Svingdørpasient

[AnonymBruker]

Jeg er såkalt svingdørpasient. Har vært innlagt mange ganger på ulike steder. Både korte og lange opphold

 

Hva tenker dere om svingdørpasienter?

Anonymkode: 73b8d...a65

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg er såkalt svingdørpasient. Har vært innlagt mange ganger på ulike steder. Både korte og lange opphold

 

Hva tenker dere om svingdørpasienter?

Anonymkode: 73b8d...a65

Tenker at de ikke har godt av det, de blir for vant til å være innlagt og liker det. Det er ikke noe man skal like, det er en plass hvor man er når man er veldig syk. 

[Glitter]

At de har det vanskelig. 

Jeg har vært det selv. Var innlagt ca en gang i måneden. 

Er bedre nå. Noen ganger må jeg legges inn likevel, men det går måneder i mellom nå. 

[AnonymBruker]

Svingdørpasienter blir ikke friskere, for da hadde dem ikke vært inn og ut av dørene år etter år. Er klart synd på dem ja.

Anonymkode: e6390...76a

[Glitter]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Svingdørpasienter blir ikke friskere, for da hadde dem ikke vært inn og ut av dørene år etter år. Er klart synd på dem ja.

Anonymkode: e6390...76a

Jo det kan de bli. Jeg er ikke ut og inn lenger. 

[FjellOgDalar]

For det første er det gjerne personer som har store utfordringer og høyt symptomtrykk. I tillegg opplever mange betydelig stigma. Det dreier seg ikke om vanskelige pasienter, men heller pasienter det er vanskelig å hjelpe. 

På toppen er det ineffektivt for pasientene. Jeg tror dessverre det er mange der ute sonm får hjelp som ikke hjelper fordi tilbud som kunne fungert ikke finnes. 

Endret 11. januar av FjellOgDalar

[Fru2020]

Jeg tenker at det er pasienter som ikke passer inn i normen og at helsevesenet derfor ikke når frem med de vanlige metodene. De trenger å møte den rette personen, med de rette verktøyene. Eller på en eller annen måte finne i seg selv kraften til å komme ut.

Jeg var absolutt svingdørspasient med 40 innleggelser på 4år. For meg ble eureka øyeblikket da jeg fikk uføretrygd og fikk kjøpt egen bolig. Da kom det nye krefter i meg. Med de kreftene dro jeg meg selv ut av det. Etter tre år så kom jeg tilbake i behandling for da var jeg frisk nok til det. 

Nå er jeg innlagt 1-3 ganger i året i forbindelse med depresjon. Vi jobber med å få disse vekk også. 

Alt er mulig.

Endret 12. januar av Fru2020

[AnonymBruker]

Fru2020 skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at det er pasienter som ikke passer inn i normen og at helsevesenet derfor ikke når frem med de vanlige metodene. De trenger å møte den rette personen, med de rette verktøyene. Eller på en eller annen måte finne i seg selv kraften til å komme ut.

Jeg var absolutt svingdørspasient med 40 innleggelser på 4år. For meg ble eureka øyeblikket da jeg fikk uføretrygd og fikk kjøpt egen bolig. Da kom det nye krefter i meg. Med de kreftene dro jeg meg selv ut av det. Etter tre år så kom jeg tilbake i behandling for da var jeg frisk nok til det. 

Nå er jeg innlagt 1-3 ganger i året i forbindelse med depresjon. Vi jobber med å få disse vekk også. 

Alt er mulig.

Kan jeg spørre om hvilken hjelp du får når du er innlagt med depresjon? Blir du alvorlig deprimert?

Anonymkode: 3b59f...96c

[Fru2020]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan jeg spørre om hvilken hjelp du får når du er innlagt med depresjon? Blir du alvorlig deprimert?

Anonymkode: 3b59f...96c

Jeg er noen ganger moderat og noen ganger alvorlig.

Hovedsakelig består hjelpen av hvile og hjelp til å komme inn i rutiner med mat og egenomsorg. Jeg får jo samtaler med dagvakt og kveldsvakt, men det er jo veldig varierende hvor mye hjelp det er i slike samtaler.

Ved mitt tidligere dps fikk jeg en samtale med behandler i uken. På det nye dps er det hyppigere samtaler. Men jeg vet ikke om det er fordi jeg er ny (har hatt to innleggelser) eller om det er rutine.

[krøll9]

Kunne sikkert vært en slags svingdørspasient om jeg hadde sagt ja takk til innleggelser på noen ulike tidspunkt. Da sier jeg "takk, men nei takk!" Hadde en cirka ettårig karriere med utprøving av både den ene og andre paragrafen. Bortsett fra et innblikk bak kulissene og erfaringen så har det gitt meg nada mtp bedring av helse. 

Tenker vi på poliklinisk i tillegg til innleggelser, så er jeg nok kvalifisert til å kalle meg svingdørspasient. Har stadig kommet tilbake til DPS ved ny depresjon, og så ender det som regel med at jeg sier noe sånt som "u know nothing, u friggin dumbass" og forsvinner i en imponerende røyksky. Poff! 😝 

Er enig i at det helt sikkert er visse pasientgrupper det er lettere å hjelpe enn andre. At jeg er skrudd nok for systemet kan jeg bare bekrefte for meg selv når jeg ser bakover på egen historikk og studerer den sånn rent "objektivt". Akkurat nå jobbes det hardt med å feie det hele under teppe. I will not be associated. Så lenge leve håpe om at jeg aldri blir deprimert igjen 🏴

Endret 13. januar av krøll9