Jeg lider av perfektsjonisme, noen her med erfaring som har fått makten tilbake?

[UtakknemligDiva]

Så spurte jeg chat gpt, og perfektsjonisme er en av beskrivelsene. Det beskrives så perfekt at det er ikke til å ta feil av. 

Valgene mine lammes i stedet for å bli tatt. 
 

Jeg kan kværne på ting i flere måneder i etterkant hvis ting ikke blir slik jeg håpet. Være sint på meg selv for å ikke klare bedre, og da ble alt bortkastet. 

Dette er noe som faktisk ødelegger livet mitt. Noen ganger må jeg også ha en grunn til noe, jeg gjør ikke det jeg ønsker, fordi at noe er et ønske er ikke gyldig nok grunn til å gjøre det. I tillegg kommer valgparalyse frem. Det er jo det som er resultatet mitt hele tiden. 

Det er ikke rart livet mitt fortsetter som alltid, når jeg velger å leve slik jeg har gjort for alltid. Fordi jeg ble paralysert. 

Og jeg vet ikke om det faktisk er mer mellom himmel og jord enn vi vet. Jeg er ikke overbevist om noen ting. Men når ett tilbud kommer til meg i livet, kommer det plutselig flere, noe som gjør at gleden ved de faller bort. Fordi da er de så mange at jeg ikke vet, og kan ende opp med ingen av de. Når det plutselig kommer mange ting så er det som om en slags «energi» eller hva enn har åpnet seg rundt meg, og plutselig skal jeg få hele verden.

Så tar jeg ingenting, og så er hele verden stengt igjen en stund, null muligheter.

Endret lørdag kl 17:34 av UtakknemligDiva

[AnonymBruker]

UtakknemligDiva skrev (16 timer siden):

Så spurte jeg chat gpt, og perfektsjonisme er en av beskrivelsene. Det beskrives så perfekt at det er ikke til å ta feil av. 

Valgene mine lammes i stedet for å bli tatt. 
 

Jeg kan kværne på ting i flere måneder i etterkant hvis ting ikke blir slik jeg håpet. Være sint på meg selv for å ikke klare bedre, og da ble alt bortkastet. 

Dette er noe som faktisk ødelegger livet mitt. Noen ganger må jeg også ha en grunn til noe, jeg gjør ikke det jeg ønsker, fordi at noe er et ønske er ikke gyldig nok grunn til å gjøre det. I tillegg kommer valgparalyse frem. Det er jo det som er resultatet mitt hele tiden. 

Det er ikke rart livet mitt fortsetter som alltid, når jeg velger å leve slik jeg har gjort for alltid. Fordi jeg ble paralysert. 

Og jeg vet ikke om det faktisk er mer mellom himmel og jord enn vi vet. Jeg er ikke overbevist om noen ting. Men når ett tilbud kommer til meg i livet, kommer det plutselig flere, noe som gjør at gleden ved de faller bort. Fordi da er de så mange at jeg ikke vet, og kan ende opp med ingen av de. Når det plutselig kommer mange ting så er det som om en slags «energi» eller hva enn har åpnet seg rundt meg, og plutselig skal jeg få hele verden.

Så tar jeg ingenting, og så er hele verden stengt igjen en stund, null muligheter.

Du beskriver ikke kun perfeksjonisme her, du beskriver også ambivalens. Har du gått i terapi for dette, har du fått en diagnose og medisiner, eller har du ikke vært i hjelpeapparatet før?

Anonymkode: 12f65...b23

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du beskriver ikke kun perfeksjonisme her, du beskriver også ambivalens. Har du gått i terapi for dette, har du fått en diagnose og medisiner, eller har du ikke vært i hjelpeapparatet før?

