Latskap pga schizofreni

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen som ung voksen, men var lat lenge før det. Vet ikke om det er personligheten min eller schizofreni som forårsaker det.

har jo lest om avolisjon, og det passer.

MEN nå er jeg veldig stabil psykisk, har vært det over lang tid. Altså ingen psykoser på lenge. Likevel får jeg ingenting gjort. Fungerer ikke som andre. hvordan bli bedre av dette?

@nachnoo

Anonymkode: 99319...b24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg fikk diagnosen som ung voksen, men var lat lenge før det. Vet ikke om det er personligheten min eller schizofreni som forårsaker det.

har jo lest om avolisjon, og det passer.

MEN nå er jeg veldig stabil psykisk, har vært det over lang tid. Altså ingen psykoser på lenge. Likevel får jeg ingenting gjort. Fungerer ikke som andre. hvordan bli bedre av dette?

@nachnoo

Anonymkode: 99319...b24

Lage plan over hva du må/vil gjøre og "tvinge" seg i gang?

Anonymkode: a1de1...6b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Lage plan over hva du må/vil gjøre og "tvinge" seg i gang?

Anonymkode: a1de1...6b3

Hm Kanskje det ja.
 

Kan nevne at jeg har POTS også, så pulsen min skyter i været av ingenting og blir så utmattet. Jeg må komme meg i gang med styrketrening for beina men 

- jeg orker ikke skifte til treningstøy

- hvis jeg først trener så blir jeg veldig svett men jeg er for sliten til å dusje etterpå

- orker ikke lage meg mat, så har ikke særlig energi pga det også

Ond spiral. Og latskapen eller avolisjon eller hva det er nå hovedgrunnen til at jeg ikke får levd livet mitt. Vil sånn ut av denne tilværelsen

Tror du at å tvinge seg i gang er en øvelse? Dvs at man kan trene opp viljestyrken sin?

Anonymkode: 99319...b24

[AnonymBruker]

Negative symptomer blir man ikke kvitt.

Anonymkode: fdb7b...865

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Negative symptomer blir man ikke kvitt.

Anonymkode: fdb7b...865

Må jo finnes noe man kan gjøre for at det skal bli litt bedre hvert fall. Nå som psykosene holder seg borte, så drømmer jeg om å bli helt frisk men er kanskje ikke realistisk 

Anonymkode: 99319...b24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hm Kanskje det ja.
 

Kan nevne at jeg har POTS også, så pulsen min skyter i været av ingenting og blir så utmattet. Jeg må komme meg i gang med styrketrening for beina men 

- jeg orker ikke skifte til treningstøy

- hvis jeg først trener så blir jeg veldig svett men jeg er for sliten til å dusje etterpå

- orker ikke lage meg mat, så har ikke særlig energi pga det også

Ond spiral. Og latskapen eller avolisjon eller hva det er nå hovedgrunnen til at jeg ikke får levd livet mitt. Vil sånn ut av denne tilværelsen

Tror du at å tvinge seg i gang er en øvelse? Dvs at man kan trene opp viljestyrken sin?

Anonymkode: 99319...b24

Jeg har depresjon med utmattelse som symptom. Det fungerer for meg på enkelte ting å tvinge meg i gang. Jeg har som regel aldri lyst til å gjøre noe, men når jeg gjør det blir det bedre enn det jeg hadde sett for meg. Jeg får medfølelse for deg, det er vondt å ha det slik. Hvor lenge har det vært sånn for din del?

Anonymkode: a1de1...6b3

[psykedeliker]

Mottar du uføretrygd? Da spiller det jo ingen rolle om du er lat...

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (3 minutter siden):

Mottar du uføretrygd? Da spiller det jo ingen rolle om du er lat...

Hva mener du? Jeg mottar uføretrygd, så jeg har tak over hodet altså. Det er ikke det som er problemet. Kan du utdype? 

Anonymkode: 99319...b24

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (19 minutter siden):

Mottar du uføretrygd? Da spiller det jo ingen rolle om du er lat...

Jeg regner med at hun ønsker en bedre livskvalitet uføretrygd eller ikke.

Anonymkode: a1de1...6b3

[frosken]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hm Kanskje det ja.
 

