Hvor vanlig er det å tenke mye på (replay) alt dumt man har sagt og evt. gjort?

[AnonymBruker]

Jeg er et menneske, så av og til tenker jeg dumt og av og til sier jeg dumme ting og kan til og med gjøre dumme ting. 

Likevel, sliter jeg med dette. Altså syntes det er vanskelig å bare "glemme"  legge vekk det dumme man har sagt. 

Det hender jeg spiller slike scener i mitt hode om og om igjen, og skjer det om natten blir jeg søvnløs og " pisker" meg selv mentalt for å ha vært så dum. 

Dette gjelder ikke tull og tøys med familien, men heller slike ting jeg har sagt i forbindelse med jobb eller nye bekjentskaper, hvis jeg har ringt offentlig kontor eller annet...

Jeg er fullstendig klar over at jeg bare får vondt av denne grublingen. Jeg tror hensikten er å " pugge" slik at det ikke skjer igjen. Lære via feil/skade. 

Det jeg har lært av å prate med andre er at jeg pisker megselv for veldig små og ubetydelige ting. Slik at noen har kalt meg perfeksjonist. Jeg er nok ikke perfeksjonist, men bare en gjennomsnittlig person som prøver å overleve i en verden som krever perfeksjon. 

Er det mange som har det slik? 

Hva er beste måten å slutte .ed dette, da det skaper en del stress. 

 

Anonymkode: d0566...2b6

[AnonymBruker]

Jeg er lik deg. I depresjon er det nesten uutholdelig.

Anonymkode: 6f8c9...433

[krøll9]

Gjør det samme, men i mindre grad enn før. Vet ikke om det er blitt mindre fordi jeg er blitt eldre eller fordi jeg har tilegnet med kunnskap om det. Dette er noe enkelte folk gjør, typisk neurodivergente eller folk med andre psykiske plager som angst og depresjon. Hjernen din er på utkikk etter noe å kritisere deg for. Når slike tanker kommer tenker jeg: Dette føles som det føles akkurat nå. Det er mulig de bildene og samtaleklippene kommer til å dukke opp på nytt og på nytt til jeg vrir meg av skam, MEN heldigvis: Dette foregår inni mitt hode. Person X har gått videre og husker kanskje ikke en gang den rare opptredenen, eller husker såvidt og tillegger det ikke særlig viktighet... og noen timer eller dager senere så virker situasjonen kanskje mye mer blekt i minnet, jeg har truffet på person X igjen og ser ingen tegn til fordømmelse...

Noen "klipp" av mer alvorlig art ar holdt seg i et par tiår og kommer alltid tilbake virker det som, men det er situasjoner som virkelig har satt følelsesmessige spor. Jeg aksepterer at de vonde minnene er der. Og ser dem svært sjeldent nå. Kun hvis hjernen må grave skikkelig dypt og skrape frem noe skikkelig dritt for å trigge litt selvhat og fortvilelse 😉