Angst og eksponering, hvordan skal jeg gå frem?

[AnonymBruker]

Har begynt i traumebehandling og holder på med eksponering. Har kompleks ptsd og strever voldsomt med triggere av lyd, bor i blokk og sliter veldig med lyder fra naboene, helt hverdagslige lyder trigger meg enormt så jeg pleier stort sett å gå med ørepropper. I helgen har jeg jobbet med å ikke bruke dem og stå i lydene. Bruker grunningsøvelser for her og nå. Det gikk bra vil jeg si! Klarte å lese og hvile litt selv om jeg hørte både snakking og musikk, føltes bra! Ville gjøre det samme i dag, men i dag er jeg veldig sliten i hodet og orket ikke. Er det greit? Vet ikke hvor mye jeg skal presse meg, angsten sitter så dypt i meg, er det lov å bruke tid på dette og ta pauser innimellom? 

Strever også veldig med å føle meg fanget i situasjoner, så det å reise med kollektiv transport er veldig utfordrende. I går tok jeg t-banen til den andre siden av byen, tok 1 time. I dag har jeg tatt båt rundt øynene rundt Oslo og t-banen hjem. Er veldig sliten nå. Føler jeg bør ta t-banen i morgen også, men kroppen og hodet sier nei - men jeg vet jeg får mestringsfølelse hvis jeg klarer det. Noen som har noen kloke ord om hvordan jeg bør gå frem? Skal selvfølgelig snakke med behandler men det er en stund til neste time. 

Anonymkode: 9575c...43d

[AnonymBruker]

Eksponering hjelper bare hvis du sitter igjen med en positiv erfaring og en følelse av mestring. Pusher du for mye og det blir negativ erfaring så er jo sjansen at du bare bekrefter angsten og blir verre igjen.

Anonymkode: 03b8c...b96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har begynt i traumebehandling og holder på med eksponering. Har kompleks ptsd og strever voldsomt med triggere av lyd, bor i blokk og sliter veldig med lyder fra naboene, helt hverdagslige lyder trigger meg enormt så jeg pleier stort sett å gå med ørepropper. I helgen har jeg jobbet med å ikke bruke dem og stå i lydene. Bruker grunningsøvelser for her og nå. Det gikk bra vil jeg si! Klarte å lese og hvile litt selv om jeg hørte både snakking og musikk, føltes bra! Ville gjøre det samme i dag, men i dag er jeg veldig sliten i hodet og orket ikke. Er det greit? Vet ikke hvor mye jeg skal presse meg, angsten sitter så dypt i meg, er det lov å bruke tid på dette og ta pauser innimellom? 

Strever også veldig med å føle meg fanget i situasjoner, så det å reise med kollektiv transport er veldig utfordrende. I går tok jeg t-banen til den andre siden av byen, tok 1 time. I dag har jeg tatt båt rundt øynene rundt Oslo og t-banen hjem. Er veldig sliten nå. Føler jeg bør ta t-banen i morgen også, men kroppen og hodet sier nei - men jeg vet jeg får mestringsfølelse hvis jeg klarer det. Noen som har noen kloke ord om hvordan jeg bør gå frem? Skal selvfølgelig snakke med behandler men det er en stund til neste time. 

Anonymkode: 9575c...43d

Kan ikke så mye om det, men tror at det å pushe seg på den måten ikke er måten å gå frem på i hvertfall. Så klart skal du bruke tid på det. Vent med eksponeringen til du har en plan sammen med behandler, og kjenner grensene dine bedre. 

Anonymkode: e1a59...d9d

[nachnoo]

Eksponering skal gjøres slik:

Lag deg en angstskala fra 0-10 der 0 er ingen angst og 10 den aller verste angst du kan tenke deg. Ve 7 angst er behovet for å rømme/trekke seg unna svært stort.

Finn en situasjon som gir deg 3-4 i angst. Eksponer deg for denne gjentatte ganger til den knapt fremkaller angst 0-1. Nå er du klar til å finne nye situasjoner som NÅ gir deg 3-4. Gjenta dette som i forrige eksempel. Til slutt vil du klare det som i starten ga deg 7-8 i angst.

De situasjoner som ga 9-10 i starten kan du kanskje klare deg uten?

[XbellaX]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har begynt i traumebehandling og holder på med eksponering. Har kompleks ptsd og strever voldsomt med triggere av lyd, bor i blokk og sliter veldig med lyder fra naboene, helt hverdagslige lyder trigger meg enormt så jeg pleier stort sett å gå med ørepropper. I helgen har jeg jobbet med å ikke bruke dem og stå i lydene. Bruker grunningsøvelser for her og nå. Det gikk bra vil jeg si! Klarte å lese og hvile litt selv om jeg hørte både snakking og musikk, føltes bra! Ville gjøre det samme i dag, men i dag er jeg veldig sliten i hodet og orket ikke. Er det greit? Vet ikke hvor mye jeg skal presse meg, angsten sitter så dypt i meg, er det lov å bruke tid på dette og ta pauser innimellom? 

