Å monitorere stemningsleiet

[Vendi]

Er det noe du som bipolar har for vane/uvane å gjøre? 

Jeg kan være fæl til å gjøre det. Jeg er var på antydninger til opp eller ned. Men ønsker å slutte med det, for det kan i grunnen være litt slitsomt! Det er forsåvidt tillært via psykoedukasjon å være oppmerksom, men det kan for mitt vedkommende bli litt for mye av det gode noen ganger, slik at jeg går og tolker små endringer. "Hmm... er det jeg kjenner nå begynnende tegn på en depressiv episode"? Og: "Hmm.. er jeg ikke litt høyere enn vanlig nå?" Det skjer på en måte på automatikk, men kan som jeg sa være litt slitsomt i blant. Som regel er det jo ikke noe heller, men bare normale svingninger som alle mennesker har.

[Glitter]

Ja har også den uvanen. Er litt vanskelig å gjøre noe med. Er rask til å bli fortvilt hvis jeg føler meg litt nede en dag. 

[ISW]

Det hele koker vel ned til at det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet.

Jeg er helt enig i at ved kroniske stemningslidelser, så er det hensiktsmessig å ta grep (snakke med lege eller behandler) dersom man opplever store endringer i stemningsleiet over tid, altså som kan tyde på at man er i en reell depressiv episode, evt (hypo-)mani, altså ved endringer som krever tiltak. 

Når det er sagt, så er jo dere med slike tilstander veldig sårbare ovenfor at stemningsleiet kan svinge noe mer enn det som er tilfellet for normalbefolkningen, uten at det nødvendigvis skyldes en begynnende depresjon eller (hypo-)mani. Jeg forstår jo at slike svingninger kan skape en del frykt for at man f.eks. har en begynnende reell depresjon, uten at det trenger å være tilfelle. Da blir det gjerne en slags overfokus på symptomene, akkurat som en med angst for edderkopper overvåker ethvert rom for om det er edderkopper der. Det er jo ikke nødvendig.

Kanskje det er greit å (gjerne i samråd med behandler) definere noen aksjonspunkter eller røde flagg, og om de oppstår (eksempelvis, uten at jeg vet om disse er relevante for dere: selvmordstanker, store endringer i søvn og apetitt, store endringer i energinivå/initiativ, osv) - hvor et brudd på en slags terskelverdi kan hjelpe og definere hvorvidt dette er normalt eller unormalt. Sett bort fra det, så ville jeg prøvd etter beste evne å la stemningsleiet være det det er. Men jeg forstår som sagt angsten for en ny depressiv episode.

[Vendi]

Glitter skrev (2 timer siden):

Ja har også den uvanen. Er litt vanskelig å gjøre noe med. Er rask til å bli fortvilt hvis jeg føler meg litt nede en dag. 

Samme her. Men jeg må prøve å tenke at medisinene beskytter meg, og at det derfor er lite trolig at det skal skje noe "stort". 

[Glitter]

Vendi skrev (4 minutter siden):

Samme her. Men jeg må prøve å tenke at medisinene beskytter meg, og at det derfor er lite trolig at det skal skje noe "stort". 

Sant. Får håpe de gjør det. 

[Vendi]

ISW skrev (40 minutter siden):

Det hele koker vel ned til at det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hodet.

Jeg er helt enig i at ved kroniske stemningslidelser, så er det hensiktsmessig å ta grep (snakke med lege eller behandler) dersom man opplever store endringer i stemningsleiet over tid, altså som kan tyde på at man er i en reell depressiv episode, evt (hypo-)mani, altså ved endringer som krever tiltak. 

Når det er sagt, så er jo dere med slike tilstander veldig sårbare ovenfor at stemningsleiet kan svinge noe mer enn det som er tilfellet for normalbefolkningen, uten at det nødvendigvis skyldes en begynnende depresjon eller (hypo-)mani. Jeg forstår jo at slike svingninger kan skape en del frykt for at man f.eks. har en begynnende reell depresjon, uten at det trenger å være tilfelle. Da blir det gjerne en slags overfokus på symptomene, akkurat som en med angst for edderkopper overvåker ethvert rom for om det er edderkopper der. Det er jo ikke nødvendig.

Kanskje det er greit å (gjerne i samråd med behandler) definere noen aksjonspunkter eller røde flagg, og om de oppstår (eksempelvis, uten at jeg vet om disse er relevante for dere: selvmordstanker, store endringer i søvn og apetitt, store endringer i energinivå/initiativ, osv) - hvor et brudd på en slags terskelverdi kan hjelpe og definere hvorvidt dette er normalt eller unormalt. Sett bort fra det, så ville jeg prøvd etter beste evne å la stemningsleiet være det det er. Men jeg forstår som sagt angsten for en ny depressiv episode.

