Frykt for at noe er fysisk galt når det er psykisk og følelsen av å ikke klare mer (en rotete tråd om stress og uro)

[Sokk]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (1 time siden):

Jeg bekymrer meg fortsatt. Har jo kontaktet fastlegen, men ikke fått svar enda. Vet jo ikke om han kommer til å svare i kveld eller ikke, men vurderer egentlig litt å kontakte legevakten. Selv om jeg jo også forsøker overbevise meg selv om at dette er psykisk. Så hvis jeg hadde ringt legevakten så hadde jeg sikkert sagt noe sånt som: "Hei, jeg er litt bekymret for at jeg har fått blodpropp igjen selvom jeg bruker blodfortynnende fordi jeg føler jeg ikke får pustet ordentlig men siden det ikke forverres når jeg er i aktivitet så er det vel sikkert mest sannsynlig bare psykisk siden jeg også sliter en del med stress og uro så det er det vel mer en subjektiv følelse av å ikke få pustet ordentlig og ikke noe fysisk galt?". Og da hadde jeg sikkert bare fått til svar at det sikkert er sånn det henger sammen og at jeg ikke trenger noen undersøkelse.

Så det er vel ikke så mye vits å ringe sånn egentlig? Eller hva tenker dere?

Hvis du fortsatt er bekymret for blodpropp og det kjennes likt ut som da du hadde blodpropp tenker jeg det er innafor å ringe. Det er sikkert ulike meninger om dette, men det er lov å ringe selv om det skulle vise seg å være ufarlig!

Jeg ville bare fortalt om symptomene og at det kjennes likt ut som sist og deretter svart på spørsmålene, uten å begynne å bable om psyken din i første setning. 

[𝚂 𝚔 𝚢]

Sokk skrev (1 minutt siden):

Hvis du fortsatt er bekymret for blodpropp og det kjennes likt ut som da du hadde blodpropp tenker jeg det er innafor å ringe. Det er sikkert ulike meninger om dette, men det er lov å ringe selv om det skulle vise seg å være ufarlig!

Jeg ville bare fortalt om symptomene og at det kjennes likt ut som sist og deretter svart på spørsmålene, uten å begynne å bable om psyken din i første setning. 

Det er jo en stund siden jeg hadde blodpropp så jeg er ikke helt sikker på at det er helt likt som da. Men jeg føler kanskje at det var likt sånn det var i starten da jeg først ble dårlig. En annen ting som sikkert er relevant å nevne er at pusten da ble verre når jeg var i aktivitet da jeg hadde blodpropp og nå er det bare det samme eller litt bedre. Jeg gikk jo med det en stund fordi jeg var nervøs for å dra til fastlegen, så når det hadde gått 1-2 uker så ble jeg helt utslitt bare av å gå på flatt gulv fra stua til badet, og jeg tror også andre kunne høre pusten min da, at den var anstrengt og jeg følte jeg ikke hadde nok luft til å prate ordentlig. En annen ting er jo at jeg har flere symptomer nå som jeg ikke hadde da, da den ekle smaken i munnen og ubehag i brystet. 

Hvorfor ville du ikke sagt det om psyken/stress og uro? Jeg tenkte bare at det ville være best å legge alle kortene på bordet med en gang, føler det ville vært så dumt å komme dit og ta opp tid også viser det seg bare å være uro og stress. Jeg har også tidligere vært på legevakten pga psyken (da selvmordstanker), så de ville jo sikkert ganske kjapt spørre om det uansett? Det sitter egentlig langt inne å ringe legevakten altså, men bekymringen er også litt sterk. Så hadde sikkert vært fint å fått utelukket noe fysisk, selv om det beste jo hadde vært å dra til fastlegen på mandag.

[AnonymBruker]

Ta en tlf til legevakten og forklar deg/utdyp.

Anonymkode: 81993...ec6

[𝚂 𝚔 𝚢]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ta en tlf til legevakten og forklar deg/utdyp.

Anonymkode: 81993...ec6

Ja, jeg vurderer det. Men tenker jo at det beste er å kontakte fastlegen på mandag også er jeg bare litt nervøs for at hvis jeg ringer legevakten at hvis de sier at jeg skal komme dit og jeg blir undersøkt og det viser seg at det bare er uro og stress så vil det påvirke synet deres neste gang jeg eventuelt ringer dit og at de da tenker at det bare er psykisk igjen. Jeg er jo bekymret for at det er noe fysisk galt nå, men tror nok sjansene er større for at det er psykisk?

