Foretaksmodellen i norsk sykehusvesen: Et feilslått eksperiment

[AnonymBruker]

Foretaksmodellen i norsk sykehusvesen ble solgt inn som effektivisering, men for meg fremstår den i dag som et byråkratisk monster. Sykehus drives som konsern uten konkursrisiko, fulle av direktører, konsulenter og tellekanter, mens sengeplasser forsvinner og pasienter blir bedt om å vente.

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor noen fortsatt tror at helse fungerer som samlebåndsproduksjon. Pasienter er ikke "enheter" som kan presses inn i et Excel-ark. Likevel er det akkurat dette modellen belønner: mer rapportering, mindre tid til fag og pasienter.

Og når noe går galt, skjer det samme hver gang. Politikerne peker på foretakene, foretakene peker på budsjettene. Til slutt står man igjen med et system der ingen tar ansvar, men merkelig nok er det alltid noen som forsvarer det.

Tanker?

Anonymkode: 0b6d1...f9f

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarer ikke å forstå hvorfor noen fortsatt tror at helse fungerer som samlebåndsproduksjon.

Det er jo bare å bare å se på responsen her inne hver gang jeg påpeker at real- og fiktivøkonomi (ref. Brochmann) - med alt det medfører- er to forskjellige ting, så blir det kanskje litt mer forståelig.

Det er heller ingen kritikere av New Public Management (så vidt jeg vet) som selv tar økonomiutdanning, men legger andre modeller og premisser til grunn enn det som er pensum på økonomistudiet idag, slik at de med den rette faglige autoriteten kan legge frem alternativer. (Dette gjelder forsåvidt mange andre profesjonsstudier også.)

[nachnoo]

Mange ser svakhetene. Årsaken til at modellen ikke er avviklet er at ingen har kommet opp med en bedre modell som mange nok støtter.

[Worriesome Plenty 2]

Jeg fulgte min far på ortopedisk akuttpoliklinikk der jeg tidligere hadde vært uten henvisning. Det var helt tomt for folk. Jeg henvendte meg i resepsjonen og spurte om de kunne se på min far som hadde tryna og slått ribbeina. Men da fikk jeg beskjed om at jeg måtte ha henvisning fra fastlegen. 
Så neste dag tok jeg han med til fastlegen og fikk henvisning og drosjerekvisisjon, vel oppe var det stinn brakke og 5 timers ventetid, og de spurte om jeg kunne følge han en annen dag, men da nekta jeg og henviste til forrige gang og sa at nå fikk det være nok. Så han måtte sitte der i over 5 timer. Hadde de sjekket han dagen før hadde ikke staten måtte dekket fastlege, drosje eller ekstra arbeid.

Lurer på hvilke luringer som forandret reglene slik at mann måtte ha henvisning til noe som før fungerte som en slags skadelegevakt.

[Vhanja]

Jeg har i mange år tenkt at det er noe i sykehussystemet som gjør det ineffektivt. Jeg har flere ganger vært innlagt i dagevis uten at jeg egentlig bruker tiden særlig effektivt. Jeg gjør kanskje èn undersøkelse og det er alt jeg gjør den dagen. Sist jeg var innlagt så gjorde jeg røntgen som eneste undersøkelse ene dagen, det tok meg ti minutter.

Resten av tiden spiste og sov jeg på statens regning, og jeg kan ikke annet enn å føle det er utrolig ineffektivt.

En gang lå jeg inne og delte rom med ei eldre dame som skulle gjøre en utblokking. Hver morgen fikk hun beskjed om å faste, og hver lunsj fikk hun beskjed (eller måtte be om oppdatering selv) om at det ikke kom til å skje i dag likevel.

Hun lå slik i en uke og tynne, svake gamle damen gikk ned 2 kg bare av fastingen.

Jeg kritiserer ikke sykepleiere eller leger, de gjør ikke annet enn å løpe. Men det er noe i hele den grunnleggende strukturen som er ineffektivt.

Endret 2. januar av Vhanja

[psykedeliker]

Worriesome Plenty 2 skrev (3 minutter siden):

Hadde de sjekket han dagen før hadde ikke staten måtte dekket fastlege, drosje eller ekstra arbeid.

Det finnes mange slik eksempler, men så lenge vanlige folk ikke samler dem opp og eksponerer de skjulte kostnadene blir det ingen forandring.

Jeg satte en gang opp et slikt regnestykke for min saksbehandler hos NAV, da de ville sende meg til enda et ubrukelig idiottiltak. Da ble h*n faktisk litt mer samarbeidsvillig.

[nachnoo]

Det er summen av mange påfunn som gir krisen. Summen blir stor når det er mange nok små tall som legges sammen. Kan nevne to eksempler.

TUD. Før skulle pasientene vurderes hver tredje måned og minst en gang i året av psykiater. De tre andre gangene kunne det delegeres til annet helsepersonell som psykiateren vurderte som kvalifisert. Så kom det et krav om at alle vurderingene skulle gjøres av psykiater. Bare på vår avd som betjente en befolkning på knapt 150.000 la dette beslag på 0,75 psykiaterstilling ekstra. Dette gikk selvsagt på bekostning av pasientbehandling.

Man fant på at all pasientrettet aktivitet skulle registreres og rapporteres. Det ble laget koder for alle tenkelige og utenkelige aktiviteter. Har noen av dere hørt om "bueskyting i gruppe?". Hva disse rapportene ble brukt til, fant vi aldri ut av.

[ISW]

Start med å legge ned Sykehusinnkjøp. En ubrukelig organisasjon, til overmål lokalisert i Vadsø. Jeg tviler ikke på at det finnes (enkelte) kompetente mennesker i Vadsø, men å legge en organisasjon ansvarlig for innkjøp for titalls milliarder kroner i alt fra saltvann til konsulenttjenester, og forvente spisskompetanse innen alle fagområdene er vel å tro på julenissen.