroll, press og fysiologisk ustabilitet er det som gir en form for trygghet. Da kan egenomsorg paradoksalt nok komme til uttrykk gjennom selvstraff eller selvsabotering, selv om det høres helt bakvendt ut. Det jeg skal frem til her, er at årsaken(e) til selvstraff/selvsabotering, kan være flere.

 

Har du noen gang tenkt på hvilken funksjon dette mønsteret kan ha for deg i dag? Om det kanskje startet som en måte å beskytte deg på, mer enn å ødelegge for deg? Det er gjerne derfra alle handlingsmønster stammer fra, som hensiktsmessige vs. uhensiktsmessige, hjelpsomme vs. saboterende etc...

Endret 29. desember 2025 av Eva Sofie

[frosken]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg trenger å overbevise meg selv om at det er ok om jeg står opp, dusjer, lager meg kaffe, ordner noe å spise. At det er ok å gjøre noe hyggelig selv om jeg ikke har ryddet leiligheten og henger etter med andre ting. Det eneste jeg trenger er å bestemme meg for at jeg skal gjøre det, det er best for helsa, best for å komme tilbake i sporet, best for å klare jobben som begynner om få dager,... Det er komplett idiotisk men føler jeg feiler om jeg ikke dedikerer meg fullstendig til å kjøre meg helt ned i grøfta. Har på en måte litt lyst til å ha det hyggelig når jeg har fri, men bruker tiden til å bryte meg selv ned. Skulle gjerne visst hvordan det er å steke seg et speilegg, smøre noen brødskiver og med vilje bare sette seg ned og se noe på tv eller lignende bare for å kose seg. Når jeg gjør dette kjennes det som en glipp og øker tanker om skyld og feiling. 

Er på nippet til å stå opp og gjøre noe sunt. Men så er det selvdisiplinen som slår inn og gjør meg bevisst på at alt hittil vil være bortkastet hvis. Jeg kan kanskje endre ting midnatt før jeg starter på jobb, men da har jeg utsatt til siste øyeblikk, vil ikke rekke å være klar eller ikke være forberedt. Det er den foreløpige fristen jeg har. Men ville gjerne startet på jobb etter ferien og føle at det var en bra tid. Jeg kommer tilbake på jobb dårligere enn det jeg var før ferie. Og det er ene og alene min egen skyld. 

Har dere tips til hva en kan si til seg selv for å argumentere mot noen slags tvangstanker eller hva jeg skal kalle dem? 

Anonymkode: f3480...665

Jeg tror ikke at du kommer utenom å bestemme deg for å handle annerledes. Tror ikke egentlig det gir mening å lete mye etter årsaker og begrunnelser, men at det primært er en indre bestemmelse som må til. Dersom du vil være i bedre form etter ferien, så må du handle i samsvar med det ønsket. 

Du velger foreløpig å leve på denne måten. Du kan velge å leve annerledes. 

[Drømmeautomat]

Jeg er enig med frosken i at det umiddelbare remediet her er handling. Du må rett og slett bruke viljen til å gjøre litt av det du vet er sundt å gjøre, selv om du har sterk indre konflikt. Men det er ikke sikkert du skal lage deg selv en fantastisk omfattende frokost, kanskje er det første du gjør bare å stå opp og spise et knekkebrød i en leilighet som ennå er rotete.

Men jeg tror også det er verd å utforske hvorfor du står i denne indre konflikten, og hva slags følelser som er involvert. Du har åpenbart ulike deler i deg som vil ulike ting.

[FjellOgDalar]

Selvsabotajsens oppbyggelige kraft er en diger illusjon. Det blir litt som å ruse seg eller tisse i buksa når det er 30 blå. En stakket stund føles det godt, før alt bare føles mye verre igjen. Man blir gående i en vondt sirkel uten å komme videre. 

Og det at du skriver om problemstillingen her, er ikke det et uttrykk for et ønske om noe bedre? 

