Jeg tar meg ikke tid til å vente på dårlig psyke

[UtakknemligDiva]

Jeg er jo litt nedfor igjen av flere grunner. Når det blir mange forandringer på en gang blir jeg sånn, det er vinter og mørketid i tillegg, det betyr at det meste er mer krevende selv om jeg har hatt verre vintre. Jeg står nå ovenfor et valg. Ingen tvinger meg, men det handler om hva jeg vil. Jeg kan velge å ikke gjøre, men det betyr at jeg mister en del av identiteten. Jeg har ikke lyst til noen ting. Men hva vil jeg se tilbake på? At jeg lot meg stoppe av psykdom? Vi vet vel at gener og miljø er avgjørende. Ikke alle ble syke av miljøet, så det er nok mest gener. Skal man stoppe fordi man har feil gener? 

Jeg vil noe, men likevel så vil jeg ikke handle. Tanken på å handle er slitsom og skaper ekstra stress. Hvis jeg ikke gjør, så risikerer jeg å gå med «hva om jeg gjorde». 

Jeg føler bare jeg ikke klarer å forandre meg selv om jeg prøver. 

[psykedeliker]

UtakknemligDiva skrev (15 timer siden):

Jeg står nå ovenfor et valg. Ingen tvinger meg, men det handler om hva jeg vil. Jeg kan velge å ikke gjøre, men det betyr at jeg mister en del av identiteten.

Kan du slutte med dette tåkepratet, og fortelle oss hva dette egentlig handler om?

[UtakknemligDiva]

psykedeliker skrev (14 minutter siden):

Kan du slutte med dette tåkepratet, og fortelle oss hva dette egentlig handler om?

Nei det kan jeg ikke. Jeg har skrevet alt for mye her inne, og vil ikke at de som kjenner meg irl skal se den siden av meg. Det kan bli for lett å kjenne igjen.

[psykedeliker]

UtakknemligDiva skrev (2 minutter siden):

Nei det kan jeg ikke. Jeg har skrevet alt for mye her inne, og vil ikke at de som kjenner meg irl skal se den siden av meg. Det kan bli for lett å kjenne igjen.

Da kan du la være å fiske etter sympati her i det hele tatt. Vondt I Viljen™ er ikke en sykdom.

[slabbedask]

1 hour ago, UtakknemligDiva said:

Nei det kan jeg ikke. Jeg har skrevet alt for mye her inne, og vil ikke at de som kjenner meg irl skal se den siden av meg. Det kan bli for lett å kjenne igjen.

Vurderer du flytte til utlandet? Tyrkia?

[UtakknemligDiva]

slabbedask skrev (2 timer siden):

Vurderer du flytte til utlandet? Tyrkia?

Nei 

[AnonymBruker]

UtakknemligDiva skrev (19 timer siden):

Jeg er jo litt nedfor igjen av flere grunner. Når det blir mange forandringer på en gang blir jeg sånn, det er vinter og mørketid i tillegg, det betyr at det meste er mer krevende selv om jeg har hatt verre vintre. Jeg står nå ovenfor et valg. Ingen tvinger meg, men det handler om hva jeg vil. Jeg kan velge å ikke gjøre, men det betyr at jeg mister en del av identiteten. Jeg har ikke lyst til noen ting. Men hva vil jeg se tilbake på? At jeg lot meg stoppe av psykdom? Vi vet vel at gener og miljø er avgjørende. Ikke alle ble syke av miljøet, så det er nok mest gener. Skal man stoppe fordi man har feil gener? 

Jeg vil noe, men likevel så vil jeg ikke handle. Tanken på å handle er slitsom og skaper ekstra stress. Hvis jeg ikke gjør, så risikerer jeg å gå med «hva om jeg gjorde». 

Jeg føler bare jeg ikke klarer å forandre meg selv om jeg prøver. 

Bruk tid på konsekvensene av valget ditt, både på kort og lang sikt. 

Anonymkode: 8de76...b81

[UtakknemligDiva]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Bruk tid på konsekvensene av valget ditt, både på kort og lang sikt. 

Anonymkode: 8de76...b81

Men jeg føler jeg må være synsk. Jeg er veldig sånn at jeg lurer på hvordan alt ville blitt om jeg prøvde, mens alt føles bortkastet om jeg ikke gjør. 

Jeg er heller ikke noe fornøyd med noe ved meg selv. Om jeg tar et steg videre i livet så synes jeg ikke steget er stort nok. Og jeg begynner å bli så gammel at jeg føler løpet er kjørt på alle områder nesten

Endret 9. januar av UtakknemligDiva

[UtakknemligDiva]

.

Endret 9. januar av UtakknemligDiva

[psykedeliker]

Hadde du noe å melde til meg?

[AnonymBruker]

UtakknemligDiva skrev (10 timer siden):

Men jeg føler jeg må være synsk. Jeg er veldig sånn at jeg lurer på hvordan alt ville blitt om jeg prøvde, mens alt føles bortkastet om jeg ikke gjør. 

Jeg er heller ikke noe fornøyd med noe ved meg selv. Om jeg tar et steg videre i livet så synes jeg ikke steget er stort nok. Og jeg begynner å bli så gammel at jeg føler løpet er kjørt på alle områder nesten

Ja, jeg skjønner det. Men det er også litt godt vi ikek er synsk, er ikke alt jeg har lyst til å vite..mer litt sånn lykkelig uvitende om du skjønner (har opplevd mye drit i livet, det har vært godt å ikke kjenne til alt på forhånd for da tror jeg ikke jeg hadde orket). 

Gjør så godt du kan, uansett så er veldig lite skrevet i sten. Ta et valg og gjør det beste ut av det. Steget trenger ikke være så langt for at det skal være fremgang.

 

Anonymkode: 8de76...b81