Når man "feiler livet" og selvdestruktive tanker kommer

[AnonymBruker]

For meg kommer de dypeste selvdestruktive tanker alltid som noe som medfølger det å ha feilet. Å se alle andre klare seg så mye bedre. Jeg har jo srevd og stått på hele livet, hvorfor må jeg ha det bare ekstra vanskelig hele tiden? Hvorfor er det så vanskelig å tenke som buddhist munk eller Jesus. Bare vandre rundt alene og " naken". I dag forventes det ca disse steg: innen 35 skal man være huseier og ha barn. Halv mill ekstra på konto innen 40. Stabil jobb livet ut, spart til pension i alle år...

Merker at jeg legger tydeligvis mye av min verdi i å klare meg selv, få ting til, og når jeg ikke gjør så ser jeg på meg selv som verdiløs, med skam og tankene kan gå raskt til suicidal idealisering. 

Føler meg også som en skammelig person generelt og har derfor kjipe tanker om meg selv som ødelegger det å kunne klare seg selv. 

Noen som kjenner seg igjen?  Har liksom tenkt på hvorfor det er slik, tenkt kanskje jeg må bare bli en naver fordi jeg ikke tåler skam og feiling, da vil jeg jo ikke leve mer, men å være på nav vil jo også forsterke følelsen av å ha feilet. Mulig det er mangelen på trygghet og ubetinget kjærlighet som gjør. 

 

Hadde jeg blitt gjenstand for rettsak hadde jeg sikkert gitt helt opp, men ser jo folk som har vært i fengsel mange ganger, som ikke gir opp og har er relativt godt liv. Så noen ganger tenker jeg det, er løsningen: havne i fengsel, fordi da har jeg sunket så lavt at jeg kan slappe av, kan slutte å prøve. Slippe det hele, føle meg fri fordi jeg blir straffet, da trenger jeg ikke straffe meg selv. Kanskje det er neste steg i livet, kanskje det vil få meg glad? 

Hva er beste vei videre når man har slike tankemønstre? 

Anonymkode: 7b861...7ad

[AnonymBruker]

Livet er urettferdig. Noen får mer enn andre på godt og vondt. Kjenner til folk i arbeid som lever gode liv og får drømmer oppfylt. Kjenner til folk i arbeid som strever for å klare arbeidet for å klare å brødfø seg selv. Kjenner til folk på trygd som strever med å holde hode over vannet. Kjenner til folk på trygd som får drømmer oppfylt fordi de ikke trenger å bruke energien sin på å arbeide. Det beste du kan gjøre for deg selv er akseptere at livet er urettferdig og at du ikke er alene. 

Anonymkode: dcb3e...5b4

[AnonymBruker]

Livet er så mye forskjellig. Tror du vil få det bedre hvis du fokuserer på hva du ønsker å fylle livet med fremfor å hige eter noen slags arbitrære "mål" som i det store hele ikke betyr så mye.

Anonymkode: 2be53...3b4