Det er litt klisje å si det, men jeg mener alle fortjener å ha det bra og tjener på å gjøre gode ting for seg selv i det lange løp. 

Akkurat det med ferier kan jeg kjenne meg igjen i dog, da det som gjør det lettere å holde struktur i hverdagen gjerne settes på pause. Noen av oss er mer avhengig av f.eks. forpliktelser også utenfor oss selv (som jobb, studier, avtaler med behandler o.l.). Er det litt sånn for deg, TS? Har du noe nettverk å spille på når det er ferie, aktiviteter du liker? 

Og mtp. behandleren din (og ikke minst deg selv i det lange løp), så gjør du lurt i å slippe hen inn på når du har det vanskelig. Hen kan sannsynligvis hjelpe deg bedre når hen vet hvordan det EGENTLIG er. Fasade og maskering vedlikeholder problemer. 

[AnonymBruker]

Takk for konstruktive ærlige svar. Har hodepine og er svimmel så jeg orker ikke skrive mer. Men ville si i dag at jeg har stått opp og at det et en lettelse. Kroppen verker etter å ha ligget stille masse. Vet ikke hvorfor det plutselig er ok å stå opp men er visst det. Andre ting kommer jeg til å overholde fortsatt men fordi det kjennes motiverende. Hadde jeg følt som i går hadde jeg ikke stått opp. Forestill deg at du gjør noe galt og vet om det. Da unngår du det. 

Anonymkode: f3480...665

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Fordi det på en eller annen fucka måte kjennes ut som det moralsk riktige å gjøre. Hvis egoisme er alt det negative og det man gjør for andre er det motsatte, så blir det resultatet. Det gjør det også mulig å gå på jobb én dag og gå rett i kjelleren dagen etter og helt til neste forpliktelse. 

Det logiske resonnementet ditt er helt riktig ut fra premissene, derfor skal man velge sine verdier og definisjoner med omhu. Vondt I Viljen™ er ikke sykdom.

Endret 30. desember 2025 av psykedeliker

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.12.2025 den 18.01):

 

Når ferien er over igjen, ja. Har fast avtale. Men vi prater ikke om hvordan det er når det er som nå. Hvis jeg er i denne formen her ennå, så avlyser jeg bare og kommer til time når det går bedre. Merker på tilbakemelding her at det mest av alt provoserer. 

Anonymkode: f3480...665

Det er helt forferdelig  å ha det slik du har det. Du må snakke om hvordan ting er når du ikke har det greit. Om ikke kommer du deg aldri ut av det.

Anonymkode: 0d963...fb2

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (11 timer siden):

Det logiske resonnementet ditt er helt riktig ut fra premissene, derfor skal man velge sine verdier og definisjoner med omhu. Vondt I Viljen™ er ikke sykdom.

Jeg har ikke vondt i viljen. Men jeg har dessverre ikke egendriv til livet. Hadde jeg ikke vært forpliktet til familie hadde jeg aldri i blitt værende. Ønsker ikke å trykke noen ned, men hvorfor mener folk at de skal ha det fint og gjøre ting for seg selv bare for å trives i seg selv? Hvorfor tenker folk at de har rett til det, eller at det er riktig? Jeg plager ingen andre med at jeg har det sånn bortsett fra når jeg da skriver det her. Men samtidig: kanskje man kan se at jeg faktisk er 1000 ganger sterkere enn mange andre er fordi jeg sparer all energi til det som må til. Jeg kan ha det slik, og fortsatt gjøre det som må gjøres - fordi det må til! Og får du ikke til det, da er du ikke like bra som jeg. Men fint at du kan kose deg og ha det fint og ta vare på deg selv allikevel. Med hvilken logikk egentlig? Man gjør ting fordi man må og ikke fordi man vil. Om noen har mer igjen etter det: Lucky bastards. 

Anonymkode: f3480...665

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvorfor tenker folk at de har rett til det, eller at det er riktig?

Fordi de har rett til å gjøre det som er riktig for dem, på samme måte som du har rett til å gjøre det som er riktig for deg.