Hvordan er det å bo i bemannet bolig?

[AnonymBruker]

Ønsker svar fra de som bor eller har bodd i det. Svar på det du vil. 

Hvordan fungerer det hos deg? 

Hvor ofte er ansatte inne hos deg? 

Hva får du hjelp med der? 

Hvorfor bor du der? 

Har de bil så dere kan kjøre i butikk eller gjøre ting sammen? 

Har du kjøpt eller leier du? Pris? 

Hvor mange andre bor der og hvor mange ansatte er på jobb samtidig? 

Er det mye utskifting av ansatte og nye ansatte å forholde seg til hele tiden eller bare noen få som rullerer? 

Er du fornøyd? 

Anonymkode: 5d5e2...642

[FjellOgDalar]

Ønsker svar fra de som bor eller har bodd i det. Svar på det du vil. 

Svar:
Flyttet ut av bemannet bolig for 13 år siden.

 

Hvordan fungerer det hos deg? 

Svar:
Dessverre var det ikke så gunstig for akkurat meg i lengden. Var stort sett ganske syke folk som bodde der, i tillegg til mye utagerende rusbruk. Jeg følte ikke at det var så mye hjelp der til å jobbe med ting, og mangelen på "normalitet" rundt meg trykket meg ned. Jeg begynte selv å drikke...

Hvor ofte er ansatte inne hos deg? 

Svar:
Det varierte litt etter behov. Man hadde en obligatorisk oppsatt ukesamtale, men det var ikke noe krav om at den skulle tas i leiligheten. Leiligheten var ellers ens private sfære - man kunne "gjre hva man ville" der. Ellers var det en fellesleilighet i den ene blokka, der man kunne treffe andre beboere, ta seg en kaffe, se på TV o.l. Jeg personlig hadde litt hjelp med husarbeid. Personalet kunne ellers låse seg inn om de ble bekymret - eks om man ikke svarte på telefonen som avtalt, ikke åpnet om de ringte på o.l. 

Man fikk og hjelp til koordinering av tjenester, følge til behandler og deltakelse i ansvarsgruppemøter ved behov. I prinsippet i alle fall. Men dessverre syntes jeg ikke dette fungerte så godt som det burde, fordi de hadde en tendens til å dytte på ansvar. Var også stadig vekk omorganiseringer i personalgruppen, måter å jobbe på osv. Og jeg hadde inntrykk av at de tenkte mer på hva som var gunstig for personalet enn beboerne. I starten hadde man sekundær og primærkontakt, og de gikk de tilbake igjen etter å vært igjennom en del andre merkelige løsninger. 

Hvorfor bor du der? 

Svar:
Fordi jeg strevde med ganske mye, ikke hadde anledning til å kjøpe meg bolig, og ikke kunne leid hvor som helst pga. det jeg slet med. Jeg trengte personale som kunne følge opp, at disse oppgavene ikke falt på pårørende. 

Har de bil så dere kan kjøre i butikk eller gjøre ting sammen? 

Svar:
I starten hadde vi det, men etter hvert ble det for dyrt for kommunen. 

Har du kjøpt eller leier du? Pris? 

Svar:
På den tida betalte jeg 7,5K, men det ligger på 11-12 nå for leilighet på 55-60kvm. 

Hvor mange andre bor der og hvor mange ansatte er på jobb samtidig? 

Svar:
Dette varierer mye fra bolig til bolig. Der jeg  bodde var det et ganske stort fellesskap, to blokker på hhv. tre og fire etasjer. Mener det var noen og 20 leiligheter, men husker ikke helt. Jeg husker heller ikke eksakt antall ansatte, men det var en god del. Antall på vakt kunne variere fra fire til åtte ish. Var litt ulike perioder mulighet for å kontakte nattevakt et annet sted på telefon (kun telefonkontakt) og hvilende nattevakt som også bare tok telefonsamtaler. 

Er det mye utskifting av ansatte og nye ansatte å forholde seg til hele tiden eller bare noen få som rullerer? 

Svar:
Dessverre ja. Noen var der over tid, men det var og mange som sluttet. 

 

Er du fornøyd? 

Nei, jeg fikk nok og kom heldigvis til en ordning som gjorde at jeg fikk kjøpt meg bolig. Det fungerte MYE bedre å ha oppfølging fra kommunens oppfølgingstjeneste. Adskillig mer stabilt og forutsigbart. De tok også det koordinatoransvaret de SKAL ha. Dessuten var det for meg godt å slippe så mye sykdom og styr rundt meg. Generelt har jeg mer tro på å spre folk rundt enn å lage større bofellesskap der man samler mange ganske dårlige mennesker. Det blir fort miniinstitusjoner og en dynamikk som blir mer destruktiv enn oppbyggelig. Men det er meg. For andre kan det helt sikkert fungere, og boliger er ulikt organisert.