Takk for langt og godt svar! Det høres fornuftig og riktig ut det du skriver 

Endret 9. februar av Vendi

[AnonymBruker]

Føler jeg overvåker alt. 

Nå er jeg generelt kåtere. Men føler meg hverken glad eller særlig energisk. Veldig lyst på sex, bryter kanskje noen indre grenser/ sperrer, er jeg manisk?

Anonymkode: b867a...199

[Vendi]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Føler jeg overvåker alt. 

Nå er jeg generelt kåtere. Men føler meg hverken glad eller særlig energisk. Veldig lyst på sex, bryter kanskje noen indre grenser/ sperrer, er jeg manisk?

Anonymkode: b867a...199

Tror ikke du er manisk, for det må gjerne flere symptomer til enn de du lister opp. Du skriver at du generelt er kåtere (altså at du pleier å være det til vanlig), og at du kanskje bryter noen sperrer. Det i seg selv tror jeg ikke tyder på mani. Men du kan jo høre med legen din og få denne til å vurdere deg. Da får du det beste svaret. 

Endret 9. februar av Vendi

[AnonymBruker]

Vendi skrev (30 minutter siden):

Tror ikke du er manisk, for det må gjerne flere symptomer til enn de du lister opp. Du skriver at du generelt er kåtere (altså at du pleier å være det til vanlig), og at du kanskje bryter noen sperrer. Det i seg selv tror jeg ikke tyder på mani. Men du kan jo høre med legen din og få denne til å vurdere deg. Da får du det beste svaret. 

Ja, vært kåt mye. Det er litt slitsomt til tider. Er liksom sånn at jeg vurderer sex med fremmede. 

Psykologen har satt likhetstegn mellom kåtskap og mani, så littegrann bekymret. Kan bli så kåt at jeg gjør ting jeg ikke normalt gjør, som å vurdere å ha sex med noen på nett dating. Men finnes jo de som gjør sånt uten å bli klassifisert syk. Jeg vet ikke. 

Anonymkode: b867a...199

[Vendi]

.

Endret 9. februar av Vendi

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ja, vært kåt mye. Det er litt slitsomt til tider. Er liksom sånn at jeg vurderer sex med fremmede. 

Psykologen har satt likhetstegn mellom kåtskap og mani, så littegrann bekymret. Kan bli så kåt at jeg gjør ting jeg ikke normalt gjør, som å vurdere å ha sex med noen på nett dating. Men finnes jo de som gjør sånt uten å bli klassifisert syk. Jeg vet ikke. 

Anonymkode: b867a...199

At du bare vurderer og ikke faktisk gjør det, ligner ikke mani. Ved mani er det ikke så lett å kontrollere lystene sine. Det klarer jo du. Og ja som du sier så er det mange som ligger rundt uten å være maniske eller syke. Du bare vurderer, ikke handler. Du har kontroll. 

Anonymkode: 1502d...a24

[𝚂 𝚔 𝚢]

Ja. Jeg kan kjenne meg igjen i dette. Jeg har spesielt en tendens til å bli redd for depresjon, også viser det seg stort sett at det bare er en eller flere dårlige dager. 

[stjernestøv]

Nei det følger jeg ikke med på, det er jo stort sett det samme hver dag og det må man leve med. Jaja men  

[krøll9]

Jeg har et skjema fra kurs som er ment for å gjøre nettopp dette. Hvorfor skulle det være så galt? Over tid, uker og måneder kan det være mulig å finne mønstre, analysere eventuelle sammenheng med hormonsvingninger (f.eks. syklus, p sprøyte o.l.), årstidsvariasjoner med mer. Selv når det ikke føres inn noen måneder så er det data i seg selv. Det betyr at jeg enten er for opptatt med andre ting eller at jeg ikke klarer å følge opp ting... det tar bare max fem minutter av dagen og jeg liker det. Men har ikke klart å komme i gang igjen siste året. Har bare noen begynnelsen av noen måneder, men har stort sett ikke ført inn noe som helst. Ikke så rart mtp at jeg har hatt en langvarig depresjon. 

Til gjengjeld førte jeg inn nesten hele 2024 og starten av 2025. 

Endret 9. februar av krøll9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

At du bare vurderer og ikke faktisk gjør det, ligner ikke mani. Ved mani er det ikke så lett å kontrollere lystene sine. Det klarer jo du. Og ja som du sier så er det mange som ligger rundt uten å være maniske eller syke. Du bare vurderer, ikke handler. Du har kontroll. 

Anonymkode: 1502d...a24

Ok, i tillegg har jeg en gammel symptom tilbake, som ødelegger for nattesøvnen. Det er at jeg tenker i panikk på noe viktig at "gisp" herregud, må huske det, og må huske det.... tenker alltid på slike ting jeg må gjøre akkurat når jeg skal sove. Er det relatert til mani? Eller noe annet?

Anonymkode: b867a...199