Hvordan kan tilknytningsvansker hos pasient vise seg i praksis i behandling hos terapeut?

[munchin]

Har du noen eksempler? @nachnoo

[munchin]

Noen med tilknytningsvansker som barn som vil fortelle hvordan det arter seg hos deg som voksen?

[AnonymBruker]

munchin skrev (12 timer siden):

Noen med tilknytningsvansker som barn som vil fortelle hvordan det arter seg hos deg som voksen?

Jeg erfarte at voksne ikke kunne regnes med for emosjonell, psykisk og delvis fysisk støtte. Resultat: Jeg holdt mye for meg selv.

 

Det som definitivt har vært mest å jobbe med, har vært at jo mer jeg strever (og egentlig trenger hjelp), jo mer trekker jeg meg unna/inn i meg selv. Nå klarer jeg takket være støtte fra terapeut, å ikke trekke meg unna.

 

E.S.

Anonymkode: acf7d...54a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg erfarte at voksne ikke kunne regnes med for emosjonell, psykisk og delvis fysisk støtte. Resultat: Jeg holdt mye for meg selv.

 

Det som definitivt har vært mest å jobbe med, har vært at jo mer jeg strever (og egentlig trenger hjelp), jo mer trekker jeg meg unna/inn i meg selv. Nå klarer jeg takket være støtte fra terapeut, å ikke trekke meg unna.

 

E.S.

Anonymkode: acf7d...54a

Takk for svar. Jeg har hatt mye angst i barneårene, livredd for å være i fokus, jeg skjønner mer av hvorfor nå.

Anonymkode: 6fa3a...65e

[nachnoo]

Om en psykoterapi skal bli god og vellykket, er det nødvendig at pasient og behandler til en viss grad knytter seg til hverandre. Med det mener jeg at de stoler på hverandre, at pasienten har en klar følelse av at behandler vil ham vel, tt det er trygt å komme med de mest personlige og intime betroelser osv.

Ved tilknytningsvansker, kan dette ta langt tid å etablere, og hos noen lar det seg ikke helt etablere.

[AnonymBruker]

nachnoo skrev (24 minutter siden):

Om en psykoterapi skal bli god og vellykket, er det nødvendig at pasient og behandler til en viss grad knytter seg til hverandre. Med det mener jeg at de stoler på hverandre, at pasienten har en klar følelse av at behandler vil ham vel, tt det er trygt å komme med de mest personlige og intime betroelser osv.

Ved tilknytningsvansker, kan dette ta langt tid å etablere, og hos noen lar det seg ikke helt etablere.

Når behandleren er avvisende betyr det at hen ikke liker pasienten?

Anonymkode: 04820...751

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Når behandleren er avvisende betyr det at hen ikke liker pasienten?

Anonymkode: 04820...751

Har du møtt en avvisende behandler?

Anonymkode: 6fa3a...65e

[munchin]

nachnoo skrev (48 minutter siden):

Om en psykoterapi skal bli god og vellykket, er det nødvendig at pasient og behandler til en viss grad knytter seg til hverandre. Med det mener jeg at de stoler på hverandre, at pasienten har en klar følelse av at behandler vil ham vel, tt det er trygt å komme med de mest personlige og intime betroelser osv.

Ved tilknytningsvansker, kan dette ta langt tid å etablere, og hos noen lar det seg ikke helt etablere.

Det innser jeg at jeg aldri har klart med noen av mine behandlere: det å betro behandler det mest personlige. Kan det ha å gjøre med min unnvikende pf.å gjøre?

[Eva Sofie]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Når behandleren er avvisende betyr det at hen ikke liker pasienten?

Anonymkode: 04820...751

Eller kan det være at pasienten/du oppfatter terapeutens grensesetting som avvisende? Om en selv er var for avvistning...

 

Om det er en adferd du oppfatter som avvisende, er det rimelig å se på den sammen med terapeuten i terapi - "jeg oppfatter at..." Det kan etter min erfaring oppklare mye og gjøre relasjonen sterkere.

[psykedeliker]

munchin skrev (På 1.2.2026 den 11.46):

Det innser jeg at jeg aldri har klart med noen av mine behandlere: det å betro behandler det mest personlige.

Jeg gjorde det én eneste gang, i et forsøk på å sette problematikken jeg gikk til behandling for inn et større perspektiv.. Da fikk jeg ingen respons, noe jeg tolket som at det var et ikke-tema. Dette var den tredje behandleren jeg gikk til uten at de grunnleggende premissene var avklart, så det ble mest grøtrundtgåing.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (4 timer siden):

Jeg gjorde det én eneste gang, i et forsøk på å sette problematikken jeg gikk til behandling for inn et større perspektiv.. Da fikk jeg ingen respons, noe jeg tolket som at det var et ikke-tema. Dette var den tredje behandleren jeg gikk til uten at de grunnleggende premissene var avklart, så det ble mest grøtrundtgåing.

Det må opplevdes vondt. Det å ikke få gehør for sine betroelser. 

Anonymkode: 6fa3a...65e

[psykedeliker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det må opplevdes vondt. Det å ikke få gehør for sine betroelser.

Å fokusere på følelser alene løser ingen problemer.

[AnonymBruker]

psykedeliker skrev (26 minutter siden):

Å fokusere på følelser alene løser ingen problemer.

Enig, man trenger verktøy.

Anonymkode: 6fa3a...65e