Kan nevne at jeg har POTS også, så pulsen min skyter i været av ingenting og blir så utmattet. Jeg må komme meg i gang med styrketrening for beina men 

- jeg orker ikke skifte til treningstøy

- hvis jeg først trener så blir jeg veldig svett men jeg er for sliten til å dusje etterpå

- orker ikke lage meg mat, så har ikke særlig energi pga det også

Ond spiral. Og latskapen eller avolisjon eller hva det er nå hovedgrunnen til at jeg ikke får levd livet mitt. Vil sånn ut av denne tilværelsen

Tror du at å tvinge seg i gang er en øvelse? Dvs at man kan trene opp viljestyrken sin?

Anonymkode: 99319...b24

Betviler ikke at dette er vanskelig for deg, og kanskje er det jeg nå skriver bare snusfornuft - men jeg gjør et forsøk allikevel (du kan bare ignorere det om du ikke tenker det kan funke). Jeg tror det går an å tvinge seg i gang og at det blir lettere etter hvert, men at det er lurt å legge til rette for å få det til. Et godt sted å starte kan være noen enkle styrkeøvelser samt litt balansetrening. For å få det gjennomført, så kan du starte dagen med å ta på klær du kan bli litt svett i uten at det gjør noe. Bestem hvilket klokkeslett du skal trene (f.eks. klokka ett mandag, onsdag og fredag), - og gjør det gjerne hjemme de første ukene. Lag et veldig enkelt treningsprogram, med f.eks.  fokus på knebøy, utfall, armhevinger og en eller annen mageøvelse. Deretter trener du litt enkel balanse som f.eks. å stå på ett ben. Lag en plan for hvor ofte du skal trene og hvor lenge. En god start kan være 20 minutter 3 ganger i uka. Etter noen uker øker du litt. Hvis du ikke orker, så trenger du ikke dusje etter slik trening. 

Jeg tror de beste tiltakene er å lage en veldig konkret plan, ikke for ambisiøs - men til gjengjeld noe som må gjennomføres på det tidspunktet du har bestemt. Ikke tillat unntak - just do it. 

Håper du finner en måte å få gjennomført mer av det du ønsker:-)

 

[krøll9]

frosken skrev (11 timer siden):

Betviler ikke at dette er vanskelig for deg, og kanskje er det jeg nå skriver bare snusfornuft - men jeg gjør et forsøk allikevel (du kan bare ignorere det om du ikke tenker det kan funke). Jeg tror det går an å tvinge seg i gang og at det blir lettere etter hvert, men at det er lurt å legge til rette for å få det til. Et godt sted å starte kan være noen enkle styrkeøvelser samt litt balansetrening. For å få det gjennomført, så kan du starte dagen med å ta på klær du kan bli litt svett i uten at det gjør noe. Bestem hvilket klokkeslett du skal trene (f.eks. klokka ett mandag, onsdag og fredag), - og gjør det gjerne hjemme de første ukene. Lag et veldig enkelt treningsprogram, med f.eks.  fokus på knebøy, utfall, armhevinger og en eller annen mageøvelse. Deretter trener du litt enkel balanse som f.eks. å stå på ett ben. Lag en plan for hvor ofte du skal trene og hvor lenge. En god start kan være 20 minutter 3 ganger i uka. Etter noen uker øker du litt. Hvis du ikke orker, så trenger du ikke dusje etter slik trening. 

Jeg tror de beste tiltakene er å lage en veldig konkret plan, ikke for ambisiøs - men til gjengjeld noe som må gjennomføres på det tidspunktet du har bestemt. Ikke tillat unntak - just do it. 

Håper du finner en måte å få gjennomført mer av det du ønsker:-)

 

Hvis ts går på AP, lite trolig at hen ikke gjør det, så er det ikke rart om hen blir satt ut fysisk. En kombinasjon av flere medikamenter kan også bidra videre negativt. Schizofreni med psykotiske episoder er vel en ganske "tung" diagnose. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hm Kanskje det ja.
 

