Er det vits i å søke erstatning for mobbing og seksuell trakassering av medelever på skolen som har ført til c-ptsd og et ekstra vanskelig liv (lenge siden)?

[AnonymBruker]

ISW skrev (19 timer siden):

Jeg støtter Froskens svar 100% her.

Uten at jeg skal prøve å påberope meg så mye annen kompetanse her enn at jeg har opplevd akkurat det samme selv, så tenker jeg følgende:

a) Sjansen for at du vinner fram er minimal når du mangler konkret dokumentasjon og det er et forhold som fant sted for så lenge siden at det ytterligere svekker muligheten.

b) Prosessen i seg selv, og det sannsynlige resultatet, blir lett en enorm belastning for deg.

Jeg har generelt lite tro på at å grave dette opp igjen gjør deg bedre. Jeg fant mye motivasjon i å leve et så normalt liv som mulig og heller vise mine omgivelser at jeg kunne klare meg og lykkes i livet til tross for mine tidligere opplevelser. Jeg ser absolutt ingen grunn til å dvele ved det som skjedde, men det er klart at jeg koser meg f.eks. da en ikke navngitt person fra barndommen min med litt for pen kjendiskone hadde milliongjeld til kemneren. Skadefryd er den beste fryd.

Ja, det er nok sikkert sant. 

Bare ekstremt urettferdig, som det ble sagt tidligere er det mange som har opplevd lignende. Smerten henger (kanskje) med noen, mer enn det gjør andre, men livet er urettferdig. Noen av oss har blitt mer eller mindre samfunnstapere på grunn av slike saker antar jeg, og andre henger i og det finnes ingen rettferdighet. Bare slikk sårene og få en diagnose, gå i terapi - hele belastningen er din. De som mobbet og lærere/ rektorer som ikke gjorde noe, de får gå fri, sannsynligvis lever et godt liv uten samvittighetskvaler.

Kan jo være nyttig for sinnet å begynne å tro på himmel og helvete. 

Anonymkode: 30083...547