Bør vi som har diagnoser egentlig date, eller bør heller bare lære å være alene for alltid?

[AnonymBruker]

Altså jeg spør, fordi etter at mitt forrige lange forhold tok slutt, (vært sammen i over 20 år). Har jeg vært litt på utkikk etter kjæreste. Stortsett på apper, fordi jeg ikke har store sosiale sirkler. 

Vært singel i 3 år og hatt litt ulike opplevelser. 

Så er det, når skal man si det? 

Har jo fått tips om begge deler. 

Si det med en gang, så vet de, og føler seg ikke lurt. Si det senere når forholdet begynner å bli mer alvorlig. Ikke si det i det heletatt. 

En jeg valgte å si det til med en gang, sa til meg at han ikke er interessert i folk som har psykiatrisk diagnose og slettet meg tvert. 

Så har jeg vært på en måte på utkikk etter noen som ikke er helt A4, men endte opp med å bli kjent med en håndfull menn som ikke var helt snille. 

Så ble jeg kjent med noen, vi hadde det kjempe fint trodde jeg. Hadde daglig telefon kontakt (han ringte meg)og treffes et par dager i uken. Han likte meg godt, kalte meg sin kjæreste, men til slutt sa, at han ikke så det som langsiktig fordi jeg har for mye bagasje:-/Men som venn ville han gjerne ha meg. 

Nå traff jeg en veldig fin fyr, men veldig A4. Så mine tanker blir automatisk han kommer ikke til å være interessert hvis han lærer om min bagasje. 

Samtidig har jeg en av de ikke A4 exene som stadig prøver å få meg tilbake. Men der kan jeg ikke gå. 

Mitt problem blir da at jeg trenger en snill ikke A4 mann, som tåler at jeg ikke er perfekt. Har mannen et liv med alt på stell føler jeg at jeg må rygge vekk, han vil sannsynligvis  ha et enkelt liv. 

Merkelig nok sa min ex mann at han likte meg godt fordi jeg er enkel å leve med, så til tross for diagnose er jeg ikke så vanskelig. 

Virker som et litt håpløst prosjekt.

Anonymkode: 5213a...a9e

[krøll9]

Skjønner godt hva du mener. Dersom man ikke merker noe til dine problemer før du selv sier noe, så ikke si noe? Du kan jo heller vurdere det dersom det planlegges skritt som å flytte sammen, få barn, kjøpe hus e.l. Strengt talt har du ikke lurt dem i noe som helst med mindre dere binder dere til hverandre på et eller annet juridisk eller økonomisk vis. Med eller uten diagnose på papiret så står en kjæreste fritt til å fortsette eller ikke fortsette et forhold når som helst. Dine helseopplysninger er din privatsak. 

Jeg har stort sett alltid plumpet uti med min diagnose så fort jeg har møtt noen og det kommer av at jeg alltid er i en fase med munndiaré og veldig på søken etter genuin og intens kontakt når jeg først er på dater'n 😆 Sikkert lurt å la være. 

Endret 51 minutter siden av krøll9

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (3 minutter siden):

Skjønner godt hva du mener. Dersom man ikke merker noe til dine problemer før du selv sier noe, så ikke si noe? Du kan jo heller vurdere det dersom det planlegges skritt som å flytte sammen, få barn, kjøpe hus e.l. Strengt talt har du ikke lurt dem i noe som helst med mindre dere binder dere til hverandre på et eller annet juridisk eller økonomisk vis. Med eller uten diagnose på papiret så står en kjæreste fritt til å fortsette eller ikke fortsette et forhold når som helst. Dine helseopplysninger er din privatsak. 

Jeg har stort sett alltid plumpet uti med min diagnose så fort jeg har møtt noen og det kommer av at jeg alltid er i en fase med munndiaré og veldig på søken etter genuin og intens kontakt når jeg først er på dater'n 😆 Sikkert lurt å la være. 

Jeg lider dessverre også av sånn munndiare noen ganger, ellers så skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så viktig om jeg har diagnose eller ikke og sier det rett ut. Men tydeligvis er det viktig for mange. 

De kan anklage meg senere for å ha kastet bort tiden dems. 

Anonymkode: 5213a...a9e

[krøll9]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg lider dessverre også av sånn munndiare noen ganger, ellers så skjønner jeg ikke hvorfor det skal være så viktig om jeg har diagnose eller ikke og sier det rett ut. Men tydeligvis er det viktig for mange. 

De kan anklage meg senere for å ha kastet bort tiden dems. 

Anonymkode: 5213a...a9e

Det kan høres skummelt ut for mange som aldri har hatt noen psykisk lidelse ila sine liv å høre at du har en diagnose. Hvis du/vi slutter å fortelle om den så kanskje de vurderer forholdet ut fra hva det virkelig består i også hvordan du er som menneske over tid heller enn informasjon om hva som står i din helsejournal. 

Har noen sagt dette til deg eller er det bare en frykt? Og hvor mye preger diagnosen deg som menneske og i hverdagen? Hvor mye har diagnosen å si for andre mennesker i ditt nettverk? Det burde spille en rolle også. 

[AnonymBruker]

krøll9 skrev (3 minutter siden):

Det kan høres skummelt ut for mange som aldri har hatt noen psykisk lidelse ila sine liv å høre at du har en diagnose. Hvis du/vi slutter å fortelle om den så kanskje de vurderer forholdet ut fra hva det virkelig består i også hvordan du er som menneske over tid heller enn informasjon om hva som står i din helsejournal. 

Har noen sagt dette til deg eller er det bare en frykt? Og hvor mye preger diagnosen deg som menneske og i hverdagen? Hvor mye har diagnosen å si for andre mennesker i ditt nettverk? Det burde spille en rolle også. 

Diagnosen preger meg lite. Tror jeg hadde vært mindre deprimert om jeg hadde noen å dele livet med. 

Noen ganger har jeg behov for å snakke med noen av og til får jeg angst over små ting, men går rimelig fort over. Men noen kan jo stusse på hvorfor får du angst av dette liksom? Krisemaksimering heter det vel. 

Hvordan slutter jeg å krisemaksmere?

Anonymkode: 5213a...a9e

[Glitter]

Det er noe jeg har tenkt på. Hvordan forklare at jeg har shizoaffektiv lidelse. Uten å deretter bli dumpa. 

[Drømmeautomat]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Merkelig nok sa min ex mann at han likte meg godt fordi jeg er enkel å leve med, så til tross for diagnose er jeg ikke så vanskelig.

Her tror jeg du har svaret. Hvilke diagnoser du har sier ikke nødvendigvis noe om hvor god partner du er. Ikke stress med å si det tidlig, la heller den du dater få oppleve hvordan du er over tid.

Selv forteller jeg om min bipolar II dersom kvinna først forteller om en diagnose, stort sett ikke ellers. Enkelte jeg har datet har ramset opp de psykiatriske diagnosene de har på første date, som om det er en viktig del av identiteten deres og/eller som om alt må på bordet med én gang. Det har jeg syntes har vært litt påfallende.