Kan nevne at jeg har POTS også, så pulsen min skyter i været av ingenting og blir så utmattet. Jeg må komme meg i gang med styrketrening for beina men 

- jeg orker ikke skifte til treningstøy

- hvis jeg først trener så blir jeg veldig svett men jeg er for sliten til å dusje etterpå

- orker ikke lage meg mat, så har ikke særlig energi pga det også

Ond spiral. Og latskapen eller avolisjon eller hva det er nå hovedgrunnen til at jeg ikke får levd livet mitt. Vil sånn ut av denne tilværelsen

Tror du at å tvinge seg i gang er en øvelse? Dvs at man kan trene opp viljestyrken sin?

Anonymkode: 99319...b24

Det trenger ikke stå på viljestyrke det her. Du påvirkes jo både av den diagnosen som sliter deg ut med høy puls og mer, også tar du trolig medikamenter som bidrar negativt i tillegg til viktig effekt for å forebygge psykose. Det er garantert ganske komplisert. Dumt spørsmål som du sikkert har gjort: kan du rådføre deg med lege og gjøre det klart at ikke bare fraværende psykose men også mental og fysisk kapasitet er viktig for deg? 

Å endre noe har jo klar risiko når du er så stabil nå - du har noe å miste - men samtidig så er kanskje stabiliteten du opplever nå et godt utgangspunkt for å utforske og optimalisere behandling,  sammen med fagfolk vel og merke. 

Endret 13. januar av krøll9

[frosken]

krøll9 skrev (2 minutter siden):

Hvis ts går på AP, lite trolig at hen ikke gjør det, så er det ikke rart om hen blir satt ut fysisk. En kombinasjon av flere medikamenter kan også bidra videre negativt. Schizofreni med psykotiske episoder er vel en ganske "tung" diagnose. 

Det trenger ikke stå på viljestyrke det her. Du påvirkes jo både av den diagnosen som sliter deg ut med høy puls og mer, også tar du trolig medikamenter som bidrar negativt i tillegg til viktig effekt for å forebygge psykose. Det er garantert ganske komplisert. Dumt spørsmål som du sikkert har gjort: kan du rådføre deg med lege og gjøre det klart at ikke bare fraværende psykose men også mental og fysisk kapasitet er viktig for deg? 

Å endre noe har jo klar risiko når du er så stabil nå - du har noe å miste - men samtidig så er kanskje stabiliteten du opplever nå et godt utgangspunkt for å utforske og optimalisere behandling,  sammen med fagfolk vel og merke. 

Det er vel ingen som har betvilt at trådstarter har gode grunner for at det er tungt å komme i gang med aktivitet? Viljestyrke er ikke noe man har eller ikke har, - alle kan i ulik grad mobilisere noe viljestyrke for å få gjennomført ting, men det som er lett for en person, kan være svært tungt å få gjennomført for en annen. 

Når det gjelder mennesker som må bruke AP, så vet man at en stor andel også har/får somatiske helseproblemer. Det innebærer at det er mye livskvalitet å hente i å få til økt fysisk aktivitet. Jeg vet ikke om du mener at det å forsøke å få til fysisk aktivitet innebærer noen risiko (jfr. uthevet tekst ovenfor); men i så fall er jeg klart uenig. 

[AnonymBruker]

Jeg har samme diagnose som deg og har hatt den i mange år.  Vis en ønsker forandring så må en bare presse seg til å gjøre det som trengs. Det vil ikke komme noen magisk forandring dalende fra himmelen som gjør livet enklere. 

Jeg hadde et ønske om at livet mitt skulle være så normalt som det kan bli. Og at jeg ikke skal dø en død mange år før tiden.  Så det å presse meg til å leve mest mulig normalt har blitt en vane.  Resultatet er varierende, noen dager helt ok ,andre dager ikke så ok. Det hjelper ikke på at jeg mangler evne til å føle glede heller. Men ting er greit eller hyggelig.  

Fysisk trener jeg styrke noen ganger i uka, følelsen av en sterk kropp er deilig, balanse har blitt bra og jeg bærer både meg selv og tunge ting. 

Anonymkode: 2ad2c...1ad

[AnonymBruker]

Du må ta tak i livet dittselv. Ikke vent på at noen skal trylle deg frisk eller hjelpe deg. Start med en jobb 1 eller 2 ganger i uken f. Eks så kommer du deg ut. 