Strever også veldig med å føle meg fanget i situasjoner, så det å reise med kollektiv transport er veldig utfordrende. I går tok jeg t-banen til den andre siden av byen, tok 1 time. I dag har jeg tatt båt rundt øynene rundt Oslo og t-banen hjem. Er veldig sliten nå. Føler jeg bør ta t-banen i morgen også, men kroppen og hodet sier nei - men jeg vet jeg får mestringsfølelse hvis jeg klarer det. Noen som har noen kloke ord om hvordan jeg bør gå frem? Skal selvfølgelig snakke med behandler men det er en stund til neste time. 

Anonymkode: 9575c...43d

I tillegg til det Nachnoo skriver, - lag deg en terapidagbok slik at du kan skrive litt hvordan du jobber når du er hjemme. Ta den gjerne med i terapien og bruk den aktivt i timene. Det viktigste arbeidet du gjør er tiden _mellom_ timene. Det er enklere for behandleren din å veilede deg når hen vet mer (konkret) om hvordan du jobber. Det kommer dager hvor du vil kjenne på at du ikke får til noe som helst. Når du skriver litt om ting du er fornøyd med underveis, noe du synes er kult å ha fått til (slik du gjør i innlegget ditt her) så kan det hjelpe når mørket river. 

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 

I går tok jeg t-banen til den andre siden av byen, tok 1 time. I dag har jeg tatt båt rundt øynene rundt Oslo og t-banen hjem. Er veldig sliten nå.

Jeg synes du skal gi deg selv et omsorgsfullt og støttende klapp på skulderen.

 

Jeg har erfart at min egen toleranse (eller grense for å reagere) på triggere, er mye lavere når jeg er sliten/trøtt enn om jeg er uthvilt. Om du først har hatt en helg med eksponering av lyder i egen leilighet og deretter reist med kollektivtransport, er det helt forståelig om du nå må samle krefter.

 

Jeg er sikker på at du merker forskjell på om det er kroppen som roper nei pga. slitenhet eller angsten som roper nei pga. trigger-vil-ikke.

[AnonymBruker]

Takk for svar, særlig nachnoo og Eva Sofie. I dag kjenner jeg veldig tydelig at jeg har gått for hardt ut og kroppen reagerer med smerter og utmattelse. 

Jeg må justere dette. Jeg har angrepet noe av det som er aller mest triggende, og skal nedjustere til utfordringer som ligger lavere på angstskalaen. Da vil jeg bygge mestring. Og nachnoo, takk for at du sier at jeg ikke trenger å utfordre det som ligger på 9-10. Verden ble farlig for meg når jeg følte at jeg måtte angripe alt. Så i dag nøyer jeg med å kanskje tåle litt lyder fra naboene. Og Eva Sofie, du har helt rett i hva som er angst for eksponering og når kroppen sier fra at nå er det nok. I dag er det nok og jeg tar en dag hvor jeg skjermer meg fra inntrykk. Og venter til jeg er klar igjen, med mer overkommelige utfordringer, og en vennlig innstilling til meg selv. 

Anonymkode: 9575c...43d

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (På 27.1.2026 den 8.52):

Takk for svar, særlig nachnoo og Eva Sofie. I dag kjenner jeg veldig tydelig at jeg har gått for hardt ut og kroppen reagerer med smerter og utmattelse. 

Jeg må justere dette. Jeg har angrepet noe av det som er aller mest triggende, og skal nedjustere til utfordringer som ligger lavere på angstskalaen. Da vil jeg bygge mestring.

Jeg tenker at @XbellaX kom med et svært klokt råd for å holde oversikt over egen fremgang i terapien. Det er ikke synlig  i starten av et terapiforløp, men etter en liten stund vil du se at det er en fordel å ha en liten oversikt i form av notater e.l. over egen fremgang.

 

F.eks. notater over angstskala på aktuell aktivitet, stikkord over hva du mestret, hva som ble vanskelig. Gjerne også noen refleksjoner om forbedringspunkter/evaluering av deg selv.

[AnonymBruker]

Eva Sofie skrev (1 time siden):

Jeg tenker at @XbellaX kom med et svært klokt råd for å holde oversikt over egen fremgang i terapien. Det er ikke synlig  i starten av et terapiforløp, men etter en liten stund vil du se at det er en fordel å ha en liten oversikt i form av notater e.l. over egen fremgang.

 

F.eks. notater over angstskala på aktuell aktivitet, stikkord over hva du mestret, hva som ble vanskelig. Gjerne også noen refleksjoner om forbedringspunkter/evaluering av deg selv.

Dette er et kjempegodt innspill, det skal jeg begynne med! 

Anonymkode: 9575c...43d