[Sokk]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (12 minutter siden):

Hvorfor ville du ikke sagt det om psyken/stress og uro?

Jeg synes absolutt du skal nevne dette med stress/uro når du forteller om symptomene dine.

Det beste er om du forteller så godt du kan om hva du opplever, uten å unnskylde deg i andre halvdel av setningen, eller å si ting som «men det er sikkert bare psykisk». Det kan hende dette skyldes din psykiske lidelse, men det er viktig å ikke avfeie alle symptomer med at «det er psykisk» før du har fått en vurdering av det. Jeg synes absolutt ikke du skal holde noe skjult, men du trenger ikke presentere din egen analyse av problemstillingen hvor du samtidig avfeier deg selv.

Hvis de sier på telefon at du skal komme inn, så har du selvsagt «lov» til å dra dit og du sløser ikke bort noens tid selv om det skulle vise seg å være noe ufarlig. 

[AnonymBruker]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (8 minutter siden):

Ja, jeg vurderer det. Men tenker jo at det beste er å kontakte fastlegen på mandag også er jeg bare litt nervøs for at hvis jeg ringer legevakten at hvis de sier at jeg skal komme dit og jeg blir undersøkt og det viser seg at det bare er uro og stress så vil det påvirke synet deres neste gang jeg eventuelt ringer dit og at de da tenker at det bare er psykisk igjen. Jeg er jo bekymret for at det er noe fysisk galt nå, men tror nok sjansene er større for at det er psykisk?

Jeg ville ringt. Dette stresser deg enormt virker det som.

Anonymkode: 81993...ec6

[Sokk]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (9 minutter siden):

Jeg er jo bekymret for at det er noe fysisk galt nå

Der har du svaret ditt. 

[𝚂 𝚔 𝚢]

Sokk skrev (4 minutter siden):

Jeg synes absolutt du skal nevne dette med stress/uro når du forteller om symptomene dine.

Det beste er om du forteller så godt du kan om hva du opplever, uten å unnskylde deg i andre halvdel av setningen, eller å si ting som «men det er sikkert bare psykisk». Det kan hende dette skyldes din psykiske lidelse, men det er viktig å ikke avfeie alle symptomer med at «det er psykisk» før du har fått en vurdering av det. Jeg synes absolutt ikke du skal holde noe skjult, men du trenger ikke presentere din egen analyse av problemstillingen hvor du samtidig avfeier deg selv.

Hvis de sier på telefon at du skal komme inn, så har du selvsagt «lov» til å dra dit og du sløser ikke bort noens tid selv om det skulle vise seg å være noe ufarlig. 

Åja, takk for forklaring. Jeg er nok veldig sånn som person at jeg jeg avfeier ting fordi det er lettere å gjøre det selv enn at noen gjør det mot en, men hvis jeg ringer skal jeg forsøke ikke gjøre det. Men da er det beste altså bare si kort: "Hei, jeg er bekymret for blodpropp igjen selv om jeg bruker blodfortynnende fordi jeg har en følelse av at jeg ikke får pustet ordentlig, så ville bare ringe å høre". Også nevner jeg resten av symptomene jeg har når vedkommende spør? Beklager at jeg spør sånn, er bare veldig nervøs.

[Sokk]

𝚂 𝚔 𝚢 skrev (1 minutt siden):

Åja, takk for forklaring. Jeg er nok veldig sånn som person at jeg jeg avfeier ting fordi det er lettere å gjøre det selv enn at noen gjør det mot en, men hvis jeg ringer skal jeg forsøke ikke gjøre det. Men da er det beste altså bare si kort: "Hei, jeg er bekymret for blodpropp igjen selv om jeg bruker blodfortynnende fordi jeg har en følelse av at jeg ikke får pustet ordentlig, så ville bare ringe å høre". Også nevner jeg resten av symptomene jeg har når vedkommende spør? Beklager at jeg spør sånn, er bare veldig nervøs.

Ja, det fungerer nok 😊 De pleier å være veldig greie og flinke de som tar telefonen.