Anonymkode: b7376...4f2

[krøll9]

frosken skrev (8 timer siden):

Det er vel ingen som har betvilt at trådstarter har gode grunner for at det er tungt å komme i gang med aktivitet? Viljestyrke er ikke noe man har eller ikke har, - alle kan i ulik grad mobilisere noe viljestyrke for å få gjennomført ting, men det som er lett for en person, kan være svært tungt å få gjennomført for en annen. 

Når det gjelder mennesker som må bruke AP, så vet man at en stor andel også har/får somatiske helseproblemer. Det innebærer at det er mye livskvalitet å hente i å få til økt fysisk aktivitet. Jeg vet ikke om du mener at det å forsøke å få til fysisk aktivitet innebærer noen risiko (jfr. uthevet tekst ovenfor); men i så fall er jeg klart uenig. 

1..jo. det Betviles av en annen bruker i tråden. Ikke av meg. Burde sikkert sitert hvis ikke jeg gjorde det. 

2.risiko mtp å endre medisin, ike fysisk aktivitet. Anerkjennelse av at man helt sikkert påvirkes fysisk av medisinering men en samtidig poengtering av at det ikke er sikkert at medisin kan endres. 

 

[krøll9]

krøll9 skrev (Akkurat nå):

1..jo. det Betviles av en annen bruker i tråden. Ikke av meg. Burde sikkert sitert hvis ikke jeg gjorde det. 

2.risiko mtp å endre medisin, ike fysisk aktivitet. Anerkjennelse av at man helt sikkert påvirkes fysisk av medisinering men en samtidig poengtering av at det ikke er sikkert at medisin kan endres. 

 

Forresten ser jeg at jeg har sitert. Lurt å lese hva som svares på før man skyter fra hofta. 

[frosken]

krøll9 skrev (4 timer siden):

1..jo. det Betviles av en annen bruker i tråden. Ikke av meg. Burde sikkert sitert hvis ikke jeg gjorde det. 

2.risiko mtp å endre medisin, ike fysisk aktivitet. Anerkjennelse av at man helt sikkert påvirkes fysisk av medisinering men en samtidig poengtering av at det ikke er sikkert at medisin kan endres. 

 

Du siterte meg før du skrev "Hvis ts går på AP, lite trolig at hen ikke gjør det, så er det ikke rart om hen blir satt ut fysisk. En kombinasjon av flere medikamenter kan også bidra videre negativt. Schizofreni med psykotiske episoder er vel en ganske "tung" diagnose. " 

Jeg startet mitt innlegg med å skrive at jeg ikke betvilte at dette var vanskelig for ham, så min kommentar var ikke basert på manglende forståelse av at både medisiner og sykdom kan gjøre det vanskelig å gjennomføre fysisk aktivitet. Dessverre blir ikke fysisk aktivitet mindre viktig av den grunn, det er tvert i mot ekstra viktig. Det er grundig dokumentert at folk med alvorlig psykiske lidelser på gruppenivå har betydelig kortere levetid enn "normalbefolkningen, så det er svært viktig at somatisk helse ivaretas. Hvorfor dør de med schizofreni lenge før andre?

[krøll9]

frosken skrev (2 timer siden):

Du siterte meg før du skrev "Hvis ts går på AP, lite trolig at hen ikke gjør det, så er det ikke rart om hen blir satt ut fysisk. En kombinasjon av flere medikamenter kan også bidra videre negativt. Schizofreni med psykotiske episoder er vel en ganske "tung" diagnose. " 

Jeg startet mitt innlegg med å skrive at jeg ikke betvilte at dette var vanskelig for ham, så min kommentar var ikke basert på manglende forståelse av at både medisiner og sykdom kan gjøre det vanskelig å gjennomføre fysisk aktivitet. Dessverre blir ikke fysisk aktivitet mindre viktig av den grunn, det er tvert i mot ekstra viktig. Det er grundig dokumentert at folk med alvorlig psykiske lidelser på gruppenivå har betydelig kortere levetid enn "normalbefolkningen, så det er svært viktig at somatisk helse ivaretas. Hvorfor dør de med schizofreni lenge før andre?

