Å bli konstant påminnt om at én har utfodringer

[AnonymBruker]

Jeg følte meg frisk igjen når jeg fikk mer avstand til behandler. Syns egentlig alt ble problematisert...  

Det får meg til å tenke på, at for meg iallefall er det skadelig å være i en situasjon der jeg skal problematiseres og der sykdomstegn blir konstant under lupen. Der jeg blir stadig påminnt om at " jeg har jo ekstra utfordringer". Blir bare sykere av sånt. I stedet for "dette fikser du". "Du er flink", "det går nok bra". Var mer av " oh men det blir vanskelig for deg", " det er nok ikke bra for deg nå" "du bør heller.." " du har jo utfordringer" " du må huske at du har én svakhet" "dette tar tid". Altså er det rart at folk blir syke over lang tid når de får slikt på ukentlig basis? Personlig virker det sånn inn på meg at jeg tenker negativt og tenker mer og mer på problemer og mindre på at jeg klarer å fikse noe som helst. 

Jeg sa i fra mange ganger, endret seg marginalt. 

Føles nesten som et spindelvev man har satt seg fast i. Der ting istedet for å bli bedre blir bare verre. 

For meg er det viktig å kunne komme ut fra sånn negativ tenkning. Uhyre vanskelig hvis jeg skal fokusere på problemer. Til slutt blir man jo bare et stort uløselig problem. 

Noen andre som har følt på dette?

Anonymkode: 43f8d...74e

[stjernestøv]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Jeg følte meg frisk igjen når jeg fikk mer avstand til behandler. Syns egentlig alt ble problematisert...  

Det får meg til å tenke på, at for meg iallefall er det skadelig å være i en situasjon der jeg skal problematiseres og der sykdomstegn blir konstant under lupen. Der jeg blir stadig påminnt om at " jeg har jo ekstra utfordringer". Blir bare sykere av sånt. I stedet for "dette fikser du". "Du er flink", "det går nok bra". Var mer av " oh men det blir vanskelig for deg", " det er nok ikke bra for deg nå" "du bør heller.." " du har jo utfordringer" " du må huske at du har én svakhet" "dette tar tid". Altså er det rart at folk blir syke over lang tid når de får slikt på ukentlig basis? Personlig virker det sånn inn på meg at jeg tenker negativt og tenker mer og mer på problemer og mindre på at jeg klarer å fikse noe som helst. 

Jeg sa i fra mange ganger, endret seg marginalt. 

Føles nesten som et spindelvev man har satt seg fast i. Der ting istedet for å bli bedre blir bare verre. 

For meg er det viktig å kunne komme ut fra sånn negativ tenkning. Uhyre vanskelig hvis jeg skal fokusere på problemer. Til slutt blir man jo bare et stort uløselig problem. 

Noen andre som har følt på dette?

Anonymkode: 43f8d...74e

selv om jeg føler jeg har fått til lite så har alltid psykiatrien minnet meg om ting jeg har fått til og oppmuntret meg, så hos meg har det vel vært omvendt. Men de har minnet meg på om at jeg har diagnoser som gjør ting vanskelig, det er jeg jo klar over og.