Anonymkode: 12f65...b23

Nei og ja. Jeg snakket om alt jeg kom i disse timene. Jeg nevnte det til legen når jeg var der nå sist forrige uke. Gikk ikke dit for samtale, men tok det i samme slengen. Han sa det er normalt å føle seg nervøs før forandringer slite med å ta valg osv.  Men han forstod nok ikke hvor ille jeg har det, for når jeg snakker med en sånn person så blir jeg trygg. Men jeg var ikke slik før. Nå er jeg nervøs for å bytte telefon. Har hatt den siden 2019. Det blir uvant. Jeg har lenge håpet den her skulle kollapse, så jeg hadde gyldig grunn. Men jeg trykket på «oppdater» og etter det har den vært så ustabil. Men NÅ som jeg har bestilt ny, så funker den helt perfekt. Maksimal batterikapasitet er 75%. Og har måttet slå på og av for å kunne sende/åpne snap, for full til å kunne ta bilde, alt dette selv om jeg slettet mye også fra «slettet» mappen. Jeg vurderer mikroskopisk å ikke ta den nye, for nå funker den her plutselig ut av det blå. Men så er det vel spørsmål om tid, før jeg kan gjøre ingenting igjen. 

Har også noe jeg må avgjøre nå ganske fort. Skulle gjerne skrevet hva, men identifisering og sånt. Det blir flere involverte og å ta hensyn til. Jeg innså at tiden ble for knapp, og jeg ikke har det nødvendige. Så sjekker jeg online, og det er ikke på lager for øyeblikket. Jeg må finne noe annet, og det er ikke gjort på dagen, og særlig ikke med 100% jobb. 

Alt ble for mye og til slutt fristet absolutt ingenting. Nå er jeg her igjen, blir gradvis bedre ettersom ting kommer på plass. 

Men ting kan bli for sent og jeg kan ikke tilgi meg selv om jeg mister muligheter pga en idiotisk psyke som ikke taklet det der og da, for gudene vet hvilken grunn

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du beskriver ikke kun perfeksjonisme her, du beskriver også ambivalens. Har du gått i terapi for dette, har du fått en diagnose og medisiner, eller har du ikke vært i hjelpeapparatet før?

Anonymkode: 12f65...b23

glemte resten av ditt spørsmål. 

Gikk på Zoloft. Denne bruker jeg ikke lenger. Skulle jo spise flein eller ta noe annet tresifret. For å se om jeg fikk kontakt med noe jeg ikke får tak i. Men endte opp med å ikke tørre, pga det andre jeg bruker enda. Og jeg ser ikke på sånt som ren moro. Jeg bare gruet meg og var redd det kom til å bli 6-12 kjipe timer i stedet. Men spennende og nytt er det jo også. Og den slipper ikke før minst en av tingene er prøvd. Men det trenger ikke skje NÅ. Har siden ikke brukt zoloft. Har også lest det kan ødelegge enkelte ting ved deg i lang tids bruk. Ikke vet jeg, men men… 

Det finnes andre ting for å stabilisere serotoninnivået. Kalddusj/isbad. Jeg tok i bruk igjen kald dusj daglig, og gjør det enda. Jeg merket plutselig at aggresjonen min er borte. Jeg kunne bare ikke bli sint på samme måte og så ofte. Det hadde vært borte rekordlenge. «Har jeg forandret noe?» «Begynte å kalddusje igjen for noen uker siden» Jeg sa det til en venn som kan mye om mye. Det er noe med å bare stå i ubehaget selv om man med hele seg selv ønsker å gå ut. Dessuten blir man ikke stående så lenge, så det er jo økonomisk. Og man slipper dugg på badet. Gikk ned i isvann ute og. Da sov jeg veldig godt den natten. Aldri prøvd før, og klarte være 1 minutt nedi der.

Ja jeg har vært i hjelpeapparatet. Det skjer ikke annet enn at du sitter der og snakker, blir satt på noen evt piller som gir bivirkninger som økt svette(svettedammen man våkner i hver morgen), moderat kvalme. Når du heller kan stabilisere uten disse. Gir deg noen råd som ikke funker.. kjedelige råd som er litt for jordnære. «gå på fontenehus» (det var kjedelig, jeg prøvde) fikk jeg forslag om fra en psykolog. Likte henne, men hun var som så mange andre og «hvorfor er jeg her» lurte jeg på.