Ja. Og finner du noe sted hold for at jeg var av annen mening? Du siterer meg istedenfor å svare ts direkte. Mitt innlegg er også et sitat, men nettopp som en reaksjon på at noen mente dette handlet om viljestyrke... og hva ville du så med å sitere meg?

Det er da en selvfølgelighet at fysisk aktivitet er viktig for schizofrene også. Problemstillingen er slik jeg ser den bestående av flere faktorer:

Ts har en alvorlig diagnose -> diagnosen krever medikamentell behandling -> den medikamentelle behandlingen bidrar til passivitet av sammensatte årsaker, ergo har ikke noe med viljen å gjøre. 

Ts føler seg for tiden stabil og ønsker å prioritere å bedre sin fysiske helse, som jo er veldig bra. Da medisiner som tas bidrar til passiviteten trenger TS å snakke med lege om noe kan endres der. Å bare slutte på nødvendig medisin er for stor risiko (ikke den fysiske aktiviteten er en risiko!), derfor trenger problemstillingen å utredes i samråd med lege og man må se på hva det er mulig å endre på, om bytte av visse preparater med et annen lignende kan føre til bedring. Har ikke greie på det og håper at det finnes gode alternativer for ts. 

MEN ut fra artikkelen du vedlegger, som jo slik sett er et relevant bidrag sånn i seg selv, kan man blant annet trekke: Det har vært dårlig oppfølging av pasientgruppen på den måte at det behøves tettere samarbeid mellom.psykiatri og somatisk helse - medisinbruk men også andre faktorer trekkes inn som årsaker. Og mest relevant for TS er vel setningen om at oppfølgingen av schizofreni skal bedres og sikre bedre samarbeid f.o.m. denne måneden. Nå gjelder dette pakkeforløp (for utredning?), så ts kommer ikke automatisk inn der, men kanskje TS' fastlege kan re-henvise ts til et slikt forløp eller på annen måte gjøre noen grep slik at ts kommer inn i loopen med behandlingsalternativer og oppfølging tilsvarende endring i pakkeforløp. Så det kunne du jo ha svart TS, frosken, om du ikke har gjort det et annet sted i tråden. 

 

 

Endret 14. januar av krøll9

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 12.1.2026 den 23.30):

men jeg er for sliten til å dusje etterpå

- orker ikke lage meg mat, så har ikke særlig energi pga det også

Ond spiral.

Anonymkode: 99319...b24

Jeg er enig med deg, det høres ut som en ond spiral. I dag finnes det mange fine, fullverdige ferdigmat-løsninger som gir gode næringsrike måltider. Tenker på Toro, Findus, Fjorland etc. Det er bedre å få i seg det, enn mye annet på lang sikt... Det ble min tankegang, for å få i meg energi. De koster litt, men det hadde ev. kostet å kjøpe alle ingrediensene hver for seg også.

 

Håper du finner ut av noe som kan fungere for deg.

[AnonymBruker]

frosken skrev (8 timer siden):

Du siterte meg før du skrev "Hvis ts går på AP, lite trolig at hen ikke gjør det, så er det ikke rart om hen blir satt ut fysisk. En kombinasjon av flere medikamenter kan også bidra videre negativt. Schizofreni med psykotiske episoder er vel en ganske "tung" diagnose. " 

Jeg startet mitt innlegg med å skrive at jeg ikke betvilte at dette var vanskelig for ham, så min kommentar var ikke basert på manglende forståelse av at både medisiner og sykdom kan gjøre det vanskelig å gjennomføre fysisk aktivitet. Dessverre blir ikke fysisk aktivitet mindre viktig av den grunn, det er tvert i mot ekstra viktig. Det er grundig dokumentert at folk med alvorlig psykiske lidelser på gruppenivå har betydelig kortere levetid enn "normalbefolkningen, så det er svært viktig at somatisk helse ivaretas. Hvorfor dør de med schizofreni lenge før andre?

Ser levealderen er gjennomsnittlig 62 år, er det da inklusive de med rusmisbruk bakt inn i statistikken. Eller er det slik at schizofreni pasienter uten rusmisbruk gjennomsnittlig lever 62 år?

Anonymkode: 7ea1c...c3b